Problemet med soya

Soyaproduksjon i Sør-Amerika fører til avskoging, klimagassutslipp, blodige konflikter, miljøforurensing og tap av uerstattelige arter. Vi nordmenn bidrar til dette ved et stort forbruk av soya i dyre- og fiskefôr.

Soyaplantasjer i nærheten av Xingu-territoriet i Brasil.

Brasil er verdens største produsent av soya. I tillegg produseres store mengder soya i andre søramerikanske land, som Paraguay, Bolivia og Argentina. Produksjonen har hatt en enorm vekst de siste tiårene på grunn av den økte etterspørselen etter soya til bruk i dyrefôr. Denne veksten har skjedd på bekostning av regnskog og andre økosystemer.

Det er et stort problem for regnskogen og andre viktige skogområder at etterspørselen etter soya er så høy – og at den er økende. Så lenge Norge fortsetter å importere soya fra Sør-Amerika bidrar vi til å støtte ekspansjonen av en industri som stadig avskoger nye områder.

Regnskogfondet mener:

  • Landbruket og oppdrettsnæringen må redusere sitt soyaforbruk, for å unngå å bidra til en etterspørsel som ikke er bærekraftig.
  • I den grad det fortsatt importeres soya, må det stilles strengere krav til leverandørene. Norske selskaper må kun kjøpe soya fra aktører som ikke kan knyttes til avskoging overhodet, direkte eller indirekte gjennom sin leverandørkjede.

Les flere anbefalinger nederst i artikkelen.

Si ja til en regnskogvennlig industri!

Avskoging

Nest etter kvegdrift er soyaproduksjon den viktigste årsaken til avskoging i Sør-Amerika.

På begynnelsen av 2000-tallet fikk soyadyrking skylda for en fjerdedel av avskogingen av Brasils regnskog. Etter sterkt press innførte soyaprodusenter og oppkjøpere i 2006 et frivillig forbud mot å kjøpe soya dyrket på nylig avskogede områder i den brasilianske delen av Amazonas. Denne avtalen fikk navnet «soyamoratoriet».

Avtalen har gjort at soyaindustrien avskoger mye mindre i brasiliansk Amazonas. Det betyr ikke at Amazonas får være i fred: Soyaproduksjon skjer ofte på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg. Beitedyra må da flyttes til andre områder – og ofte inn i regnskogen.

Denne dynamikken gjør at soyaindustrien bidrar til at kvegdrift er hovedårsaken til avskoging i brasiliansk Amazonas.

Skog fjernes for å anlegge nye soyaplantasjer.

Soyaindustrien er også stor i Paraguay, Bolivia og Argentina.

Soyaproduksjon går i dag hardt ut over de artsrike skogområdene utenfor Amazonas.

Kort om soya og bruksområder

  • Soya er en plante av erteblomstfamilien med små og tettsittende belger. Frøene er næringsrike og inneholder ca. 40% protein.
  • Soya finnes i en rekke dagligvarer, som soyamelk, vegetarburger og soyasaus.
  • Det desidert største volumet, både i Norge og globalt, går med til produksjon av dyre- og fiskefôr. Rundt tre fjerdedeler av verdens soya brukes til dyrefôr.
  • Soyamel er den største kilden til protein i fôr i verden. Konsentrert soyamel brukes av fiskefôrindustrien.
  • 78,5 prosent av soyabønnen blir til soyamel, 19 prosent blir til soyaolje, og 2,5 prosent går tapt i produksjonen.
  • Det er økende bruk av soya i produkter som maling, blekk, voks og plastprodukter.

Resultatet av soyamoratoriet er fantastisk, men det betyr ikke at problemet er borte – det flytter seg. Så lenge etterspørselen etter soya er der, flyttes soyaproduksjonen til andre områder og land hvor det ikke finnes lignende reguleringer. I Brasil og i nabolandene Bolivia, Paraguay og Argentina ødelegges enorme områder med regnskog og savanneskog for å rydde plass til soyaproduksjon.

I Brasil har halvparten av den tropiske savanneskogen cerrado blitt ødelagt til fordel for soyaplantasjer og kvegdrift. I tillegg til at cerrado er et svært viktig økosystem i seg selv, får avskogingen der store negative konsekvenser også for Amazonas.

Fortrenger urfolk og lokalbefolkning

Utviklingen av industrilandbruket som har foregått i Brasil siden 1960-tallet er en historie om landran, ødeleggelse og vold. Urfolk og småbønder har blitt fordrevet fra sine områder og regnskog og savanneskog har blitt rasert for å gi plass til veier og private gårder. Mye av dette var ulovlig avskoging da det skjedde, men er senere blitt lovliggjort.

De aktuelle områdene for soyaekspansjon i Sør-Amerika er ofte sårbare områder som mangler beskyttelse, eller har lav statlige kontroll. De er også noen av de områdene i verden med høyest grad av konflikt om landområder og drap på urfolksledere og miljøaktivister.

