Unngå tropisk tømmer
Jakten på tropisk tømmer er en av de største truslene mot regnskogen. Hold deg derfor unna tropiske tresorter.
Hvilke treslag er egentlig tropiske? En god huskeregel kan være at tropiske tresorter ofte er mørke og varme i fargen. De siste årene har imidlertid leverandørene blitt flinkere til å behandle andre treslag så de ligner tropisk tre i fargen, så spør alltid etter hvilket materiale produktet er laget av.
De vanligste tropiske treslagene i møbler og båt er gjerne teak og
mahogni, mens parkett kan bestå av treslag som merbau, meranti,
eukalyptus eller rosewood. For kjøkkenbenker brukes det for eksempel
wengé, sipo, og jatoba. Navnene er mange og ofte litt vanskelige å
huske.
De vanligste sortene tropisk tømmer:
- Teak
- Merbau
- Mahogni
- Meranti
- Jatoba
- Wenge
- Akasie
- Eukalyptus
- Doussie
- Paraná pine
Se hele lista over tropiske tresorter som selges i norske butikker her.
Hva finnes i norske butikker?
Vi har kartlagt hvilke tropisk tresorter som kan finnes i i norske butikker, for å varsle deg som forbruker hvor du bør være obs når du handler.
Som følge av våre undersøkelser og opplysningsarbeid har flere av butikkene sluttet å selge produkter av tropisk tre. Disse butikkene har forpliktet seg til å ikke selge regnskogtømmer.
Alle de store norske byggevarekjedene har nulltoleranse for bruk av tømmer fra regnskogen. Byggmakker, Maxbo og Montér er bare noen få av kjedene som fullt og helt tar avstand fra salg av tropiske tresorter.
Byggevarer
Norsk byggevarebransje er Europas beste til å unngå tropisk tømmer, men du bør likevel være obs!
Hva er alternativene?
Det er kommet mange gode alternativer til tropisk tømmer på markedet. Flere norske og nordiske firmaer har utviklet produkter basert på nordiske tresorter. På ulike måter har de funnet fram til produkter som er harde og slitesterke, med utseende som minner om regnskogstømmer.
TIPS OSS!
Send oss tips på Facebook, Twitter eller på epost solveig@regnskog.no hvis du finner tvilsomme tresorter i butikken.
Er plantasjetømmer greit?
Også tømmer som
dyrkes på plantasjer er problematisk. Plantasjene etableres ofte der det tidligere var regnskog. Mange steder hogges regnskogen for å gi
plass til plantasjer for hurtigvoksende trær. De legger beslag på store
områder og skaper store problemer for lokalbefolkningen.
Ingen gode merkeordninger
I dag finnes det ingen troverdige sertifiseringsordninger for tropisk tømmer. Den mest anerkjente ordningen, FSC, har over lang tid møtt sterk kritikk fra en rekke miljøorganisasjoner, deriblant fra Regnskogfondet, for svake retningslinjer og dårlig kontroll. Den andre store sertifiseringsordningen som dominerer markedet (PEFC), har enda lavere tillit blant miljøorganisasjoner, og har blant annet fått kritikk for å sertifisere hogst som fører til brudd på urfolks rettigheter og tap av viktige leveområder for truede arter.
Straffbart å importere ulovlig hugget tømmer
Norge innførte i mai 2015 samme regler som EU når det gjelder handel med tømmer og tømmerprodukter. EUs tømmerforordning gjør det straffbart å importere tre og treprodukter uten å kunne bevise at det er lovlig hogget. Det er bedriften som først importerer inn til EU/EØS-området som har ansvaret for å vurdere om tømmeret eller treproduktene kommer fra lovlige kilder.
Selv om denne forordningen er et potensielt viktig verktøy for å forhindre handel med ulovlig tropisk tømmer, er den dessverre ikke et tiltak for å bekjempe miljøskadelig og ikke-bærekraftig hogst, da lovlig hogst ikke nødvendigvis er bærekraftig.
EUs tømmerforordning blir i medlemslandene erstattet av EUs nye avskogingslov som i tillegg til lovlighet også krever at trevirket ikke har ført til skogødeleggelse. Denne loven vil muligens også gjelde i Norge på sikt.