Med kamera som våpen

Tekst: Ellen Stokland

En lidenskap for foto har han hatt så lenge han kan huske. Moren har fortalt at han som liten løp rundt og knipset bilder med et lekekamera laget av en blikkboks. Som 11-12-åring fikk han sitt første, ekte kamera av pappa, og tok bilder av landskap og familiemedlemmer. Som 16-åring startet han sin karriere som urfolkfotograf, som en av de aller første i Brasil.

I dag er Kamikia Kisêdjê (39) en anerkjent dokumentarfilmskaper og fotograf som ved hjelp av sitt kamera har nådd frem til hele verden med usensurerte budskap fra urfolk i hjertet av Amazonas og Mato Grosso i Brasil. Hans bilder og videoer dokumenterer store miljøødeleggelser og urfolkenes kamp for å bevare regnskogen, og spres i stor hastighet på internett og setter dagsordenen internasjonalt.

– I sosiale medier kan de som ikke kan komme til regnskogen, likevel få oppleve hvordan det er å leve i pakt med naturen og dens verdi for menneskeheten. Da forstår mange flere hvor viktig det er å bevare regnskogen for fremtidige generasjoner, forklarer filmskaperen, som kontinuerlig avdekker og rapporterer avskoging, skogbranner, forurensning og andre trusler mot urfolkenes territorier til brasilianske myndigheter og det internasjonale samfunn.

WhatsApp og en ustabil internettforbindelse

– Hallo! Hallo? Hører du meg?

Det tar litt tid før det pixelerte ansiktet til Kamikia blir synlig i WhatsApp-vinduet. Han lener seg mot høyttaleren så ansiktet fyller hele skjermen. Hallo?

Linjen hakker og lyden er grøtete. Det er vanskelig å oppfatte alt som blir sagt på den andre siden av kloden. Plutselig forsvinner Kamikia i et digitalt «plopp». Noen minutter senere er han tilbake.

– Jeg har reist fra landsbyen min til urfolkforeningens kontor hvor vi har bredbånd, men forbindelsen er veldig ustabil, forklarer han, før vi igjen mister kontakten. Filmskaperen har brukt ny teknologi og internett i sitt arbeid i en årrekke, og forteller at tidligere var det enda vanskeligere.

– Før hadde vi ikke internett i landsbyen, da måtte jeg reise inn til byen for å få tilgang til nettet. Fortsatt må jeg til byen når jeg skal overføre store filer. Det tar flere timer hver vei, og enda verre blir det når det har regnet.

Det første bildet av urfolksbevegelsen

Kamikia har brukt kamera til å dokumentere regnskogen og brasilianske urfolks virkelighet siden han som 16-åring i 2000 tok det han kaller sitt første bilde. Da fotograferte han urfolksledere fra urfolksterritoriet Xingu som mottok en pris og pengestøtte av guvernøren i delstaten Mato Grosso. Pengene gikk blant annet til en strømgenerator og lastebil.

– Det var da jeg for alvor begynte å følge urfolkbevegelsen og dokumentere den. I starten deltok jeg på generalforsamlingene med lederne for de 16 urfolksgruppene i Xingu og tok opp lyd av det som skjedde. Opptakene ga jeg deretter til lederne, som tok dem med hjem til sine landsbyer og delte dem med sitt folk, minnes Kamikia.

Kisêdjê-folkets gjenreising av eget land

Selv ble Kamikia født i urfolksterritoriet Xingu i Mato Grosso i 1984. Folket hans var fordrevet fra forfedrenes jord etter den første kontakten med storsamfunnet på 1950-tallet. Regnskogen der kisedjene hadde levd gjennom generasjoner ble jevnet med jorden for å gi plass til storfedrift, og kisêdjê-kulturen var på randen av kollaps. Men etter mange års kamp klarte de å få tilbake de opprinnelige områdene sine på 1990-tallet. Gjennom systematisk arbeid har de senere greid å gjenopprette regnskogen og skape bærekraftige levekår for seg selv. I dag bor derfor Kamikia i kisêdjê-landsbyen Khikatxi i urfolksterritoriet Wawi, som ligger rett ved siden av Xingu.

– Urfolksforeningen vår (AIK) ble grunnlagt i 2005, og vi startet et prosjekt med planting av 4000 pique-trær for å få regnskogen tilbake. Det har vi klart. Trærne bidrar til å bevare skogen og gir god frukt som vi spiser. Siden 2011 har vi også produsert bærekraftig pequi-olje, som vi selger gjennom et nasjonalt, rettferdig nettverk og får viktige inntekter. I 2019 fikk vi den internasjonale Equator Prize fra FNs utviklingsprogram (UNDP) for dette arbeidet, forteller Kamikia, som har dokumentert prosjektet siden starten. Under prisutdelingen i New York berømmet UNDP kisêdjêne for bærekraftig utnytting av regnskogen til nytte for kommende generasjoner, og for styrking av eget livsgrunnlag, likestilling og kultur.

