Problemet med palmeolje
Verden har et umettelig behov for palmeolje. Det er hovedårsaken til at regnskogen i Sørøst-Asia ble ødelagt.
Palmeoljeplantasjer så langt øyet kan se. Bildet er tatt på Kalimantan, Borneo.
Palmeoljeforbruket i verden nådde 75 millioner tonn i 2020, og det gjør palmeolje til den overlegent mest brukte vegetabilske oljen. Indonesia og Malaysia er de to største eksportørene av palmeolje, og en massiv ekspansjon av palmeoljeplantasjer fram til og med 2016 gikk hardt ut over regnskogen i Sørøst-Asia.
Plantasjene i landet dekket 140 000 km² i 2020. Det tilsvarer å skulle gjøre Hellas til én stor palmeoljeplantasje. Fra 2000 til 2019 mer enn seksdoblet Indonesia palmeoljeproduksjonen, fra 7 millioner tonn i 2000 til 45 millioner tonn i 2019. De siste årene har avskogingen i Indonesia heldigvis gått betydelig ned.
Palmeoljeproduksjon har ødelagt mest regnskog i Sørøst-Asia. Nå er den også en trussel mot regnskogen i Afrika og Sør-Amerika.
Regnskogen er faktisk et gigantisk karbonfangst- og lagringsanlegg som er med på å bremse klimaendringene. Det er utrolig effektivt. Nå ser vi viktige politiske gjennombrudd som anerkjenner dette i regnskogsland, men det er fortsatt planer om nye palmeoljeplantasjer i regnskogen.
Konsekvenser for mennesker, dyr og klimaet
Palmeoljeindustrien i Malaysia og Indonesia skaper ofte konflikter med lokalbefolkningen, og det rapporteres jevnlig om landtyveri, ulovlig hogst, vold og våpenbruk. Nomadefolket Orang Rimba har for eksempel lidd voldsomt under palmeoljeekspansjonen på Sumatra i Indonesia. Flertallet av Orang Rimbaene bor i dag utenfor jungelen, hvor de lever i ekstrem fattigdom, med et ensidig og marginalt kosthold, uten tilgang på rent vann. Andre bor i det lille verneområdet de har blitt tildelt eller i palmeoljeplantasjer.
Regnskogfondet mener:
- For å dempe presset på regnskogen må etterspørselen etter palmeolje reduseres.
- De som bruker palmeolje har et ansvar for å forsikre seg om at produksjonen ikke har ført til miljøødeleggelse og menneskerettighetsbrudd.
Les flere anbefalinger nederst i artikkelen.
Artsmangfoldet forsvinner også når regnskog må vike for palmeoljeplantasjer. Palmeoljeindustrien har bidratt sterkt til at ikoniske arter som sumatratigeren og orangutangen står i fare for å bli utryddet. Regnskogen er blant verdens mest artsrike økosystemer mens en plantasje er en typisk monokultur, altså et område som domineres fullstendig av én art. Når plantasjer erstatter regnskog bidrar dette til utryddelsen av arter – et problem FN nylig har klassifisert som like alvorlig som klimakrisen.
Når regnskog ødelegges for å anlegge plantasjer frigjøres store mengder klimagasser. Mellom 10-15 prosent av verdens klimagassutslipp skjer på grunn av avskoging. Dette er hovedårsaken til at Indonesia ligger på femteplass på listen over landene som slipper ut mest klimagasser i verden.
MISTET MYE: Nomadefolket Orang Rimba har mistet mye i møte med palmeoljeindustrien. Foto: Per-Ivar Nikolaisen/Regnskogfondet
Tre generasjoner med elefanter på vei gjennom en palmeoljeplantasje på Borneo.
Organgutangen er kritisk truet.
Sumatratigeren er kritisk truet.
De siste årene har mange store palmeoljeprodusenter tilsynelatende tatt den massive kritikken på alvor og lovet å stanse avskogingen. Dessverre har svært få selskaper lyktes med å fjerne avskoging fra sine leverandørkjeder, og det gjenstår å se om Indonesia vil få til en varig reduksjon i avskogingen.
Palmeolje i matvarer og andre produkter
I Norge er palmeoljebruken i matvarer redusert med over 70 prosent, takket være palmeoljekampanjen, som ble startet av Regnskogfondet og Grønn Hverdag i 2012. Den gang skjulte palmeolje i matvarer seg bak betegnelsen «vegetabilsk olje», men i dag skal det stå i innholdsdeklarasjonen hvilken type olje som er brukt. Hvis du vil vite om en matvare inneholder palmeolje, og hvor mye den inneholder, kan du sjekke vår palmeoljeguide.
