Adform Tracking Pixel

Brasil

Brasil er verdens største regnskogland, men nesten halvparten av landets regnskog er enten borte eller skadet.

En gutt sikter med pil og bue

Brasil har den største sammenhengende regnskogen i verden. Mange deler av skogen er fremdeles godt bevart. Den inneholder store intakte økosystemer og en mangfoldig gruppe av urfolk og andre skogfolk. 

Brasil har lenge vært trukket fram som et eksempel på at det er mulig å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger. Ved hjelp av målrettede tiltak klarte landet å redusere avskogingen med hele 84 prosent i perioden 2004 til 2012. Deretter har avskogingstallene gått litt opp og ned, før de i 2018 var på 7900 km², som er det høyeste nivået siden 2008. 

De siste 14 årene er 123.125 km² regnskog ødelagt i Brasil.

Årsaker til at skogen forsvinner

Mange store infrastrukturprosjekter er under utvikling og flere planlegges i Amazonas-regionen. Veiutbygging åpner opp tidligere utilgjengelige skogområder og gjør dem sårbare for ulovlig hogst, mens store demningskonstruksjoner kan oversvømme store skogområder og gjøre at vannføringen i elver endres.

Sterke økonomiske interesser ønsker tilgang til å utvinne mineraler og utvide plantasjevirksomhet og kjøttproduksjonSoyaindustrien avskoger mye mindre i brasiliansk Amazonas enn tidligere etter at soyaprodusenter og oppkjøpere i 2006 innførte et frivillig forbud mot å kjøpe soya fra områder som nylig var avskoget.

Det betyr ikke at Amazonas får være i fred: Soyaproduksjon skjer ofte på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg. Beitedyra må da flyttes til andre områder – og ofte inn i regnskogen.

Urfolksterritorier på vent

Brasils grunnlov anerkjenner at urfolk har rettigheter knyttet til sine tradisjonelle territorier. Dette ble forsterket gjennom ratifiseringen av ILO konvensjon 169 i 2002. I løpet av tiårene etter 1988 ble det også opprettet mange nye urfolksterritorier.

De siste årene har imidlertid disse prosessene stanset opp, og i januar 2019 flyttet den nye regjeringen ansvaret for å fastsette grenser for urfolksterritorier fra urfolksdirektoratet FUNAI til landbruksdepartementet. Dette grepet har blitt tolket som en ytterligere innstramming i arbeidet med å kunngjøre nye urfolksterritorier.

Tett regnskog.

Brasil er verdens største regnskogsland.

Gutt løfter en baby opp over hodet med begge armene, mens familien sitter rundt dem

Wajapi-indianere fra Amapá, nord i brasiliansk Amazonas.

En mor bader i elven, sammen med sine to små barn

Yanomami-indianere fra nordlige Brasil.

Soyaindustrien er ansvarlig for at store skogområder blir ødelagt. Foto: Regnskogfondet

Mye regnskog har blitt ødelagt for å skaffe flere beiteområder til kveg.

Den parlamentariske situasjonen i Brasil har de siste årene gitt den såkalte jordbrukslobbyen stor innflytelse. Dette har gjort det vanskelig å få gjennomslag for nye verneområder og styrket vern av eksisterende områder. I tillegg er det mange utfordringer knyttet til iverksettelsen av lover som allerede er vedtatt, inkludert hvordan verneområder skal overvåkes.

Heldigvis finnes det framskritt også. I 2012 lanserte Brasil en ny nasjonal politikk for forvaltning av urfolksterritorier (PNGATI) som innebærer at det skal utvikles lokale forvaltningsplaner for disse. Svært mange urfolksorganisasjoner og andre aktører jobber nå for å sørge for at dette blir gode og anvendelige verktøy som vil styrke vern og legge til rette for bærekraftig utvikling.

Vårt arbeid

Målet for vårt arbeid i Brasil er å beskytte store sammenhengende regnskogsområder i fire ulike regioner i Amazonas. Programmet har som mål å bidra til at 811.000 kvadratkilometer med regnskog blir forvaltet på en måte som gjør at unikt biomangfold og avgjørende økosystemfunksjoner videreføres, samtidig som skogfolk med rettigheter til områdene får utvikle sin levemåte på egne premisser.

Noen høydepunkter i vårt arbeid

Sammen med våre brasilianske partnere har vi oppnådd gode resultater for regnskogen de siste 25 årene. Her er noen høydepunkter:

  • Vi har bidratt til at store sammenhengende regnskogsområder er vernet. Herunder det 49 000 km² store urfolksterritoriet Menkragnoti Kayapó og en mosaikk av vernede områder i Amapá og nord-Pará på  125 000km2.
  • Vi har bidratt til å beskytte og utvikle bærekraftig forvaltning av urfolksterritoriet Xingu.
  • Vi har gjennomført flere pilotprosjekter innen utdanning som har ført til urfolk har fått utvidede rettigheter knyttet til særlig tilpasset utdanning på lokale språk.
  • Vi har bidratt til en offisiell anerkjennelse av flere isolerte urfolksgrupper som har gitt redusert press på skogområdene deres.
  • Vi har bidratt til etableringen av et kartnettverk som har laget oppdaterte kart av høy kvalitet over avskoging og urfolksterritorier i Amazonas-regnskogen som helhet.
  • Vi har fått etablert en regional koalisjon av sivilsamfunnsaktører fra fem land med mål om å sørge for økt åpenhet og sivilsamfunnsdeltakelse i den brasilianske utviklingsbanken (BNDES) og de søramerikanske lands union (UNASUL). Våre partnere har bidratt til dialog mellom sivilsamfunnsorganisasjoner og BNDES, samt etablert et sivilsamfunnsforum i UNASUL.