En reportasjefilm om prisen og prosjektet er en av flere videoer som kan ses på Kamikias YouTube-kanal eller via Kamikias egen hjemmeside. Han bruker også Instagram og Facebook aktivt, i tillegg til blant annet WhatsApp.

Opplæring av videoreportere fra regnskogen

– I starten jobbet jeg mest med lydopptak og bilder, men i 2008 begynte jeg å jobbe med video. Da kom prosjektet Vídeo nas aldeias (Video i landsbyene) til vår landsby, og jeg fikk opplæring i videojournalistikk og -dokumentasjon. Denne kunnskapen og ferdighetene har jeg senere delt med andre urfolk i min og andre landsbyer, slik at vi etter hvert er blitt flere urfolk som dokumenterer og formidler viktige saker og historier fra vår synsvinkel. Vi er reportere fra regnskogen, og vi vil fortelle verden hva som truer oss, forklarer Kamikia.

Prosjektet er et initiativ fra franske dokumentarfilmskaperen og urfolksaktivisten Vincent Careli, og har gitt videoopplæring til urfolk i regnskogen siden 1980-tallet. Formålet var å styrke urfolkenes identitet og kultur ved at de selv kunne fortelle og formidle sine historier. For Kamikia var videoopplæringen starten på en viktig karriere som filmskaper og fotograf i regnskogens tjeneste. Nå er det en fulltidsjobb med frilansoppdrag for en rekke frivillige organisasjoner og urfolkenes egne foreninger. Avtaleboken er ganske full.

– Siden 2008 har jeg reist mye sammen med våre urfolkledere i inn- og utland. Jeg dokumenterer og formidler viktige begivenheter, protester mot miljøødeleggelsene og bruddene på urfolks rettigheter. Jeg er fotograf for den brasilianske urfolkbevegelsen APIB, og har reist rundt med urfolklederen Raoni Metuktire. Da han møtte den franske presidenten Francois Hollande under FNs klimakonferanse i Paris i 2015, var jeg der og fotograferte.

Måtte flytte landsbyen på grunn av forurensning

I dag er Kamikia Kisêdjê en av de fremste fotografene og dokumentarfilmskaperne fra urbefolkningen i Brasil. Dronebildene hans av enorme skogbranner og store, røyklagte områder, ulovlig anlagte skogsveier, forurensning av elver og avskoging av Amazonas har gått verden rundt. Han erfarer store endringer siden han var liten, den gangen var storfedrift den største trusselen mot regnskogen i regionen.

– Nå er det store soya- og maisplantasjer som truer skogen og territoriet vårt, og det er mye verre enn storfe. Å reparere skogen etter storfedrift var vanskelig, men vi lyktes over tid. Nå brukes giftige sprøytemidler som spres fra fly over plantasjene, og de hogger ned og brenner skogen for å rydde plass for enda flere og større plantasjer. Giften fra sprøytemidlene og røyken fra brannene forurenser skogen, jorda og elven langt innover vårt territorium. For fem år siden ble det så ille at vi måtte flytte landsbyen lenger inn på territoriet vårt og bygge den opp fra bunnen av, forklarer Kamikia. Men heller ikke der var de trygge.

Dokumenterer avskoging med drone

– Under pandemien i 2020 begynte vi plutselig å høre mystiske lyder fra skogen. Bråket var der hver dag, hele dagen, fra tidlig til sent, og til slutt bestemte vi oss for å dra og undersøke selv hva det kom fra, forteller Kamikia, som pakket med seg kameraer, drone og annet utstyr, og dro av gårde i følge med andre fra urfolkforeningen.

– Først fulgte vi lyden innover elven med båt, og etter en stund oppdaget vi en ulovlig rydning helt ned til elvebredden. Der gikk vi i land. Så fulgte vi den ulovlige skogsveien oppover helt til vi kom frem til et sted hvor vi kunne se arbeidsfolk på avstand. Da sendte jeg opp dronen for å filme.

Dronen kom tilbake med video av folk som brukte maskiner for å rydde skogen og drev med påfylling av drivstoff. Da de oppdaget dronen, kastet de seg på motorsyklene sine og stakk av. Men Kamikia hadde fått det han trengte. Bildene fra dronen hadde også registrert geokoordinatene.

– Tilbake i landsbyen forberedte vi materiell som vi sendte til myndighetene, og så lagde vi videoer som vi publiserte i sosiale medier. Reaksjonene kommer umiddelbart, folk kommenterer og deler. Takket være sosiale medier når vi ut til hele verden veldig raskt. Også organisasjoner som Greenpeace, Regnskogfondet og Mongabay sprer våre varslinger og krever handling. Det hjelper.

