Brasil

Brasil har den største sammenhengende regnskogen i verden. Mange deler av skogen er fremdeles godt bevart. Den inneholder store intakte økosystemer og en mangfoldig gruppe av urfolk og andre skogfolk.

Brasil ble lenge trukket fram som et eksempel på at det er mulig å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger. Ved hjelp av målrettede tiltak klarte landet å redusere avskogingen med hele 84 prosent i perioden 2004 til 2012. Deretter har avskogingstallene gått litt opp og ned, før de i 2018 var på 7900 km², som var det høyeste nivået siden 2008.

Mellom 2019 og 2022 ble bildet forverret. Den daværende brasilianske regjeringen under president Jair Bolsonao nedprioriterte skogbevaring og urfolks rettigheter til fordel for økonomisk utnyttelse av Amazonas. Avskogingen økte for eksempel med hele 10 prosent på bare 12 måneder fra august 2019 til juli 2020, ifølge landets romforskningsinstitutt (INPE).

I 2023 ble en ny president innsatt - Luiz Inácio Lula da Silva. Han har lovet å prioritere vern av regnskog og styrking av urfolks rettigheter, og resultatene per august 2023 er lovende. Tall fra INPE viste at avskogingen sank med over 60 % i juli 2023 sammenlignet med juli 2022. Juli er tradisjonelt en måned med høy avskoging.

Historien viser at avskogingen i Brasil, verdens største regnskogland, avhenger sterkt av politisk vilje.

Årsaker til at skogen forsvinner

Mange store infrastrukturprosjekter er under utvikling og flere planlegges i Amazonas-regionen. Veiutbygging åpner opp tidligere utilgjengelige skogområder og gjør dem sårbare for ulovlig hogst, mens store demningskonstruksjoner kan oversvømme store skogområder og gjøre at vannføringen i elver endres.

Sterke økonomiske interesser ønsker tilgang til å utvinne mineraler og utvide plantasjevirksomhet og kjøttproduksjon. Soyaindustrien avskoger mye mindre i brasiliansk Amazonas enn tidligere etter at soyaprodusenter og oppkjøpere i 2006 innførte et frivillig forbud mot å kjøpe soya fra områder som nylig var avskoget.

Det betyr ikke at Amazonas får være i fred: Soyaproduksjon skjer ofte på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg. Beitedyra må da flyttes til andre områder – og ofte inn i regnskogen.

Urfolksterritorier på vent

Brasils grunnlov anerkjenner at urfolk har rettigheter knyttet til sine tradisjonelle territorier. Dette ble forsterket gjennom ratifiseringen av ILO konvensjon 169 i 2002. I løpet av tiårene etter 1988 ble det også opprettet mange nye urfolksterritorier.

De siste årene har imidlertid disse prosessene stanset opp, og i januar 2019 flyttet den nye regjeringen ansvaret for å fastsette grenser for urfolksterritorier fra urfolksdirektoratet FUNAI til landbruksdepartementet. Dette grepet har blitt tolket som en ytterligere innstramming i arbeidet med å kunngjøre nye urfolksterritorier.

Den parlamentariske situasjonen i Brasil har de siste årene gitt den såkalte jordbrukslobbyen stor innflytelse. Dette har gjort det vanskelig å få gjennomslag for nye verneområder og styrket vern av eksisterende områder. I tillegg er det mange utfordringer knyttet til iverksettelsen av lover som allerede er vedtatt, inkludert hvordan verneområder skal overvåkes.

Heldigvis finnes det framskritt også. I 2012 lanserte Brasil en ny nasjonal politikk for forvaltning av urfolksterritorier (PNGATI) som innebærer at det skal utvikles lokale forvaltningsplaner for disse. Svært mange urfolksorganisasjoner og andre aktører jobber nå for å sørge for at dette blir gode og anvendelige verktøy som vil styrke vern og legge til rette for bærekraftig utvikling.

Vårt arbeid

Målet for vårt arbeid i Brasil er å beskytte store sammenhengende regnskogsområder i fire ulike regioner i Amazonas. Programmet har som mål å bidra til at 811.000 kvadratkilometer med regnskog blir forvaltet på en måte som gjør at unikt biomangfold og avgjørende økosystemfunksjoner videreføres, samtidig som skogfolk med rettigheter til områdene får utvikle sin levemåte på egne premisser.

Noen høydepunkter i vårt arbeid

Sammen med våre brasilianske partnere har vi oppnådd gode resultater for regnskogen de siste 25 årene. Her er noen høydepunkter:

• Vi har bidratt til at store sammenhengende regnskogsområder er vernet. Herunder det 49 000 km² store urfolksterritoriet Menkragnoti Kayapó og en mosaikk av vernede områder i Amapá og nord-Pará på 125 000km2.
• Vi har bidratt til å beskytte og utvikle bærekraftig forvaltning av urfolksterritoriet Xingu.
• Vi har gjennomført flere pilotprosjekter innen utdanning som har ført til urfolk har fått utvidede rettigheter knyttet til særlig tilpasset utdanning på lokale språk.
• Vi har bidratt til en offisiell anerkjennelse av flere isolerte urfolksgrupper som har gitt redusert press på skogområdene deres.
• Vi har bidratt til etableringen av et kartnettverk som har laget oppdaterte kart av høy kvalitet over avskoging og urfolksterritorier i Amazonas-regnskogen som helhet.
• Vi har fått etablert en regional koalisjon av sivilsamfunnsaktører fra fem land med mål om å sørge for økt åpenhet og sivilsamfunnsdeltakelse i den brasilianske utviklingsbanken (BNDES) og de søramerikanske lands union (UNASUL). Våre partnere har bidratt til dialog mellom sivilsamfunnsorganisasjoner og BNDES, samt etablert et sivilsamfunnsforum i UNASUL.