Adform Tracking Pixel

Menneskene i regnskogen

Verdens regnskoger er livsgrunnlaget for mange millioner mennesker som bor i skogen. Når regnskogen ødelegges går unike levesett, kulturer og verdifull kunnskap om regnskogen også tapt.

Tre indianermenn går gjennom regnskogen i ei elv.

Waiapi-indianere i Brasil.

Verdens regnskoger er i bruk. Selv i områder som vi ser på som uberørt villmark, der vitenskapen bare har beskrevet en brøkdel av plante- og dyrelivet, kan vi finne spor etter hvordan urfolk gjennom tusener av år har brukt og høstet av regnskogen. Slik har de bidratt til forvaltning av skogens ressurser.

Trehus i toppen av høye regnskogtrær i Indonesia.

LUFTIG: Korowaiene lever i små spredte landsbyer i regnskogen i Vest Papua. Husene bygges et godt stykke over bakkenivå, vekk fra insekter, dyr og oversvømmelse.

I Amazonas er det spor etter nomadiske samfunn så langt som 9000 år tilbake, og etter jordbrukssamfunn som levde der for 4500 år siden. Det er også dokumentert at det levde mennesker i regnskogene i Asia og Sentral-Afrika flere tusen år tilbake, uten at dette betydde at skogen ble ødelagt.

Noen steder er det tegn på at mennesker, gjennom bruk av naturressursene, har bidratt til større artsmangfold.

Urfolk snakker flest språk

Millioner av mennesker lever i verdens regnskoger og er avhengige av ressurser fra skogen i dagliglivet. Om lag 60 millioner er urfolk, fordelt på et stort antall grupper i landene der de bor. Urfolk er gjerne de opprinnelige innbyggerne i et område, ofte med sine egne kulturer, skikker og tradisjoner adskilt fra den øvrige befolkningen. Brasil alene har 170 ulike urfolksgrupper.

Naturmangfoldet i verdens store tropiske skoger matches av et enormt kulturelt mangfold

Urfolk utgjør bare fem prosent av verdens befolkning, men representerer en veldig stor andel av klodens kulturelle mangfold i form av ulike språk, tradisjoner og levesett. I regnskogene er det påfallende hvordan det store naturmangfoldet matches av et enormt kulturelt mangfold.

En studie fra 2012, der man så på hvordan biologisk mangfold og språklig mangfold fordeler seg på kloden, fant at hele 70 prosent av verdens språk snakkes i områder som også er såkalte “biodiversity hotspots” – og særlig tydelig var overlappet i de tropiske regnskogsområdene.

En indianerjente har en apekatt på skulderen.

I NATUREN: Wajapi-indianerne i Brasil lever i og av regnskogen.

En eldre kvinne i Kongo sitter på bakken og fletter en kurv.

KORTREIST: Regnskogen byr ikke bare på mat og medisiner, men også nyttige byggematerialer. Kunnskapen går i arv.

En mann i Kongo drikker vann fra et stort grønt blad.

KUNNSKAP: Urfolkenes kunnskap om ressursene i regnskogen gjør at de er veltilpasset til å leve i samme regnskogområder som de man forsøker å bevare.

En mor og to barn vasker klær i elva.

LIVSNERVEN: For de 14 indianergruppene i Xingu-parken er elvene selve livsnerven. All transport mellom landsbyene foregår på elva, og fisk er en svært viktig del av kostholdet.

Regnskog så langt øyet kan se. Elva Kongo slynger seg gjennom den tette skogen.

NEST STØRST: Bare Amazonas har en større regnskog en Sentral-Afrika.

Rikdom og fattigdom

Urfolk regnes ofte blant de fattigste folkegruppene i verden. For urfolk som lever i regnskogen er dette bildet mye mer sammensatt.

Så lenge de har tilgang på store nok og intakte skogområder, der vannet ikke er forurenset og der de ikke må konkurrere om ressursene med ulike industrielle virksomheter, får de dekket mange grunnleggende behov for mat, medisiner og materialer på tradisjonelt vis.

Mange steder er det riktignok stort behov for bedre helsetjenester, skole eller nye inntektsmuligheter. Men det er når urfolk mister ressursene de lever av, når skogen hogges eller når vannet forurenses og dyrelivet forsvinner på grunn av jakten på naturressurser, at de blir virkelig fattige.

Visste du at:

Studier fra Amazonas viser at indianske territorier har like lite avskoging som rene naturvernområder som ligger i langt mer utilgjengelige deler av skogen.

Urfolk blir da gjerne de fattigste blant de fattige som trekker inn til storbyene for å forsøke å finne et levebrød. Når de mister landet sitt på denne måten har det som oftest skjedd brudd på både menneskerettighetene, og på de særskilte rettighetene som er nedfelt i internasjonalt lovverk for å beskytte sårbare urfolkgrupper.

Skogen er mer enn trær

Urfolk bor i områder som er svært viktige for kulturen og historien deres. De har tette spirituelle, kulturelle og sosiale bånd til sine forfedres land. Skogen er der samfunnenes kollektive kultur blir levd og delt, og hvor overføringen av ferdigheter fra én generasjon til den neste finner sted.

Tre menn går mot et hus på en smal sti gjennom et grønt regnskoglandskap.

JAKTER: Mange urfolk lever av det de sanker og jakter på i regnskogen.

