Adform Tracking Pixel

Problemet med soya

Soyaproduksjon i Sør-Amerika fører til avskoging, klimagassutslipp, blodige konflikter, miljøforurensing og tap av uerstattelige arter. Vi nordmenn bidrar til dette ved et stort forbruk av soya i dyre- og fiskefôr.

Soyaplantasjer i nærheten av Xingu-territoriet i Brasil.

Brasil er verdens nest største produsent av soya, bare så vidt overgått av USA. I tillegg produseres store mengder soya i andre søramerikanske land, som Paraguay, Bolivia og Argentina. Produksjonen har hatt en enorm vekst de siste tiårene på grunn av den økte etterspørselen etter soya til bruk i dyrefôr. Denne veksten har skjedd på bekostning av regnskog og andre økosystemer. 

Det er et stort problem for regnskogen og andre viktige skogområder at etterspørselen etter soya er så høy – og at den er økende. Så lenge Norge fortsetter å importere soya fra Sør-Amerika bidrar vi til å støtte ekspansjonen av en industri som stadig avskoger nye områder.

Avskoging

Nest etter kvegdrift er soyaproduksjon den viktigste årsaken til avskoging i Sør-Amerika. 

På begynnelsen av 2000-tallet fikk soyadyrking skylda for en fjerdedel av avskogingen av Brasils regnskog. Etter sterkt press innførte soyaprodusenter og oppkjøpere i 2006 et frivillig forbud mot å kjøpe soya dyrket på nylig avskogede områder i den brasilianske delen av Amazonas. Denne avtalen fikk navnet «soyamoratoriet».

Avtalen har gjort at soyaindustrien avskoger mye mindre i brasiliansk Amazonas. Det betyr ikke at Amazonas får være i fred: Soyaproduksjon skjer ofte på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg. Beitedyra må da flyttes til andre områder – og ofte inn i regnskogen.

Denne dynamikken gjør at soyaindustrien bidrar til at kvegdrift er hovedårsaken til avskoging i brasiliansk Amazonas.

Skog fjernes for å anlegge nye soyaplantasjer.

Soyaindustrien er også stor i Paraguay, Bolivia og Argentina.

Soyaproduksjon går i dag hardt ut over de artsrike skogområdene utenfor Amazonas.

Resultatet av soyamoratoriet er fantastisk, men det betyr ikke at problemet er borte – det flytter seg. Så lenge etterspørselen etter soya er der, flyttes soyaproduksjonen til andre områder og land hvor det ikke finnes lignende reguleringer. I Brasil og i nabolandene Bolivia, Paraguay og Argentina ødelegges enorme områder med regnskog og savanneskog for å rydde plass til soyaproduksjon.

I Brasil har halvparten av den tropiske savanneskogen cerrado blitt ødelagt til fordel for soyaplantasjer og kvegdrift. I tillegg til at cerrado er et svært viktig økosystem i seg selv, får avskogingen der store negative konsekvenser også for Amazonas.

Fortrenger urfolk og lokalbefolkning

Utviklingen av industrilandbruket som har foregått i Brasil siden 1960-tallet er en historie om landran, ødeleggelse og vold. Urfolk og småbønder har blitt fordrevet fra sine områder og regnskog og savanneskog har blitt rasert for å gi plass til veier og private gårder. Mye av dette var ulovlig avskoging da det skjedde, men er senere blitt lovliggjort.

De aktuelle områdene for soyaekspansjon i Sør-Amerika er ofte sårbare områder som mangler beskyttelse, eller har lav statlige kontroll. De er også noen av de områdene i verden med høyest grad av konflikt om landområder og drap på urfolksledere og miljøaktivister.

Trussel mot klima, biomangfold og helse

Regnskog og savanneskog lagrer store mengder CO2. Det gjør ikke soyaplantasjer. Når man hogger ned eller brenner skog, og pløyer jorda for å lage plantasjer, frigis det store mengder klimagasser. Totalt utgjør ødeleggelse av tropisk skog 10-15 prosent av verdens globale klimagassutslipp – det samme som alle verdens biler.

Brasil har verdens største forbruk av sprøytemidler, og soyabransjen står ansvarlig for nesten halvparten. De giftige sprøytemidlene fører til en rekke alvorlige helseplager for lokalbefolkningen. I tillegg siver sprøytemidler ut i elver og rammer mennesker, fisk og dyr som er avhengige av disse elvene for mat og drikke.

Hjelp oss med å stanse raseringen av regnskogen.

Støtt vårt arbeid

Soyaplantasjene fortrenger plante- og dyrearter, både i regnskogen og i andre områder. Cerradoen i Brasil huser en femtedel av verdens biomangfold, mange av artene finnes bare der. Mange av artene som lever i cerradoen er allerede truet, blant annet jaguaren og kjempemaurslukeren. Forsvinner skogen, forsvinner disse artene for alltid.