Trussel mot klima, biomangfold og helse

Regnskog og savanneskog lagrer store mengder CO2. Det gjør ikke soyaplantasjer. Når man hogger ned eller brenner skog, og pløyer jorda for å lage plantasjer, frigis det store mengder klimagasser. Totalt utgjør ødeleggelse av tropisk skog 10-15 prosent av verdens globale klimagassutslipp – det samme som alle verdens biler.

Brasil har verdens største forbruk av sprøytemidler, og soyabransjen står ansvarlig for nesten halvparten. De giftige sprøytemidlene fører til en rekke alvorlige helseplager for lokalbefolkningen. I tillegg siver sprøytemidler ut i elver og rammer mennesker, fisk og dyr som er avhengige av disse elvene for mat og drikke.

Soyaplantasjene fortrenger plante- og dyrearter, både i regnskogen og i andre områder. Cerradoen i Brasil huser en femtedel av verdens biomangfold, mange av artene finnes bare der. Mange av artene som lever i cerradoen er allerede truet, blant annet jaguaren og kjempemaurslukeren. Forsvinner skogen, forsvinner disse artene for alltid.

Soyaproduksjonen har eksplodert – og problemene eskalert

De siste tiårene har soyaproduksjonen eksplodert. Dette skjer på grunn av økt etterspørsel etter kjøtt og fisk: 75 prosent av verdens soyaproduksjon går til fôr.

Soya er den viktigste proteinkilden i fôr på verdensbasis og nesten alt kommersielt produsert storfe-, svin- og kyllingkjøtt er fôret opp med soya. I tillegg er soya en hovedingrediens i laksefôr.

Produksjonen av soya har tidoblet seg de siste årene, og det forventes stor vekst også i årene som kommer. Foto: Shutterstock

I takt med det økte kjøttforbruket, har produksjon av soya mer enn tidoblet seg de siste 50 årene, til 350 millioner tonn i 2017. Det forventes at den globale soyaproduksjonen vil fortsette å øke, til 514 millioner tonn i 2050.

Soyaforbruket i Norge

Også Norges soyaimport har eksplodert det siste tiåret, grunnet økt bruk i dyre- og fiskefôr. Årlig importerer fôrindustrien soyaprodukter fra omtrent 1 million tonn soyabønner. For å dyrke dette kreves landområder på rundt 3000 km2. Mesteparten av Norges soyaimport kommer fra Brasil.

Det meste av soyaen som importeres til Norge kommer fra den brasilianske delstaten Mato Grosso, som også er den delstaten i Brasil med størst soyaproduksjon. Mato Grosso består av både regnskog og savanneskog, og har høy avskoging begge steder. Fra 1990 til 2009 økte soyaproduksjonen i Mato Grosso med 600 prosent.

Soya i oppdrettsnæringen

Norge er verdens største lakseprodusent. Over halvparten av all oppdrettslaksen som selges i verden er norsk. I 2017 ble det eksportert drøyt én million tonn laks til en verdi av 64,7 milliarder kroner, og lakseoppdrett er et viktig bidrag til norsk økonomi. Dette gir oss et særskilt ansvar.

Lakseoppdrettsanlegg er et vanlig syn langs kysten av Norge. Foto: Shutterstock

Bilde av laks på hvit bakgrunn. Foto.

Den norske oppdrettslaksen spiser mye soya fra Brasil for å vokse seg stor.

I 2017 eksporterte Norge laks for 64,7 milliarder kroner. Foto: Shutterstock

Det norske laksefôret består i gjennomsnitt av 16 prosent soyaproteinkonsentrat (SPC). I 2017 brukte de fire store fiskefôrprodusentene i Norge, Skretting, Cargill Aqua Nutrition, BioMar og Mowi, nesten 300 000 tonn SPC. For å produsere dette kreves over 500 000 tonn soyabønner, og det beslaglegger et areal på rundt 1700 km2 der det produseres. Nesten 90 prosent av dette kommer fra Brasil.

I januar 2021 fikk en gruppe aktører fra norsk laksenæring, ledet av fiskefôrselskapet Skretting og oppdrettsselskapet Grieg Seafood, sine brasilianske soyaleverandører til å forplikte seg til å stanse all handel med soya dyrket på land som har blitt avskoget etter august 2020. Dette er første gang i historien at soyaleverandører i Brasil forplikter seg til å bli helt avskogingsfrie – et viktig gjennombrudd.

Forpliktelsen kommer på et kritisk tidspunkt og øker presset på at de største soyaselskapene som forsyner det globale matmarkedet, Cargill, Bunge, Amaggi, ADM og Louis Dreyfus Company, også skal stanse handelen med avskogingssoya.

Derfor håper vi at denne avgjørelsen kan være med på å presse frem en bransjeavtale for Brasils soyaindustri som kan ha stor effekt for å bremse avskoging i landet.

