Amazonaseffekten: Slik holder regnskogen liv i et helt kontinent

Amazonaseffekten: Slik holder regnskogen liv i et helt kontinent

På samme måte som hjertet ditt pumper blod omkring i kroppen din, pumper regnskogene vann rundt i Sør-Amerika. Begge deler er livsviktig.

Verdens regnskoger har blitt kalt jordas lunger, men kanskje er det mer riktig å kalle dem jordas hjerte.

Nyere forskning viser i hvert fall at verdens største regnskog, Amazonas, har en funksjon som gir liv til store deler av Sør-Amerika.

Denne funksjonen er oppsiktsvekkende lik ditt eget hjerte.

Denne saken er basert på rapporten The Future Climate of Amazonia

Kort forklart: Amazonaseffekten som gjør et helt kontinent levelig

  • De enorme tremassene i Amazonas-regnskogen absorberer og pumper ut fuktighet. Dette skaper «flyvende elver» av damp som gir regn over regnskogen og områdene rundt.
  • Slik skaper Amazonas regn i et område som i følge "vanlige" geografiske og meteorologiske spilleregler burde vært tørre og karrige - og gjør det mulig for millioner av mennesker å leve der.
  • Evnen til å påvirke sitt eget klima har gjort det mulig for Amazonas å overleve i over 50 millioner år.
  • Kondenseringen av luft over regnskogen beskytter også Sør-Amerika mot orkaner og andre naturkatastrofer.
  • Regnskogens evne til å opprettholde dette systemet svekkes for hvert tre som felles. Hvis ødeleggelsen av Amazonas-regnskogen får fortsette kan det hele kollapse, og store deler av Sør-Amerika vil bli til savanne og ørken.

Nysgjerrig på hvordan det hele fungerer? Les videre for forklaring.

VANNPUMPE: Trærne i regnskogen suger opp vann fra bakken og sender det opp i lufta. Foto: Araquém Alcântara.

Hjertet i et kretsløp av vann

Et stort tre i regnskogen er faktisk som en geysir. Gjennom røttene kan de trekke 1000 liter vann gjennom stammen og «svette» det ut gjennom bladene i løpet av ett døgn. Når milliarder av trær gjør det samme er det snakk om mye vann: 20 milliarder tonn hvert døgn, bare i Amazonas-regnskogen. Dette er for øvrig tre milliarder tonn mer enn det Amazonaselven nede på bakkenivå klarer å skylle ut i Atlanterhavet på en dag.

Dampen fra alle disse trærne skaper usynlige «flyvende elver» av vanndamp som beveger seg over hele Sør-Amerika. Vannet faller blant annet som nedbør over de gigantiske landbruksområdene i det nordlige Argentina og sørlige Brasil.

På samme måte som arteriene forsyner kroppen din med blod, sprer de flyvende elvene vann over et helt kontinent. Venene i kroppen din returnerer blodet tilbake til hjertet og kan sammenlignes med de enorme elvene i regnskogen som fører ferskvannet ut i havet.

Stadig fordampning og kondensering over Amazonas påvirker det atmosfæriske trykket og gjør at skogen regelmessig trekker til seg fuktig luft tilbake fra havet.

Amazonas er derfor selve hjertet i kretsløpet.

Så lenge skogen består, vil denne vannpumpa fortsette å gå. Akkurat som et hjerte som slår og slår.

Mange av Sør-Amerikas 420 millioner innbyggere skal være glade for det. For vi mennesker er faktisk helt avhengig av forutsigbare nedbørsmønstre: Vi setter vår lit til at regnet kommer til de tider og steder det pleier å gjøre.

Det er lett å ta regnet for gitt. Men ny forskning viser oss hvor kompliserte regnskogens nedbørssystemer er – og hva som vil skje når vi ikke lar regnskogen gjøre jobben sin.

Regnskog så langt øyet kan se med et tynt tåkelag over tretoppene.

Forskere har lenge undret seg over hvordan Amazonas-regnskogen har klart å eksistere i over 50 millioner år. Basert på kontinentets posisjon, størrelse og luftforhold skulle langt større områder vært tørre og brakke, ikke grønne og frodige.

Hvordan kan en én skog ha så mye å si for vær og vind på et helt kontinent?

Forskere har brutt dette store spørsmålet ned i fem konkrete vitenskapelige mysterier, som sammen viser hvordan Amazonas-regnskogen holder liv i et helt kontinent.

Mysterie nummer 1: Hvorfor regner det så langt inne i Sør-Amerika?

Kraftig regnvær i Amazonas

REGNSKYLL: Amazonas er kjent for kraftige regnskyll fra lavtliggende skyer.

Amazonas er kjent for kraftige regnskyll fra lavtliggende skyer.

