Adform Tracking Pixel

Våre seiere

Tror du at kampen for regnskogen er tapt? Tro om igjen! Mye går i riktig retning. Her er en liste til å bli glad av: Våre seiere gjennom snaut 30 år.

Flyfoto av regnskog med en elv som bukter seg gjennom

Det er veldig mye vi er stolte av å ha fått til. Vårt arbeid har:

  • beskyttet store regnskogsområder.
  • ført til fellende dommer for ulovlig hogst og korrupsjon.
  • gitt urfolk en talerstol i kampen for egne rettigheter. 
  • fått store palmeoljeselskaper til å love å stanse avskogingen.
  • fjernet mye regnskogsødeleggende palmeolje fra norske matvarer.

HER ER NOEN MILEPÆLER

Sting og høvding Raoni smiler til hverandre

Sikret land for indianere i Brasil

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal støtte for kravet om et eget territorium for kayapóindianerne i Brasil. Det internasjonale Regnskogfondet ble grunnlagt med nasjonale avdelinger i en rekke land, inkludert Norge, Storbritannia, USA og Japan. I 1991, etter to og et halvt år med kampanjer og press, ble det opprettet et 49 000 km² stort territorium for kayapóindianerne i Brasil.

Smilende indianerjente fra Xingu

Xingu – regnskogen som ble reddet

I 1993 gjennomførte vi et pilotprosjekt for å overvåke grensene rundt Xingu-reservatet i Brasil. Målet var å beskytte det 27 000 km² store territoriet med regnskog, et område som er under stort press fra tømmerhoggere og kvegoppdrettere. Prosjektet kombinerer avansert satellittovervåking med grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, og prosjektets suksess er er grunnen til at både skogen og folket i Xingu fortsatt får være i fred.

Smilende Panara-jente med baby på armen

Fikk flytte hjem etter 20 år i eksil

Panará-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 år i eksil. Regnskogfondet støttet indianerne i den historiske rettssaken mot brasilianske myndigheter, som indianerne vant.

Orang rimba-mann på jakt kaster et spyd

Fikk rett til sin egen skog

I Indonesia fikk Sumatras siste regnskogsnomader, orang rimbaene, i 2000 vernet siste rest av skogen sin. Nasjonalparken på 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

Utsikt gjennom en knust bilrute mot tømmer ved en elv

Ulovlig hogst ble hardt straffet

I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale over 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn som fikk levebrødet sitt ødelagt. Dette sender et tydelig signal til tømmerselskaper om at de vil bli straffeforfulgt dersom de ikke følger landets strenge tømmerlovgivning.

Tre menn står på en stabel med tømmerstokker

Første korrupsjonsdom i Indonesia

Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawai-øyene førte i 2004 til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst. To byråkrater ble dømt til fengselsstraff.

Kvinne fra Kasai-Occidental i Kongo med ansiktsmaling og pelslue

Pygmeene i Kongo ble endelig hørt

I 2005 støttet Regnskogfondet det første møtet av pygméorganisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

Flyfoto av fem isolerte indianere med kroppsmaling og spyd og pil og bue

Isolerte indianere skal beskyttes

Som første land i verden vedtok Peru i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere. Vår partner utarbeidet lovforslaget og gjennomførte et omfattende lobby- og informasjonsarbeid for å få det vedtatt i kongressen.

Flyfoto av to elver i regnskogen som møtes

Norge skal redde regnskogen

På klimatoppmøtet i Bali kunngjorde daværende statsminister Jens Stoltenberg at Norge ville bruke opptil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å hindre klimaendringer. Det var Regnskogfondet og Naturvernforbundet som hadde foreslått dette.

Kvinne i landsby i Kongo med blå kjole og blått hodetørkle

Hindret massiv hogst i Kongo

I 2007 skrinla Verdensbanken planen om å dele ut 600 000 km² skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan påpekte at planen ville bidra til økt fattigdom i landet. Våre partnere i DR Kongo var blant dem som fikk Verdensbanken til å droppe planene.

Høye hus i trærne i landsby i Korowai, Vest-Papua, Indonesia

Indonesia og Norge inngår skogavtale

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av seks milliarder kroner. Indonesia forpliktet seg til å stanse ødeleggelsene av naturskog til fordel for plantasjer. Vi og våre indonesiske partnerorganisasjoner bidrar til å forbedre innholdet i avtalen.

Oljepalmefrukt

Palmeoljekampanjen ble lansert

I 2012 lanserte Regnskogfondet en kampanje med to formål: Å redusere norsk forbruk av palmeolje og å vise nordmenn hvordan produksjon av palmeolje fører til regnskogsødeleggelse. Kampanjen fikk massiv oppmerksomhet i mediene og forbrukerne bidro ved å velge bort matvarer med palmeolje. Kampanjen ga raskt resultater: Bare et halvt år etter lanseringen hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med 67 prosent.

Flyfoto av isolerte indianere på en elvebredd.

