Hva er en tropisk regnskog?
I en tropisk regnskog, under et dekke av tette trekroner, skjuler det seg et vanvittig overskudd av liv. Disse regnskogene er jordas rikeste skoger.
Sett ovenfra kan regnskogen minne om en stille og vakker grønn sjø. Den bølgende overflaten strekker seg så langt øyet kan se, bare tidvis brutt av slangelignende, buktende elver som dukker opp og forsvinner i det grønne et sted der framme. Men under overflaten foregår en intens kamp der alle knep tas i bruk for å overleve – og helst kapre en plass i sola.
Under et dekke av tette trekroner skjuler det seg en dunkel verden. Lys er mangelvare og verdt å sloss for. Det er vått og varmt året rundt. Veksten skjer raskt, likeså forråtnelsen. I det tynne jordsmonnet finnes det lite næring.
I kampen om sollys og næringsstoffer har artene utviklet snedige og ofte forbløffende mekanismer for å overleve. Sylkvasse torner, dødbringende giftstoffer, falske stirrende øyne og effektive kamuflasjefarger. Finslipte former for samspill har også utviklet seg gjennom millioner av år og skapt stor gjensidig avhengighet mellom artene.
Størst interesse for toppleilighetene
60-70 meter over bakken troner enkelte trær i en egen toppdivisjon. Disse kjempetrærne, som danner overkronetaket, rager godt over det tette kronetaket under, hvor trærne brer kronene sine utover for å fange opp mest mulig sollys. Det er her i mellomsjiktet, 30 til 50 meter over bakken, det er gjevest å bo.
Trærne er ofte nedlesset av utallige forskjellige planter som trives i de solrike og dampende takterassene. De fleste er epifytter, planter som ikke snylter på vertstreet, men bruker det som vokseunderlag. Lav, moser, bregner, lianer, bromeliader (plantefamilien som ananas tilhører), orkideer og andre blomster dekker ofte greinene fullstendig.
Nede på skogbunnen er det svalt og skyggefullt, og frø kan ligge i årevis og vente på en ledig plass i sola.
Også mesteparten av dyrelivet utspiller seg her, et godt stykke over bakkenivå. Fugler, aper og dovendyr lever ikke bare godt av søte frukter og saftige blader, de er også nyttige frøspredere for trær og blomste.
Venter på en ledig plass i sola
Luften i undersjiktet er stillestående og fuktig, bare 2 prosent av sollyset slipper ned hit. Nede på skogbunnen er det svalt og skyggefullt, og frø kan ligge i årevis og vente på en ledig plass i sola.
For når et av de store trærne fra de øverste sjiktene må gi tapt og faller til bakken, strømmer lyset ned på skogbunnen – til glede for de som har ligget i dvale og ventet. Bunnlaget nederst består ikke av kompost slik som i norske skoger. Organisk materiale blir raskt brutt ned av bakterier, sopp og insekter.
Noen kjennetegn på en tropisk regnskog
Varmt: Liten variasjon i temperatur gjennom året, rundt 20-25° C, og liten variasjon i døgntemperatur.
Vått: Nedbør på over 2 meter i året (unntaksvis <1,5 m). Noen steder kan det regne 10 meter i året.
Mørkt: Trekronene i regnskogens toppleiligheter slipper lite lys nedover i etasjene.
Næringsfattig: Jorda er ofte næringsfattig og sur, men det er variasjoner. Forråtnelsen og omdanningen av næringsstoffer skjer raskt.
Mangfoldig: Artsrikdommen er enorm: På en kvadratkilometer er det funnet så mange som 100 tresorter. Dyrelivet inkluderer et ukjent antall millioner arter, fra de minste og mest unnselige insekter til verdensberømte pattedyr.
Rikelig med varme og fuktighet gjør vekstvilkårene i regnskogen ideelle. Men at veksten skjer så raskt og nedbrytningen så fort, gjør at lite av næringsstoffene havner i jordsmonnet.
Jorda inneholder mye leire og er fattig på nitrogen, fosfor og kalk. Fjerner man vegetasjonen, har jorda liten evne til å holde på vannet, den tørker inn og skaper et tykt og ugjennomtrengelig dekke. Uten den tette skogen, som gjør at regnet nærmest siles gjennom bladverket, skylles det øverste jordlaget ned i elver og bekker under de kraftige regnbygene.
Flere typer tropisk regnskog
Det finnes flere ulike typer regnskog, avhengig av hvilke klima skogen vokser i, høyde over havet og voksested. Eviggrønn regnskog vokser i områder der det er minimale forskjeller i nedbør og temperatur gjennom året, og går ofte under betegnelsen lavlandsregnskog. Der det er større sesongvariasjoner med tørrere perioder feller flere av trærne bladene samtidig, og her kalles regnskogen ofte subtropisk regnskog.
Verdens største, sammenhengede regnskogområder:
Skog som vokser langs fjellsider i tropene kalles fjellregnskog eller tåkeskog. Det er betydelige variasjoner mellom regnskogene i de ulike verdensdelene når det gjelder blant annet artsmangfold; mange arter er endemiske, de finnes bare i et bestemt land eller begrenset område.
Felles for de tropiske regnskogene er at de er svært gamle økosystemer, der artene har utviklet et spesialisert samspill og gjensidig avhengighet. Det er en av grunnene til at man må ta vare på store sammenhengende områder dersom regnskogen skal reddes.
Hvis skogen blir for liten, eller skades og stykkes opp, vil enkeltarter bli borte, vekst- og nedbørsforholdene endres – til man når et vippepunkt der regnskogens økosystem ugjenkallelig blir borte.