Amazonas er verdens viktigste regnskog

Amazonas er den største og viktigste av verdens regnskoger. Nær halvparten har allerede gått tapt. Skal verden nå bærekraftsmålene må avskogingen stanse.

MASSIV OG MAGISK: To barn bruker røttene til et kapoktre i Amazonas som lekeapparat. Foto: Araquém Alcântara

Amazonas strekker seg over 5,4 millioner kvadratkilometer, et område som er langt større enn EU. Alle tall som beskriver Amazonas vitner om et helt unikt område på kloden vår:

  • Skogen er minst 50 millioner år gammel.
  • Den enorme Amazonas-elven, med alle sine sideelver, inneholder 20 prosent av verdens rennende ferskvann.
  • Det er anslått at så mye som en tredjedel av verdens kjente plante-, dyre- og insektsarter lever her.
  • Skogen produserer mer enn 50 prosent av alt regn som faller i Amazonas-regionen og den påvirker nedbørsmønstre langt utenfor Sør-Amerika.
  • Amazonas inneholder 10 prosent av all biomasse vi finner på jorda.

Hva som skjer med Amazonas det neste tiåret vil få avgjørende betydning for jordas fremtid.

Skal vi klare å bekjempe fattigdom, sult og stanse klimaendringene, kan vi ikke ødelegge det som er juvelen i kronen av verdens regnskoger.

VANNSPREDER: Ett stort tre i Amazonas fordamper 1000 liter vann opp i atmosfæren hver dag. Til sammen gjør dette Amazonas til en gigantisk vannspreder som gir nedbør til store landbruksområder i Sør-Amerika. Foto: Araquém Alcântara

Fem grunner til at Amazonas er viktig for kloden

Global klimaregulator

Amazonas er en kjempestor regnmaskin. Skogen påvirker det atmosfæriske trykket slik at den suger fuktig luft inn fra Atlanterhavet og sprer det over store områder. Amazonas påvirker nedbørsmønstre og havstrømmer langt utenfor Sør-Amerika. Den enorme regnskogen pumper varm og fuktig luft ut over både den nordlige og sørlige halvkule, og bidrar til å regulere verdens klima.

Les mer: Amazonaseffekten – slik holder regnskogen liv i Sør-Amerika

CO2 inn og oksygen ut

Verdens største regnskog inneholder milliarder av trær og planter som fungerer som klimagassvamper: De suger opp CO2 fra atmosfæren. Karbonet bruker trærne og plantene til å gro, oksygenet slipper de ut igjen. Men når regnskogen brenner og hogges, frigjøres de enorme karbonlagrene i regnskogens biomasse. Det påvirker klimaet.

En kur for deg

Minst 25 prosent av alle medisiner som benyttes i industriland har virkestoff fra planter. Amazonas er verdens største biologiske skattkammer, som vi bare såvidt har skrapt litt i overflaten på. Hvert år registrerer vi nye arter. Og av de som er registrert, har de færreste blitt testet for medisinske virkestoffer. Ifølge U.S. National Cancer Institute finnes 70 prosent av alle planter med virkestoffer som brukes i kreftbehandling kun i regnskogen. 

Les mer: Kuren fra regnskogen

Et hjem for millioner

I dag lever 33 millioner mennesker i og av Amazonas. 1,4 millioner av dem er urfolk, som bor i mer enn 2000 urfolksterritorier. Dette er kulturer med røtter årtusener tilbake i tid, og som i likhet med planter og dyr har utviklet seg i symbiose med naturen som omgir dem.

Naturens egenverdi

Sist, men ikke minst: Naturen har egenverdi. Amazonas er en av klodens mest magiske økosystemer. Den er proppfull av fascinerende skapninger, et eldorado av sanseopplevelser og gir en sterk naturopplevelse for alle som opplever den på nært hold.

Brølapen kan høres på flere kilometers avstand. Foto: Araquém Alcântara

Jaguaren er den største kattearten i Amerika og kan veie opptil 150 kilo. Foto: Araquém Alcântara

En ekornapemamma og barnet hennes. Foto: Thomas Marent

Amerikaslangehalsen lever blant annet i nordlige Sør-Amerika. Foto: Araquém Alcântara

Amazonasmanaten kan bli tre meter lang og veie opp til 500 kilo. Foto: Araquém Alcântara

Slår alarm om at regnskogen kan kollapse

Alle regnskoger er viktige, men Amazonas er i en særstilling i kraft av sin størrelse. Dette umistelige økosystemet er avhengig av sin betydelige størrelse og sammenhengende skogområder for å kunne reprodusere seg selv. 

Nyere forskning viser at Amazonas nærmer seg et vippepunkt, hvor den vil være så oppstykket at den mister evnen til å være en regnskog slik vi kjenner den i dag. Alle truslene som Amazonas fremdeles står imot vil få forsterket effekt, samtidig som skogen vil være for skadet til at den kan forsvare seg. Tørkeperiodene vil være for lange og brannene for store. De voldsomme skogbrannene som årlig herjer Amazonas er et sykdomstegn: En intakt regnskog brenner ikke. 

