Amazonaseffekten: Slik holder regnskogen liv i et helt kontinent

Verdens regnskoger har blitt kalt jordas lunger, men kanskje er det mer riktig å kalle dem jordas hjerte.

Nyere forskning viser i hvert fall at verdens største regnskog, Amazonas, har en funksjon som gir liv til store deler av Sør-Amerika.

Denne funksjonen er oppsiktsvekkende lik ditt eget hjerte.

Denne saken er basert på rapporten The Future Climate of Amazonia

Amazonas er kjent for kraftige regnskyll fra lavtliggende skyer.

Sør-Amerika er et stort kontinent med enorme landområder som ligger langt fra havet. Likevel regner det regelmessig helt inn til foten av Andesfjellene, vest på kontinentet. Dette er på grunn av geysir-effekten vi beskrev tidligere: Ved å transportere fuktighet fra jorda til lufta sørger regnskogen for å opprettholde jevn luftfuktighet langt inne i Sør-Amerika.

Egentlig er det naturstridig at det skal regne så kraftig over Amazonas.

For at det skal regne, må nemlig varm luft stige og deretter kondensere på såkalte kondensasjonskjerner, som er ørsmå partikler av for eksempel støv, pollen eller sot. Men dette er det lite av over Amazonas: Luften er rett og slett for «ren». Slik ren luft finnes også i maritime omgivelser, og det er derfor det regner relativt lite langt ute på havet.

Likevel er Amazonas fremdeles kjent for regelmessige og kraftige regnskyll.

Det forskerne ikke kunne forklare, var hvorfor havet er svært regnfattig, mens Amazonas – «det grønne havet» – er det motsatte.

Når det likevel regner, skyldes dette at skogen slipper ut gasser som reagerer på kombinasjonen av solstråling og fuktig luft og deretter omgjøres til ørsmå støvpartikler. Resultatet er kraftig regn fra lavtliggende skyer.

Amazonas lager altså sitt eget regn, og prosessen pågår kontinuerlig.

Ekstremvær vil alltid utgjøre en trussel mot jordas økosystemer, men Amazonas har overlevd alt naturen har kastet på den.

Regnskogen i Sør-Amerika er minst 50 millioner år gammel. Men hvordan har nettopp denne skogen nådd en slik enestående alder når andre økosystemer har bukket under for flommer, kuldeperioder og andre ekstremhendelser? Hvordan har Amazonas kunnet leve i millioner av år uten å gå gjennom store omveltninger, slik alle andre økosystemer?

I Amazonas sitt tilfelle handler det ikke om passiv overlevelse. Den mektige skogen har selv skapt og opprettholdt et gunstig klima.

Vi har allerede vært inne på hvordan Amazonas lager sitt eget regn. Og når du kontrollerer regnværet kontrollerer du også stigende luftmasser (konveksjon). Det betyr at Amazonas regulerer passatvindene fra Atlanterhavet og fuktigheten som følger med dem.

Det er kjernen i biotic pump-teorien, som ble lansert i 2007. Den går ut på at det atmosfæriske trykket i og rundt regnskogen påvirkes av fordampnings- og kondenseringsprosessene som har sitt opphav i skogen. På den måten fungerer regnskogen som en pumpe: På grunn av trykkforskjeller blir fuktig luft «sugd» inn fra havet.

Slik vil fuktig havluft i større grad transporteres inn over skogkledte landområder. Så lenge skogen består, og den fordamper og kondenserer mer vann enn det havet gjør, vil denne prosessen fortsette å sikre regelmessig regnvær.

Hvis skogen fjernes, vil det motsatte skje. Fordampning og kondensering vil være større over havet og føre til en omvendt vannforsyningslinje; fra land til havet. Skogen kan altså bli omgjort til en ørken – som neste mysterium handler om.

Store deler av Brasil skulle egentlig vært en ørken. For eksempel ligger storbyene Rio de Janeiro og São Paulo – med et samlet befolkning på rundt 36 millioner – utenfor det som vanligvis betegnes som «det grønne beltet» som går rundt ekvator. I resten av verden ville det vært utenkelig: Normalen er at området umiddelbart rundt ekvator er grønt og frodig, med ørken litt lenger sør. For å forstå dette, må vi se litt nærmere på hvordan «jordas grønne belte» faktisk fungerer.

Regnet som faller ved ekvator gir gunstige livsvilkår for de store skogene, som kalles «jordas grønne belte». Når den fuktige ekvatorluften har sluppet regndråpene, flytter den seg til subtropiske områder hvor den synker og varmes opp på ny. Denne tørrere luften trekker nå fuktighet opp av bakken. Dette betyr at områdene rundt 23 grader nord (det som gjerne kalles krepsens vendekrets) og 23 grader sør (steinbukkens vendekrets) som regel er dekket av ørken.

Men her er Sør-Amerika et unntak takket være regnskogen – og et fenomen vi kaller «flyvende elver».

Alle kjenner til Amazonaselven og dens utallige sideelver – som transporterer enorme vannmasser over store deler av kontinentet. Svært få har hørt om de flyvende elvene: Enorme mengder vann som beveger seg som fuktig luft over tretoppene i Amazonas.

«Elvene» oppstår når den våte luften over Amazonas – som vi beskrev i punkt én på denne listen – treffer de seks kilometer høye Andesfjellene og tar en sving i sørøstlig retning. Etter en lengre reise, faller fuktigheten som regelmessig nedbør over et enormt område. Dette området strekker over 2000 kilometer, fra Buenos Aires i sør til Cuiabá i nord.

Her ligger Sør-Amerikas produksjons- og landbrukssenter. Om lag 70 prosent av kontinentets verdiskapning skjer i dette enorme landbruksområdet, og det er Amazonas’ fortjeneste at det er frodig og grønt der.

Tre orkaner har dannet seg i Atlanterhavet, men ingen av dem går sørover mot Sør-Amerika. Igjen er det Amazonas-regnskogens fortjeneste.

Mens de karibiske øyene og deler av USA jevnlig herjes av kraftige orkaner, er det ingen av dem som feier inn over Sør-Amerika. Dette til tross for at flere av forutsetningene for orkandannelse, til dels høye temperaturer og høy luftfuktighet, er til stede i Amazonas og havområdene utenfor.

Nyere forskning viser imidlertid at store skoger fungerer som en barriere mot dannelsen av orkaner og annet ekstremvær, som tørke og flom. Forklaringen finnes i to prosesser vi allerede har nevnt:

• En jevn kondensering av fuktig luft over tretoppene forhindrer at vinden kan bygge seg opp i de ødeleggende virvlene som kjennetegner orkaner og tornadoer.
• Regnskogens pumpefunksjon gjør at skogen kontinuerlig suger fuktig luft inn fra Atlanterhavet. Havområdene utenfor skogen blir tørrere og orkaner dannes ikke der. De orkanene som oppstår andre steder, vil ta andre og våtere ruter på sin destruktive vei.