Biodrivstoff laget på palmeolje er et omstridt produkt som har skapt debatt i Norge og andre land. Foto: Shutterstock
Palmeolje blir også brukt i alt fra sminke, sjampo og hudkremer, til stearinlys, dyrefôr og biodrivstoff.
Palmeolje i biodrivstoff har vært et økende problem i Norge de siste årene. For å unngå farlige klimaendringer er det helt avgjørende å finne alternative energikilder som erstatter fossilt drivstoff. Men med dagens produksjonsform er biodrivstoff fra palmeolje en svært dårlig klimaløsning, med høyere klimagassutslipp enn fossil diesel. Biodrivstoff med palmeolje er derfor ingen miljøvennlig løsning. Regnskogfondet jobbet hardt i flere år for å få fjernet palmeolje fra drivstoff på norske veier. Dette har vi lykkes med! Heldigvis innførte regjeringen nylig strengere krav til biodrivstoff som trolig vil fjerne palmeoljen fra norske drivstofftanker.
Gladnyhet: Bruken av palmeoljediesel stuper i Norge
I 2020 ble 2 millioner liter palmeoljediesel brukt i norsk veitrafikk. Dette er en nedgang på over 98%, fra 118 milloner liter i 2019. Bruken var aller høyest i 2017, da 317 millioner liter palmeoljediesel ble brukt. Regnskogfondet fortsetter arbeidet mot avskoging og miljøødeleggelser. Fokuset nå er å få slutt på palmeolje i biodrivstoff i EU.
Palmeoljeraffineri på Kalimantan, den indonesiske delen av øya Borneo.
Hver dag kjøres det enorme lass med palmeoljefrukt ut fra palmeoljeplantasjene.
Palmeoljen kommer fra palmeoljefrukten som vokser i store klaser på oljepalmen.
Palmeoljeplantasjene strekker seg over enorme områder.
Regnskogfondet anbefaler
Dette mener Regnskogfondet:
For å dempe presset på regnskogen mener vi at etterspørselen etter palmeolje må reduseres. De som bruker palmeolje, har et ansvar for å sikre at produksjonen ikke har ført til miljøødeleggelse og menneskerettighetsbrudd.
Norsk næringsliv bør:
- Redusere forbruket av palmeolje.
- Forsikre seg om at den palmeoljen som brukes ikke kommer fra plantasjer som har bidratt til regnskogsødeleggelse og konflikt med lokalbefolkning. Dette betyr i praksis å kjøpe sporbar palmeolje.
- Kun kjøpe palmeolje fra leverandører som garanter at hele deres produksjon og verdikjede er avskogingsfri.
- Selskaper som tilbyr biodrivstoff i Norge bør avstå fra bruk av palmeolje og biprodukter fra palmeoljeproduksjon i biodrivstoff.
Investorer bør:
- Kartlegge egne investeringer i palmeoljeindustrien og aktører som støtter opp under denne industrien (eksempelvis banker som låner penger til palmeoljeselskaper).
- Bruke eiermakten sin til å sikre at selskapene de investerer i ikke bidrar til avskoging eller menneskerettighetsbrudd gjennom egen, eller underleverandørers, produksjon.
- Selge seg ut av selskaper som ikke viser vilje til forbedring.
Norske myndigheter bør:
- innføre rapportering på all bruk av biodrivstoff, også det som er utenfor omsetningskravet. Dette vil sikre forbrukere av biodrivstoff større sikkerhet om hvilke råstoff som benyttes av de ulike aktørene, så man kan sikre at palmeolje ikke er benyttet.
Norske forbrukere bør:
- Unngå produkter med palmeolje, med mindre produsenten kan garantere at palmeoljen er sporbar til bærekraftig plantasje, og laget av produsenter som unngår avskoging i all sin produksjon.
- Presse produsenter til å bruke sporbar palmeolje eller et tilsvarende og mer miljøvennlig produkt.
- Sjekke om banken eller forsikringsselskapet deres gjør investeringer på en ansvarlig måte, og eventuelt flytte kundeforholdet til en konkurrent som scorer bedre.
- Dersom du vil begrense klimagassutslippene ved brenning av lys, er Svanemerkede lys et alternativ for forbrukerne siden det stilles krav til bruk av kun fornybare ressurser. Svanemerket tillater hverken palmeolje, soya eller GMO i Svanemerkede lys.