Regnskogen forvandles til aske

Når kisêdjêne varsler myndighetene, følges det opp med kontroller og bøter, og den ulovlige aktiviteten stanser. Men etter en liten stund starter det opp igjen. Omfanget av avskogingen er enormt, og det skjer i et svært høyt tempo. Ifølge nettmagasinet Mongabay var det mer enn 36 000 varsler om avskoging i regionen de første åtte månedene av 2021, og de aller fleste var tett på grensen til Wawi der kisêdjêne holder til.

– Disse områdene skulle vært godkjent som urfolksområder og beskyttes. I stedet fortsetter de å brenne ned skogen for å etablere enda flere plantasjer med soya og mais. Og skogen forvandles til aske.

Overvåking og dokumentasjon av miljøkriminalitet i regnskogen er svært risikabelt arbeid, og under forrige president, Jair Bolsonaro, ble det verre. Den nye føderale regjeringen med Lula som president har en helt annen innstilling, men på lokalt plan er situasjonen uendret og svært polarisert. Det er mange Bolsonaro-tilhengere blant de som ønsker å utvide soya- og maisplantasjene og hogge ned mer skog, og de går aggressivt til verks. Kamikia vet han må være forsiktig. Men kisêdjêne fortsetter sin overvåking og varsling, og krever at flere områder blir godkjent som urfolksterritorier.

Naturen hevner seg om vi ikke lytter

– Der det ikke bor urfolk blir regnskogen ødelagt. Godkjent status som urfolkterritorium beskytter den og hindrer avskoging. Vi må ta vare på naturen, ikke bare regnskogen, for å sørge for at fremtidige generasjoner skal få et bedre liv, sier Kamikia, som også er bevisst hvordan klimaendringene påvirker store deler av verden. Han sier vi må lytte til naturen.

– Naturen er liv, og den kommuniserer med oss. Om vi skader den, kan den hevne seg. Det kan bli flere stormer, oversvømmelser eller tørke. Vi som lever i regnskogen har kunnskap til å lese naturens tanker, og er forsiktige når vi steller den. For regnskogen er vårt hjem, det er der vi overlever. Men den er også hele verdens lunger, derfor må vi beskytte den på vegne av oss alle.

Vil sende regnskogen hjem i stua til folk

Kamikia erfarer at arbeidet han gjør gir resultater, og han har tro på en bedre fremtid. Men for å oppnå det trenger han og andre regnskogvoktere mer støtte – både politisk, praktisk og økonomisk. Han har stor tro på bevisstgjøring og å spre kunnskap. Det ønsker han å gjøre mye mer av.

– Jeg drømmer om å lage en dokumentarfilm fra regnskogen og elven vår. Jeg vil vise hvordan vi urfolk bruker og ivaretar skogen, og hva den betyr for vår felles fremtid. Filmen kan vises på TV, og komme hjem i stua til de som ikke støtter oss eller ikke har nok kunnskap. Den kan brukes i skolen, slik at barna fra ung alder lærer hvor viktig regnskogen er og forstår at de må bevare den. Den kan gå på kino og vises internasjonalt, slik at alle de som ikke kan besøke regnskogen likevel skal kunne lære den å kjenne, og bli med oss i kampen for at den skal overleve. Dette har jeg tenkt på veldig lenge.

Foreløpig er ideen kun på papiret. Kamikia trenger mer hjelp og støtte for å få satt den ut i livet. Men han tror det skal gå.

– Vi har gode kameraer, det vi trenger støtte til er ting som postproduksjon, distribusjon og logistikk. Men vi har noen samarbeidspartnere som kanskje vil støtte oss. Og så hjelper vi hverandre. Til slutt tror jeg det blir noe av.

Kamikia Kisêdjê er optimist, tross alt. For han har skapt bevegelse og lagt press på verdens ledere og egne myndigheter med kameraet sitt. Med stadig bedre tilgang på avansert teknologi og et internett uten landegrenser, vil budskapet fra urfolkene i regnskogen ikke kunne stoppes.

– Målet har hele tiden vært å styrke vår kultur og helse, forsvare urfolk og miljø. Og sørge for at regnskogen fortsatt står der og gir fremtidige generasjoner et godt liv. Det tror jeg vi skal klare.

UNDP – Equator Prize 2019:

https://www.equatorinitiative.org/2019/07/29/associacao-indigena-kisedje/

Equator Prize – film:

https://www.youtube.com/watch?v=eSVPLAAJ-dc

Kamikia Kisedjes hjemmeside:

https://www.kamikiakisedje.com/index_english.html

Kamikia Kisedjes YouTube-kanal:

https://www.youtube.com/user/AIKProducoes

Kamikia Kisedje på Instagram:

https://www.instagram.com/kamikiakisedje/

APIB: https://apiboficial.org/?lang=en