Sør-Amerika er et stort kontinent med enorme landområder som ligger langt fra havet. Likevel regner det regelmessig helt inn til foten av Andesfjellene, vest på kontinentet. Dette er på grunn av geysir-effekten vi beskrev tidligere: Ved å transportere fuktighet fra jorda til lufta sørger regnskogen for å opprettholde jevn luftfuktighet langt inne i Sør-Amerika.

Mysterie nummer 2: Hvordan klarer regnskogen å bryte alle andre regler for nedbør?
Store skyer over Amazonas-elven i Brasil.

GRØNNE HAVET: Amazonas ble kalt "det grønne havet" av forskere som påviste at luften og skyene over regnskogen var lik det man fant i maritime omgivelser.

Egentlig er det naturstridig at det skal regne så kraftig over Amazonas.

For at det skal regne, må nemlig varm luft stige og deretter kondensere på såkalte kondensasjonskjerner, som er ørsmå partikler av for eksempel støv, pollen eller sot. Men dette er det lite av over Amazonas: Luften er rett og slett for «ren». Slik ren luft finnes også i maritime omgivelser, og det er derfor det regner relativt lite langt ute på havet.

Likevel er Amazonas fremdeles kjent for regelmessige og kraftige regnskyll.

Det forskerne ikke kunne forklare, var hvorfor havet er svært regnfattig, mens Amazonas – «det grønne havet» – er det motsatte.

Når det likevel regner, skyldes dette at skogen slipper ut gasser som reagerer på kombinasjonen av solstråling og fuktig luft og deretter omgjøres til ørsmå støvpartikler. Resultatet er kraftig regn fra lavtliggende skyer.

Amazonas lager altså sitt eget regn, og prosessen pågår kontinuerlig.

Mysterie nummer 3: Hvordan har Amazonas klart å bli så gammel?

Oversvømmede områder i Houston, Texas, sett fra lufta.

OVERLEVD: Ekstremvær vil alltid utgjøre en trussel mot jordas økosystemer, men Amazonas har overlevd alt naturen har kastet på den. Bildet er tatt under orkanen Harveys herjinger i Texas høsten 2017.

Ekstremvær vil alltid utgjøre en trussel mot jordas økosystemer, men Amazonas har overlevd alt naturen har kastet på den.

Regnskogen i Sør-Amerika er minst 50 millioner år gammel. Men hvordan har nettopp denne skogen nådd en slik enestående alder når andre økosystemer har bukket under for flommer, kuldeperioder og andre ekstremhendelser? Hvordan har Amazonas kunnet leve i millioner av år uten å gå gjennom store omveltninger, slik alle andre økosystemer?

I Amazonas sitt tilfelle handler det ikke om passiv overlevelse. Den mektige skogen har selv skapt og opprettholdt et gunstig klima.

Vi har allerede vært inne på hvordan Amazonas lager sitt eget regn. Og når du kontrollerer regnværet kontrollerer du også stigende luftmasser (konveksjon). Det betyr at Amazonas regulerer passatvindene fra Atlanterhavet og fuktigheten som følger med dem.

Det er kjernen i biotic pump-teorien, som ble lansert i 2007. Den går ut på at det atmosfæriske trykket i og rundt regnskogen påvirkes av fordampnings- og kondenseringsprosessene som har sitt opphav i skogen. På den måten fungerer regnskogen som en pumpe: På grunn av trykkforskjeller blir fuktig luft «sugd» inn fra havet.

Slik vil fuktig havluft i større grad transporteres inn over skogkledte landområder. Så lenge skogen består, og den fordamper og kondenserer mer vann enn det havet gjør, vil denne prosessen fortsette å sikre regelmessig regnvær.

Hvis skogen fjernes, vil det motsatte skje. Fordampning og kondensering vil være større over havet og føre til en omvendt vannforsyningslinje; fra land til havet. Skogen kan altså bli omgjort til en ørken – som neste mysterium handler om.

Mysterie nummer fire: Hvorfor er det ikke ørken sør for Amazonas?
En rekke med skurtreskere høster søyabønner på en åker i Brasil.

SOYA: Soyaindustrien er ansvarlig for å ha ødelagt mye tropisk skog i Brasil. Men åkrene tørker trolig ut hvis Amazonas forsvinner. Her fra en soyaåker i Mato Grosso i Brasil.


Store deler av Brasil skulle egentlig vært en ørken. For eksempel ligger storbyene Rio de Janeiro og São Paulo – med et samlet befolkning på rundt 36 millioner – utenfor det som vanligvis betegnes som «det grønne beltet» som går rundt ekvator. I resten av verden ville det vært utenkelig: Normalen er at området umiddelbart rundt ekvator er grønt og frodig, med ørken litt lenger sør. For å forstå dette, må vi se litt nærmere på hvordan «jordas grønne belte» faktisk fungerer.

