- Kampen for moder jord er alle kampers mor

På sine 48 år har Sônia Guajajara gjort det ingen andre urfolkspersoner har gjort før henne.

Fra oppveksten i et tradisjonelt samfunn i Ararióia-territoriet i Amazonas, via ulike politiske verv og lederroller i urfolksbevegelsen og etterhvert internasjonal anerkjennelse, ble hun i januar 2023 utnevnt til å lede Lulas nye urfolksdepartement.

“Et historisk øyeblikk”, sa hun da hun trådte inn i rollen som leder av Brasils første urfolksdepartement på årets første dag. På de 500 årene som har gått siden portugisere først trådte i land i Brasil, har ingen annen urfolksrepresentant stått nærmere statsmakten.

“Vi hylles alltid for vår rolle i å beskytte miljøet, under valgkamper eller fra regjeringer. Men det forblir med rosen. Vi har faktisk aldri blitt invitert til å delta aktivt i styringen. Dette er første gang, forteller Sônia Guajajara.

Det har vært en lang kamp. Men verken det politiske tapet mot tidligere president Jair Bolsonaro eller dødstrusler fra støttespillerne hans stoppet Sônia. Snarere tvert i mot. Som leder av APIB, Brasils største urfolksorganisasjon, har hun adressert FN i Genéve, utfordret EUs importpolitikk og snakket med verdens ledere under klimatoppmøtene i Storbritannia og Egypt. Hun kom med skarp kritikk mot rike lands unnfallenhet i forhandlingene om en global Naturavtale i Canada i desember. I mai i fjor var Sônia Guajajara på Time’s liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden.

Hva hun vil få oss til å forstå? At det finnes ingen viktigere kamp nå enn å ta vare på jorda. Eller sagt med Sônias karakteristiske eleganse:

"Kampen for moder er jord er alle kampers mor!"

Debattere og danse

Sônia fra Guajajara-folket ruver bare 1,5 meter over bakken, men tilstedeværelsen hennes kan bevege et folkehav foran en scene. Som under konserten til Alicia Keys i Rio eller under COP26 i Glasgow, da hun ba titusener av våte, kalde klimademonstranter om å “gjenplante sinnet, gjenplante hjertet og gjenplante tankene med skog.”

Regnskogfondet får et glimt av henne like før hun skal delta i en paneldebatt om en av sine kjernesaker; klima og feminisme. Hun er sliten. Ikke bare fordi programmet hennes er tett som en uberørt regnskog, men fordi man må ha balanse i livet. Sônia avslører med et bredt smil at hun har vært oppe og danset hele natten, og tar noen dansesteg i gangen utenfor konferanserommet.

Fra scenen er hun sylskarp, langer ut mot subsidiene til utvinningsindustriene og artikkel 6 i Parisavtalen om kvotehandel som utslippsreduserende grep.

For kampen for moder jord krever alle verktøyene i kassa. De storpolitiske forhandlingene, men også dans, utøvelse av kultur og ritualer som skaper fellesskap og ikke minst tilknytning til naturen.

- Essensen av urfolk(kulturen) er fellesskap, og respekt for naturen og forfedrene, har hun sagt i et intervju med Believe Earth.

Der understreket hun at selv om hun vil være varsom med å generalisere, så mente hun at det moderne mennesket har mistet kontakten med naturen, og har heller utviklet et nært forhold til forbruk. Fellesskapet er byttet ut med jakten på individuell identitet, og det har skapt en avgrunn i folks liv.

En del av jorda

Et grunnleggende prinsipp i mange urfolkskulturer er at det er ikke noe skille mellom naturen og mennesket. Slagordet til den store kvinnemarsjen i Brasil i 2019 har samme klangbunn: “Territoriet: Vår kropp, vår ånd”.

- Det er ingen forskjell mellom urfolkskampen og miljøkampen, vi oppfatter oss selv som selve jorda. Vi er en del av jorda og alt som påvirker den påvirker oss direkte. Territoriet er det hellige stedet for liv, eksistens, kultur og biologisk mangfold. Det er stedet som nærer kroppen og forankrer ånden vår, sa hun til Vogue tidligere i år.

- Vi forsvarer naturen som moren vår som gir oss mat, medisiner og beskytter kulturen vår.

Og når moren din snakker til deg, da må du lytte.

- For oss snakker vinden, dyrene snakker, vannet snakker, jorden skriker og vi forstår og tolker disse tegnene.

Truslene mot territoriene

Sônia vokste opp omgitt av trær og drakk vann rett fra elven. Men territoriet hun kommer fra har stadig vært under press. Den senere tid fra tømmerfolk, narkotrafikk og folk som forsøker å tilegne seg landområder på ulovlig vis.

Mellom 2000 og 2018 ble så mange som 42 personer fra Guajajara-folket drept. Mens Sônia var på reise i Europa i 2019 for å fortelle om disse truslene, ble en ung leder av Guajajara-folket, Paulo Paulino, drept, bare 26 år gammel.

Sônia kommenterte umiddelbart med en video - Alle som forsvarer territoriet sitt er skuddlinjen. De er skyteskive for økonomisk grådighet, hvis eneste mål er profitt. Vi står samlet. Vi godtar ikke at vårt folk fortsetter å dø i kampen for alles liv. Vi regner med støtte fra alle som kjemper mot urett, for å få en slutt på volden. Mange er borte, mange. Og de gråter for rettferdighet. Vi er her for de som tror på at det kan bli bedre, at en bedre livskvalitet for folket vårt er mulig. Hvis det er opp til oss, vil framtiden til fremtidige generasjoner være sikret. Vi fortsetter kampen.

Kampen må bli kollektiv

Og det er her, midt i kampen at Sônia Guajajara trives best. Hun har sagt hun ble født aktivist, og har brukt hele livet på å kjempe for det hun kaller urfolks usynlighet. Hun mener at manglende kunnskap og forståelse for urfolk kan føre til farlig fremmedgjøring.

På spørsmål fra Vogue om hva som gjorde henne glad, svarte hun:

- For meg er kampen det lyseste stedet. Det er der jeg finner vennskap. Alle kjemper sammen og når vi er sammen, oppmuntrer vi hverandre og gir hverandre styrke, og overfører energi fra en til en annen.

Fellesskap, med hverandre og naturen, er også det som opptar henne i et intervju med den uavhengige avisen Brasil do fato

- Kampen må bli mer kollektiv. Folk må heve sin politiske og økologiske bevissthet, og forstå at det er nødvendig å koble seg til, eller gjenopprette kontakten med moder jord. Vi må forstå klart at moder jord garanterer næring og liv på planeten vår.