Soyaproduksjonen har eksplodert – og problemene eskalert

De siste tiårene har soyaproduksjonen eksplodert. Dette skjer på grunn av økt etterspørsel etter kjøtt og fisk: 75 prosent av verdens soyaproduksjon går til fôr.

Soya er den viktigste proteinkilden i fôr på verdensbasis og nesten alt kommersielt produsert storfe-, svin- og kyllingkjøtt er fôret opp med soya. I tillegg er soya en hovedingrediens i laksefôr.

Produksjonen av soya har tidoblet seg de siste årene, og det forventes stor vekst også i årene som kommer. Foto: Shutterstock

I takt med det økte kjøttforbruket, har produksjon av soya mer enn tidoblet seg de siste 50 årene, til 350 millioner tonn i 2017. Det forventes at den globale soyaproduksjonen vil fortsette å øke, til 514 millioner tonn i 2050. 

Soyaforbruket i Norge

Også Norges soyaimport har eksplodert det siste tiåret, grunnet økt bruk i dyre- og fiskefôr. Årlig importerer fôrindustrien soyaprodukter fra omtrent 1 million tonn soyabønner. For å dyrke dette kreves landområder på rundt 3000 km2. Mesteparten av Norges soyaimport kommer fra Brasil.

Det meste av soyaen som importeres til Norge kommer fra den brasilianske delstaten Mato Grosso, som også er den delstaten i Brasil med størst soyaproduksjon. Mato Grosso består av både regnskog og savanneskog, og har høy avskoging begge steder. Fra 1990 til 2009 økte soyaproduksjonen i Mato Grosso med 600 prosent.

Oppdrettsnæringen bruker mest

Norge er verdens største lakseprodusent. Over halvparten av all oppdrettslaksen som selges i verden er norsk. I 2017 ble det eksportert drøyt én million tonn laks til en verdi av 64,7 milliarder kroner, og lakseoppdrett er et viktig bidrag til norsk økonomi. Dette gir oss et særskilt ansvar.

Lakseoppdrettsanlegg er et vanlig syn langs kysten av Norge. Foto: Shutterstock

Den norske oppdrettslaksen spiser mye soya fra Brasil for å vokse seg stor.

I 2017 eksporterte Norge laks for 64,7 milliarder kroner. Foto: Shutterstock

Det norske laksefôret består av 16 prosent soyaproteinkonsentrat (SPC). I 2017 brukte de fire store fiskefôrprodusentene i Norge, Skretting, Ewos, BioMar og Marine Harvest, nesten 300 000 tonn SPC. For å produsere dette kreves over 500 000 tonn soyabønner, og det beslaglegger et areal på rundt 1700 km2 der det produseres. Nesten 90 prosent av dette kommer fra Brasil.

Regjeringen har ambisjoner om å femdoble oppdrettsnæringen. Om ikke fôrsammensetningen endres, vil det føre til en femdobling av soyaforbruket.

Soya i norsk landbruk

Også norsk landbruk forbruker store mengder soya. Denne importeres via den Fredrikstadbaserte bedriften Denofa, som eies av en av Brasils største soyaprodusenter, Amaggi. Soyaen brukes i fôr til storfé, svin og kylling. 

Andre soyaprodukter

Norge importerer også andre produkter med soya (som soyamelk, soyapølser og kjøtterstatning), men disse utgjør ikke den samme trusselen mot regnskogen. Det skyldes både at volumet er mye mindre enn det som går til fôr, at denne soyaen ofte kommer fra andre steder enn Sør-Amerika, og ikke minst at plantebaserte matvarer er svært mye mindre ressurskrevende enn kjøttbaserte.

Fører den norske soyaimporten til avskoging? 

Så godt som all soyaen som brukes i norsk fôr er ProTerra-sertifisert. Denne sertifiseringen skal blant annet garantere at soyaen ikke er genmodifisert og at den ikke har bidratt til avskoging. ProTerra har relativt gode kriterier på papiret. Men ordningen har også store svakheter. En av de største er den mangelen på åpenhet. Ordningen er totalt lukket for innsyn, noe som betyr at ingen andre enn bransjen selv faktisk kan få vite hva som skjer på bakken.

Samtidig er det anerkjent at etterspørsel etter varer med stor avskogingsrisiko også har betydelig indirekte avskogingseffekt, slik at etterspørselsveksten knyttet til kjøp av en vare kan bidra til avskoging andre steder. Dette er tilfelle for soya.  Arealbeslaget av soya som importeres til Norge er betydelig, og soyaproduksjonen ekspanderer inn i nye skogområder i Brasil og andre land i Sør-Amerika. Det kan dermed antas at norsk import bidrar til indirekte avskoging.

Det er også svært høy risiko for at selskapene Norge kjøper soya fra, og dermed støtter økonomisk, selger soya som har bidratt til avskoging til andre aktører.