Urfolks landområder inneholder referanser til verdenssyn og historiske sagn, og visse steder har spirituell og religiøs betydning. Samtidig er det viktig å huske at skillet mellom urfolk og andre tradisjonelle skogbaserte samfunn ikke alltid er tydelig. Lokalsamfunn som ikke betegner seg som urfolk kan også ha tette bånd til skogen som går langt tilbake i tid.

Flyfoto av isolerte indianere på en elvebredd.

SÅRBARE: I Amazonas er indianere som lever i frivillig isolasjon spesielt sårbare.

De isolerte er de aller mest sårbare

I Amazonas lever det noen spesielt sårbare grupper: Indianere som velger å leve i isolasjon fra omverden. Disse kalles gjerne ukontaktede eller isolerte indianere, og dette er små grupper med unike kulturer og språk. De lever i de mest utilgjengelige delene av regnskogen og unngår kontakt med storsamfunnet.

Det har vært flere tilfeller av at tømmerhuggere eller kriminelle har truet isolerte indianere og et ukjent antall er drept. Isolerte indianere har ingen erfaring med storsamfunnet, og kontakt er også livsfarlig av helsemessige årsaker. Livet i isolasjon gjør at de mangler motstandskraft mot mange sykdommer som er vanlige over store deler av verden. 

Om isolerte vil ha kontakt med samfunn rundt seg, må det skje på deres egne premisser og over tid

Vern av store regnskogsområder, der de kan leve i tråd med egen kultur og egne valg kan gi disse sårbare gruppene beskyttelse.

Les mer om ukontaktede indianere.

Flyfoto av en gruppe isolerte indianere som ser opp.

ISOLERTE: De isolerte indianerne lever i de mest utilgjengelige delene av regnskogen og unngår kontakt med majoritetssamfunnet. Her fra Peru.

To jenter leker i et tre.

URFOLK: I regnskogen i Amazonas har så mye som 25 prosent av skogområdene nå status som urfolksterritorier.

Urfolk er regnskogens voktere

Urfolk spiller en viktig rolle i arbeidet med å redde regnskogen fra å bli ødelagt. Regnskogsområder der urfolk og skogfolk blir gitt kollektive rettigheter til land og ressurser blir generelt bedre beskyttet mot avskoging enn andre områder. Fra Amazonas er det studier som viser at indianske territorier har like lite avskoging som rene naturvernområder.

Urfolksterritorier fungerer flere steder som en barriere mot at jordbruks- eller hogstvirksomhet skal spre seg over stadig større områder. I flere tilfeller overvåker urfolk grensene til territoriet sitt og melder fra til myndighetene om inntrengere som er på jakt etter ressursene i regnskogen.

Bevaring av skogen basert på rettighetene til de som bor der er det riktige ut fra et menneskerettighetsperspektiv: Dersom man fratar folk tilgang til de ressursene de har levd av i generasjoner, er det ofte brudd på deres sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.

Fem små barn i Lokuku i Kongo smiler.

FÅ RETTIGHETER: I regnskogslandene i Afrika er urfolks rettigheter i liten grad formelt anerkjent.

Tar vare på skogen for oss

I Amazonas-regnskogen, som er delt mellom ni land i Sør-Amerika, har 25 prosent av skogområdene status som urfolksterritorier. 

Urfolk har kunnskap om ressursene som finnes i omgivelsene sine og vet hvordan de skal behandle dem på en bærekraftig måte. Lavskala jordbruksteknikker, jakt og innhøsting, fisking og håndverk gjør at de er godt tilpasset det å leve i en regnskog som skal bevares for framtida.

Hvordan regnskogen forvaltes har altså store konsekvenser for livsgrunnlaget til mange av verdens fattigste mennesker. Industriell hogst betyr som oftest en overføring av ressurser fra en stor gruppe mennesker med få materielle ressurser til en til en liten gruppe mennesker som blir enda mer velstående enn før.

Slik skaper regnskogsrasering økt fattigdom.

Urfolks rettigheter

Urfolks særlige rettigheter er anerkjent gjennom FNs urfolkserklæring (UNDRIP) fra 2007 og ILO-konvensjon 169. I Amazonas-landene er urfolks rettigheter i stor grad anerkjent i lovverket, men i varierende grad i praksis.

Visste du at:

I Amazonas-landene er urfolks rettigheter i stor grad anerkjent i lovverket, men i varierende grad i praksis. I regnskogslandene i Asia og Sentral-Afrika er urfolks rettigheter i liten grad formelt anerkjent.

I regnskogslandene i Asia og Sentral-Afrika er urfolks rettigheter i liten grad formelt anerkjent. Et viktig unntak er Papua Ny-Guinea, der grunnloven sier at lokalbefolkningen eier mesteparten av landet og skogen. I praksis blir disse rettighetene ofte overkjørt i møte med tømmerselskaper eller gruveselskaper som er ute etter naturressurser.

Noen av disse selskapene har blitt dratt for retten av lokale grupper, blant annet med støtte av Regnskogfondet. Det har i flere tilfeller ført til domfellelser i favør av urfolkenes lovfestede rett til sine egne skogområder.

Anerkjennelse av urfolks og skogfolks rettigheter er viktig for at de skal kunne fortsette å ha en hovedrolle i beskyttelsen av regnskogene. Dette må komme tydelig fram også i internasjonale avtaler.