Regnet som faller ved ekvator gir gunstige livsvilkår for de store skogene, som kalles «jordas grønne belte». Når den fuktige ekvatorluften har sluppet regndråpene, flytter den seg til subtropiske områder hvor den synker og varmes opp på ny. Denne tørrere luften trekker nå fuktighet opp av bakken. Dette betyr at områdene rundt 23 grader nord (det som gjerne kalles krepsens vendekrets) og 23 grader sør (steinbukkens vendekrets) som regel er dekket av ørken.

Men her er Sør-Amerika et unntak takket være regnskogen – og et fenomen vi kaller «flyvende elver».

Alle kjenner til Amazonaselven og dens utallige sideelver – som transporterer enorme vannmasser over store deler av kontinentet. Svært få har hørt om de flyvende elvene: Enorme mengder vann som beveger seg som fuktig luft over tretoppene i Amazonas.

«Elvene» oppstår når den våte luften over Amazonas – som vi beskrev i punkt én på denne listen – treffer de seks kilometer høye Andesfjellene og tar en sving i sørøstlig retning. Etter en lengre reise, faller fuktigheten som regelmessig nedbør over et enormt område. Dette området strekker over 2000 kilometer, fra Buenos Aires i sør til Cuiabá i nord.

Her ligger Sør-Amerikas produksjons- og landbrukssenter. Om lag 70 prosent av kontinentets verdiskapning skjer i dette enorme landbruksområdet, og det er Amazonas’ fortjeneste at det er frodig og grønt der.

Mysterium nummer 5: Hvorfor rammes ikke Sør-Amerika av orkaner?

Tre orkaner sett fra verdensrommet.

BUFFER: Tre orkaner har dannet seg i Atlanterhavet, men ingen av dem går sørover mot Sør-Amerika. Årsaken heter Amazonas.

Tre orkaner har dannet seg i Atlanterhavet, men ingen av dem går sørover mot Sør-Amerika. Igjen er det Amazonas-regnskogens fortjeneste.

Mens de karibiske øyene og deler av USA jevnlig herjes av kraftige orkaner, er det ingen av dem som feier inn over Sør-Amerika. Dette til tross for at flere av forutsetningene for orkandannelse, til dels høye temperaturer og høy luftfuktighet, er til stede i Amazonas og havområdene utenfor.

Nyere forskning viser imidlertid at store skoger fungerer som en barriere mot dannelsen av orkaner og annet ekstremvær, som tørke og flom. Forklaringen finnes i to prosesser vi allerede har nevnt:

  • En jevn kondensering av fuktig luft over tretoppene forhindrer at vinden kan bygge seg opp i de ødeleggende virvlene som kjennetegner orkaner og tornadoer.
  • Regnskogens pumpefunksjon gjør at skogen kontinuerlig suger fuktig luft inn fra Atlanterhavet. Havområdene utenfor skogen blir tørrere og orkaner dannes ikke der. De orkanene som oppstår andre steder, vil ta andre og våtere ruter på sin destruktive vei.

Det katastrofale vippepunktet

Alle piloter vet at når et fly skal ta av, vil det oppnå en hastighet og et punkt på rullebanen hvor det ikke lenger er mulig å stanse trygt. Det er ingen vei tilbake.

Amazonas har et vippepunkt. Et tidspunkt hvor så mye av skogen er hogd ned at det setter i gang en dominoeffekt av ødeleggelser.

Da er det ingen vei tilbake.

Nærbilde av et tre som står på den afrikanske savannen.

VIPPEPUNKT: Når for mye av skogen raseres, når den et vippepunkt hvor den ikke klarer å opprettholde sitt eget regn. Hvis dette skjer, vil de frodige områdene rundt Amazonas snart ligne på den afrikanske savannen. Foto: Shutterstock

Raseringen av Amazonas er en hodeløs handling som vil få katastrofale og permanente konsekvenser for store deler av kontinentet.

En intakt regnskog kan ikke brenne, men en oppstykket regnskog vil tørke ut og kunne ta fyr. Brann og lange tørkeperioder vil derfor spille sentrale roller hvis Amazonas kollapser. Temperaturen vil øke, og nedbøren vil reduseres i området der skogen en gang sto. Men forskerne er uenige om nøyaktig hvor store utslag det vil gi. Noen studier konkluderer med en gjennomsnittlig temperaturøkning på 1,9 til 2,5 grader og en nedbørsreduksjon på 10-25 prosent. Andre tror antallet regnværsdager vil bli omtrent halvert (42 prosent reduksjon), mens den tidligere nevnte pumpeteorien tyder på at regnet kan forsvinne for godt.

I så fall vil store deler av Sør-Amerika ligne på den afrikanske savannen. Et knusktørt indre med striper av fuktige områder langs kysten. Sjelden har vel ordtaket «å sage over greina du sitter på» vært mer treffende enn for å beskrive det som foregår i Sør-Amerika.