Soya i norsk landbruk

Også norsk landbruk forbruker store mengder soya. Denne importeres via den Fredrikstadbaserte bedriften Denofa, som eies av en av Brasils største soyaprodusenter, Amaggi. Soyaen brukes i fôr til storfé, svin og kylling.

Norsk landbruk bør stille samme krav til sin soyaleverandør som laksenæringen har gjort, nemlig at leverandøren av soya må slutte å kjøpe soya dyrket på nylig avskoget mark, men bli avskogingsfri i hele sin virksomhet.

Andre soyaprodukter

Norge importerer også andre produkter med soya (som soyamelk, soyapølser og kjøtterstatning), men disse utgjør ikke den samme trusselen mot regnskogen. Det skyldes både at volumet er mye mindre enn det som går til fôr, at denne soyaen ofte kommer fra andre steder enn Sør-Amerika, og ikke minst at plantebaserte matvarer er svært mye mindre ressurskrevende enn kjøttbaserte.

Fører den norske soyaimporten til avskoging?

Så godt som all soyaen som brukes i norsk fôr er ProTerra-sertifisert. Denne sertifiseringen skal blant annet garantere at soyaen ikke er genmodifisert og at den ikke har bidratt til avskoging. ProTerra har relativt gode kriterier på papiret, men ordningen har også store svakheter. En av de største er mangelen på åpenhet. Ordningen er totalt lukket for innsyn, noe som betyr at ingen andre enn bransjen selv faktisk kan få vite hva som skjer på bakken.

Samtidig er det anerkjent at sertifisering ikke løser avskogingsproblemet. Så lenge aktører fortsetter å kjøpe sertifisert soya fra leverandører som også selger avskogingssoya til andre markeder, støtter man opp under virksomhetens ikke-sertifiserte produksjon, og avskogingsproblemet vedvarer. Kjøper man derimot soya fra avskogingsfrie leverandører, kan man bidra til å skifte markedet og etterspørselen etter helt avskogingsfrie virksomheter.

Etterspørsel etter varer med stor avskogingsrisiko har betydelig indirekte avskogingseffekt, slik at etterspørselsveksten knyttet til kjøp av en vare kan bidra til avskoging andre steder. Dette er tilfelle for soya. Arealbeslaget av soya som importeres til Norge er betydelig, og soyaproduksjonen ekspanderer inn i nye skogområder i Brasil og andre land i Sør-Amerika. Det kan dermed antas at norsk import bidrar til indirekte avskoging.

Vil du redde den tropiske skogen?

Regnskogfondets anbefalinger

Det er et stort problem for regnskogen og andre viktige skogområder at etterspørselen etter soya er så høy som den er – og at den øker. Så lenge Norge fortsetter å importere soya fra Sør-Amerika bidrar vi til å støtte ekspansjonen av en industri som avskoger nye områder.

Oppdrettsnæringen og landbruket bør:

  • Kreve at alle leverandører med kobling til soya i verdikjeden forplikter seg til å ikke handle med soya dyrket på land avskoget etter august 2020, men bli avskogingsfri i hele sin virksomhet.
  • Offentlig uttrykke sin bekymring for avskogingen i Brasil og kreve en stans i soyadrevet avskoging blant annet ved å signere cerradomanifestet, et initiativ fra organisasjoner og næringsliv med mål om å stanse avskogingen i Cerrado. Les mer og signér her.
  • Redusere sitt soyaforbruk for å unngå å bidra til en etterspørsel som ikke er bærekraftig.

Investorer bør:

  • Kartlegge hvilke selskaper de investerer i som produserer eller handler med soya.
  • Bruke sin eiermakt til å påvirke soyaselskapene til å forplikte seg til å ikke handle med soya dyrket på land avskoget etter august 2020 og unngå menneskerettighetsbrudd i sin verdikjede.
  • Selge seg ut av selskaper som ikke forplikter seg til å ikke handle med soya dyrket på land avskoget etter august 2020.

Norske myndigheter bør:

  • Stille krav til at norske offentlige innkjøp skal være avskogingsfrie, og premiere produsenter av animalsk protein med avskogingsfri leverandørkjede, dvs. proteinprodusenter som velger fôrleverandør uten kobling til avskoging eller alternative fôrråvarer.
  • Stille krav til og legge til rette for redusert soyaforbruk i norsk landbruk- og oppdrettsnæring, til fordel for mer bærekraftig produserte fôrråvarer.

Norske forbrukere bør:

  • Kreve at produsenter av oppdrettsfisk, kjøtt og meieriprodukter velger fôrleverandør uten kobling til avskoging.
  • Kreve at dagligvarekjedene velger leverandører av oppdrettsfisk, kjøtt og meieriprodukter som ikke har kobling til avskoging gjennom fôrleverandør.
  • Kreve fiske- og kjøttprodukter med mindre soya. (For eksempel via merkevarenes Facebook-sider, Twitter, eller via e-post rett til selskapet.)