Resultatet kan bli kjedereaksjon hvor store deler av Amazonas går over i en ny og permanent tørrere tilstand, og hvor savannedannelse er et sannsynlig scenario.

Les mer: Raseringen av Amazonas

Avskogingen øker i verdens største regnskogsland

Det er bare snaut ti år siden Brasil kunne rapportere om de laveste avskogingstallene siden avskogingsmålingene begynte. Med kun 4571 km² avskoging i 2012 og en synkende trend i flere år, ble Brasil trukket fram som eksempelet på at verdens regnskoger kan reddes, gjennom politiske grep, selskapsansvar og internasjonalt samarbeid.

Nå er bildet et helt annet. Og det er dårlige nyheter for verdens samlede innsats for å redde regnskogen. 

I Brasil økte for eksempel avskogingen med hele 10 prosent på bare 12 måneder fra august 2019 til juli 2020, ifølge landets romforskningsinstitutt (INPE). Pendelen har svingt fra beskyttelse mot økt utnyttelse av det økonomiske potensialet i Amazonas. 

De fire største truslene mot Amazonas er:

  • Lovlig og ulovlig tømmerhogst
  • Kommersielt landbruk, særlig kveg og soya
  • Mineral-, olje- og gassutvinning
  • Utbygging av infrastruktur som veier, kanaler, dammer, strømnett, tog

Det er anslått at over 42 milliarder trær er hogd ned i Brasil siden 1970-tallet.

Soyaproduksjon er en hovedårsak til avskoging i Sør-Amerika.

Kvegdrift er en hovedårsak til avskoging i Sør-Amerika.

Oljevirksomhet medfører ofte utslipp som er skadelige for skogen og menneskene som bor der.

Megademninger som Belo Monte i Brasil bygges på bekostning av regnskogen.

Dersom alle godkjente og planlagte industri- og infrastrukturprosjekter blir gjennomført, vil det alene gjøre at halvparten av det som er igjen av Amazonas forsvinner. Utbygging av lovlig infrastruktur gjør det dessuten lettere for dem som driver med ulovlig hogst, gruvedrift og landbruk.

Urfolk beskytter regnskogen

Regnskogen beskyttes best når vi anerkjenner, lovfester og håndhever urfolks og skogfolks rettigheter til landarealet der de bor. Det viser all erfaring gjennom Regnskogfondets mer enn 30 år i Amazonas.

Totalt er nesten halvparten av Amazonas kategorisert som enten urfolksterritorier eller naturvernområder. Det første har best effekt på avskogingsraten.

Forståelsen for behovet og verdien av å anerkjenne urfolk og skogfolks rettigheter har økt de siste tiårene. Men også her vakler den positive utviklingen. Rettigheter er under press i flere land.

Les mer: Menneskene i regnskogen

Flyfoto av en gruppe isolerte indianere som ser opp.

ISOLERTE: De isolerte indianerne lever i de mest utilgjengelige delene av regnskogen og unngår kontakt med majoritetssamfunnet. Her fra Peru.

Litt forenklet kan man si at det er fire punkter som må innfris for å sikre urfolks rettigheter:

  1. Rettigheter må lovfestes
  2. Rettigheter må følges opp i praksis 
  3. Kommersielle aktører må endre måten de jobber på, så de ikke bryter rettighetene
  4. Brudd på rettigheter straffeforfølges

MILJØVERN PÅ LIV OG DØD: Ekteparet Maria Do Espírito og Santo José Cláudio da Silva fra Brasil jobbet i en årrekke for å stoppe illegal hogst og utbredelsen av kvegrancher i Amazonas. I mai 2014 ble de drept.

Sivilsamfunnet spiller avgjørende rolle

Hele regionen er preget av politisk korrupsjon og sårbare, svake demokratier. Det  organiserte sivilsamfunnet er en viktig motvekt. De er for Amazonas det fagforeninger har vært for arbeidslivet i Norge. 

Sivilsamfunnet er ørene og øynene på bakken. Endringer i politikk og praksis, brudd på rettigheter, ulovlig virksomhet – sivilsamfunnet overvåker og dokumenterer, og sørger for at det ikke går under radaren. 

Derfor er de Regnskogfondets viktigste samarbeidspartnere lokalt. Vi jobber gjennom dem. Vi bidrar også til å styrke dem – med penger, kapasitets- og nettverksbygging.

Det har alltid vært farlig å kjempe for miljø- og landrettigheter i Amazonas. Koronapandemiens nedstengninger og unntakstilstander har forverret situasjonen. I 2020 ble 331 miljø- og menneskerettighetsforkjempere drept på verdensbasis, og over halvparten av dem ble drept i Colombia.