60 000 km² regnskog blir beskyttet

Våre partnere i Peru bygger og bemanner åtte kontrollposter som skal beskytte isolerte indianere fra tømmerhuggere, gullgravere og andre som trenger seg ulovlig inn på de isolertes territorium. Disse kontrollpostene betyr at et regnskogsområde på 60 000 km² er beskyttet.

Palmeoljeplantasjer sett fra luften.

«Verdens verste selskap» skal stanse avskogingen

Palmeoljeselskapet Wilmar, som Newsweek i 2012 kåret til «verdens verste selskap», lover å stanse ødeleggelsene av regnskogen. Vi bidro til dette ved at vår palmeoljekampanje påvirket Oljefondet til å selge seg ut av 23 palmeoljeselskaper. Wilmar var blant disse selskapene, og de tok dette signalet fra verdens nest største investeringsfond på alvor.

Brann i regnskog

Oljefondet skal bidra til mindre avskoging

Oljefondet skjerper kravene om å unngå investeringer i selskaper som ødelegger regnskog. Dette er en del av fondets nye strategi for å møte klimaendringene. Vi har oppfordret Oljefondet til å unngå at investeringene deres bidrar til avskoging og har kommet med mange innspill i prosessen med å utforme fondets nye strategi.

En ung gutt siter og ser ut over et nedhogd skogområde i Indonesia.

Palmeoljegigant stanser avskogingen

Indonesias nest største palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskogingen og lover å gå i mer bærekraftig retning. Dette skjer etter en kampanje der vi og andre organisasjoner har satt søkelyset på selskapets avskoging av store områder i Indonesia. Astra Agro Lestari kunngjør også at de blir med i en koalisjon av selskaper som skal jobbe for en mer bærekraftig produksjon av palmeolje.

Oljefondet krever at menneskerettighetene respekteres

For første gang erkjenner Oljefondet et generelt ansvar for menneskerettighetene. Mens dette tidligere var begrenset til barns rettigheter, kunngjorde forvalterne i Norges Bank nå at Oljefondet forventer at selskapene de investerer i respekterer menneskerettighetene.

Strengere krav for drivstoff med palmeolje

Miljødirektoratet beslutter at et biprodukt av palmeoljeproduksjon, såkalt PFAD, skal klassifiseres som biprodukt og ikke restavfall når det blandes inn i biodiesel og vanlig diesel. Endringen betyr at PFAD omfattes av EUs bærekraftskriterier. I praksis betyr det at det blir dyrere og mer komplisert å bruke det i biodiesel og vanlig diesel, noe som er viktig for å unngå at drivstoffproduksjon fører til økt etterspørsel etter palmeolje. Det var Regnskogfondet og ZERO som gjorde Miljødirektoratet oppmerksom på denne problemstillingen.

Regnskog fra Papa Ny-Guinea

Banebrytende seier i Papua Ny-Guinea

Et regnskogsområde på 3600 km² i fjellene i Papua Ny-Guinea blir vernet av myndighetene. De 20 000 menneskene som bor på Managalas får dermed forvalte sin egen skog. Dette har inspirert andre lokalsamfunn til å søke vernestatus etter samme oppskrift som ble brukt på Managalas. Vi har jobbet med Mangalas-prosjektet siden 1997, så hvis noen vet hvordan et regnskogsområde i Papua Ny-Guinea kan bli vernet så er det oss.

Oljesøl på stammen til regnskogstrær

Lyttet til protester mot olje i Peru

Peruanske myndigheter trakk konsesjonene til oljeutvinning i et regnskogsområde på størrelse med Rogaland fylke. Dette skjedde etter at det kanadiske oljeselskapet Pacific E & P hadde trukket seg fra kontrakten om å utvinne olje i området, som en følge av sterke og langvarige protester fra våre partnere i Peru.

Droppet industriplaner i Amazonas

«Det verste angrepet på Amazonas på 50 år» ble det kalt, forslaget fra Brasils president om å skrote vernestatusen til RENCA-reservatet, et område på størrelse med Danmark. På denne måten kunne gruveindustrien få slippe til i regnskogen. Vår partner IEPÉ var blant dem som protesterte høylytt og som bidro til at presidenten kort tid senere trakk hele forslaget. Angrepet var avverget.

Historisk seier for urfolk i Peru

En domstol i Peru tilkjenner Achuarfolket kollektiv eiendomsrett til deres tradisjonelle landområde på ca 8000 km² i Amazonas. Det er første gang en urfolksgruppe i Peru på denne måten får anerkjent retten til sitt territorium. Forhåpentligvis vil dommen sette presedens: Ni urfolksgrupper krever nemlig anerkjennelse av sitt sammenhengende territorium i denne delen av Amazonas, og til sammen dekker de et regnskogsområde på nesten 100 000 km².

Vil du hjelpe oss med å fylle på denne lista? Sammen er vi sterkere!

Bli regnskogvokter