Problemet med palmeolje

Palmeolje er en vegetabilsk olje (planteolje), i likhet med soyaolje, rapsolje, olivenolje og solsikkeolje. Den er billig, arealeffektiv og har en rekke egenskaper som gjør den attraktiv for mange produsenter.

Palmeoljeforbruket i verden  nådde 76 millioner tonn i 2022, og det gjør palmeolje til den overlegent mest brukte vegetabilske oljen. Palmeolje finnes i alt fra biodrivstoff, matvarer, sminke, sjampo, hudkremer, stearinlys og dyrefôr.

Dessverre har denne etterspørselen en enorm kostnad: ødeleggelse av regnskog.

Indonesia og Malaysia er de to største eksportørene av palmeolje, og en massiv ekspansjon i antall palmeoljeplantasjer fra 1996 og fram til og med 2016 gikk hardt ut over regnskogen i Sørøst-Asia. Indonesia er den klart størte eksportøren, og plantasjene i landet dekket 168,000 km2 i 2022. Det tilsvarer å skulle gjøre halve Norges areal til én stor palmeoljeplantasje.

Fra 2000 til 2019 mer enn seksdoblet Indonesia palmeoljeproduksjonen, fra 7 millioner tonn i 2000 til 45 millioner tonn i 2019.

De senere årene (per 2023) har indonesiske myndigheter tatt grep, og avskogingen i landet har gått kraftig ned. Det ble blant annet innført en midlertidig stopp i utdelingen av konsesjoner for nye palmeoljeplantasjer mellom 2019-2021.

Truslene mot regnskogen i Indonesia er fortsatt tilstede, og det er for tidlig å si om nedgangen blir varig. Palmeoljeindustrien er også en økende trussel mot regnskogen i Afrika og Sør-Amerika.

Skaper vanskeligheter for urfolk 

Palmeoljeindustrien i Malaysia og Indonesia skaper ofte konflikter med lokalbefolkningen, og det rapporteres jevnlig om landtyveri, ulovlig hogst, trusler og vold. Orang Rimba-folket har mistet mye i møtet med palmeoljeindustrien. Dayakfolket på øya Borneo og urfolk i indonesisk Papua ser også at regnskogområdene deres trues av kommersielle interesser.

Bruk av palmeolje i Norge

Matvarer

I Norge er palmeoljebruken i matvarer redusert med over 70 prosent, takket være palmeoljekampanjen, som ble startet av Regnskogfondet og Grønn Hverdag i 2012. Den gang skjulte palmeolje i matvarer seg bak betegnelsen «vegetabilsk olje», men i dag skal det stå i innholdsdeklarasjonen hvilken type olje som er brukt. Hvis du vil vite om en matvare inneholder palmeolje, og hvor mye den inneholder, kan du sjekke vår palmeoljeguide.

Skjønnhets- og hygieneprodukter

Bruken av palmeolje er fortsatt utbredt i skjønnhets- og hygieneprodukter som selges i Norge, som for eksempel sminke og sjampo. Her gjemmer palmeoljen seg bak uforståelige og tekniske navn som gjør det vanskelig å se at produktet inneholder palmeolje. Skal du være sikker, velg et produkt som reklamerer med at det er palmeoljefritt.

Biodrivstoff

For å unngå farlige klimaendringer er det helt avgjørende å finne alternative energikilder som erstatter fossilt drivstoff. Med dagens produksjonsform er biodrivstoff fra palmeolje en svært dårlig klimaløsning, med høyere klimagassutslipp enn fossil diesel. Biodrivstoff med palmeolje er derfor ingen miljøvennlig løsning. 

Palmeolje i biodrivstoff var tidligere et stort problem i Norge; i toppåret 2017 ble det brukt 317 millioner liter palmeolje i biodiesel. Etter årevis med press fra Regnskogfondet og våre allierte, innførte myndighetene strengere krav til innholdet i biodrivstoff i 2021. Dette har ført til at bruken av palmeolje i biodrivstoff i praksis er strupt.

Det er imidlertid viktig å passe på at norske myndigheter ikke faller for fristelsen til å øke innblandingskravet for biodrivstoff i veitransport for å få ned Norges utslipp fra fossilt brennstoff. En slik økning vil bli umulig å få til uten at det øker etterspørselen etter matoljer, bl.a. regnskogødeleggende soya og palmeolje. Det er begrenset tilgang på bærekraftig, avansert biodrivstoff som består av for eksempel avfall og rester fra skogbruk.

Dyrefôr

De fleste produsentene i Norge har faset ut bruk av palmeolje i dyrefôr eller bruker veldig lite.

Regnskogfondet mener:

For å dempe presset på regnskogen mener vi at etterspørselen etter palmeolje må reduseres. De som bruker palmeolje, har et ansvar for å sikre at produksjonen ikke har ført til miljøødeleggelse og menneskerettighetsbrudd.

Investorer bør:

• Kartlegge egne investeringer i palmeoljeindustrien og aktører som støtter opp under denne industrien (eksempelvis banker som låner penger til palmeoljeselskaper).
• Bruke eiermakten sin til å sikre at selskapene de investerer i ikke bidrar til avskoging eller menneskerettighetsbrudd gjennom egen, eller underleverandørers, produksjon.
• Selge seg ut av selskaper som ikke viser vilje til forbedring.

Hva gjør Regnskogfondet?

Regnskogfondet jobber med å redusere forbruket av råvarer som driver avskogingen. Dette gjelder hovedsakelig kjøtt og lær, palmeolje, soyafôr, mineraler, tømmer og papir. Vi jobber for at politikere vedtar lover og regler som krever at disse råvarene skal være avskogingsfrie og for at investorer skal kreve at selskapene de plasserer pengene sine i ikke bidrar til ødeleggelse av regnskog.

RSPO har over 4700 medlemmer (per mars 2023). De fleste tilhører palmeoljeindustrien (produsenter, grossister osv.). På medlemslisten finnes også mange banker og investorer, samt noen få organisasjoner som WWF og Oxfam. Regnskogfondet er ikke medlem.

Medlemmene i RSPO har sammen laget en sertifiseringsordning for palmeolje, som har samme navn (RSPO). Denne er per i dag verdens mest kjente sertifiseringsordning for palmeolje. Cirka 19 prosent av palmeoljen som produseres for verdensmarkedet er RSPO-sertifisert.

En bedrift som er medlem i RSPO kan få sertifisert palmeoljen som den produserer. Medlemskap og sertifisering er imidlertid to helt forskjellige ting og må ikke forveksles. Et RSPO-medlemskap bør ikke tillegges for stor betydning. Det er om selve palmeoljen er sertifisert eller ikke som betyr noe. Nesten alle RSPO-medlemmer selger nemlig både sertifisert og ikke-sertifisert palmeolje.