Colombia

Den colombianske delen av Amazonas dekker et område på over 483.000 km², og Colombia er et av landene i verden med størst naturmangfold. I perioden 1990-2017 ble 60.000 km² skog ødelagt – et område større enn Oppland, Hedmark og Akershus fylker tilsammen.

Økende avskoging er en tendens de siste årene. Fra 2015 til 2016 økte avskogingen med 44 prosent, viser tall fra den statlige institusjonen IDEAM (Instituto de Hidrología, Meteorología y Estudios Ambientales). Fra 2017 til februar 2018 ble 1600 km² skog ødelagt.

Over 40 prosent avskogingen skjer i Amazonasregionen, og det er særlig den vestlige delen av colombiansk Amazonas som er mest utsatt. I den østlige delen er størsteparten av skogen fortsatt godt bevart og store sammenhengende urfolksterritorier har blitt anerkjent og har egne styringsstrukturer. Men her er interessen fra gruvesektoren veldig stor.

Statens fravær eller manglende kontroll i enkelte områder har gjort det mulig for en rekke aktører å fylle tomrommet etter geriljaen i Amazonas. Blant disse finner vi FARC-utbrytere som ikke ville ha en fredsavtale med myndighetene, andre geriljaer og paramilitære grupper og rene kriminelle aktører. Disse rydder skog for kvegdrift og jordbruk, gjerne ved å starte branner. Andre fordriver småbønder og urfolk for å etablere kokaplantasjer, drive mineralutvinning eller industrijordbruk.

Drap på urfolksledere og miljøaktivister har skutt i været. I løpet av et år mellom 2016 og 2017, ble 3800 urfolk tvangsflyttet, 38 urfolksledere drept og 122 truet på livet.

I tillegg til den ulovlige virksomheten som foregår i colombiansk Amazonas, har myndighetene tildelt over 170 000 km² til mineralutvinningsindustrien, deriblant 60 oljeblokker som ofte befinner seg i sårbare skogområder og som overlapper etablerte urfolksterritorier. En rekke veiprosjekter er planlagt i flere skogsregioner, og Colombia har signert mer enn 13 frihandelsavtaler og bilaterale avtaler med 54 land om utnytting av ressurser innen olje, gruvedrift og landbruk.

Det internasjonale skogsamarbeidet

Skogsamarbeidet mellom Colombia, Norge, Storbritannia og Tyskland kom på plass i 2016 og er et viktig tiltak for å bremse avskogingen i Colombia. Avtalen forplikter Norge til å betale inntil 1,8 milliarder kroner til Colombia, dersom landet reduserer klimautslippene fra avskoging. Målet er å stanse all avskoging i colombiansk Amazonas innen 2020 og stanse alt tap av naturskog i landet innen 2030. Hvor store utbetalingene blir, avhenger av hvor mye Colombia klarer å redusere avskogingen de neste fem årene.

Skogavtalen har også som mål å beskytte urfolks rettigheter, ved å kreve at Colombia oppfyller nasjonalt lovverk og ILO-konvensjonen 169 om urfolksrettigheter. Gjennom avtalen har urfolk rett på konsultasjon i saker som berører dem, og urfolkenes egne utviklingsplaner skal støttes. Dette er svært positivt, men Regnskogfondet er bekymret over at avskogingen har økt i kjølvannet av fredsavtalen. Det er også knyttet bekymring og usikkerhet til hvordan den nye regjeringen som ble innsatt i august 2018 vil følge opp skogsamarbeidet.

Regnskogfondet i Colombia

Det er gode muligheter til å redde regnskogen i Colombia. Det skyldes mange og sterke urfolks- og sivilsamfunnsorganisasjoner, og at det finnes store nok landområder for jordbruk utenfor regnskogen. Vi har støttet regnskogbevaring i Colombia siden 2016, og vi samarbeider med en rekke urfolksorganisasjoner og miljøorganisasjoner. Vi støtter prosjekter i fire av de seks distriktene som utgjør colombiansk Amazonas.

Dette har vi oppnådd

Regnskogfondet har bare arbeidet i Colombia siden 2016, men på to år har det blant annet vært gjort mye viktig påvirkningsarbeid. I 2018 ble en viktig milepæl oppnådd gjennom et nytt urfolksdekret. Dekretet gir lokale urfolksmyndigheter status og myndighet på lik linje med en kommune og dermed muligheten til å forvalte statlige midler uten mellomledd.

Dette er viktig for å styrke urfolks kultur og bevaringen av et av de viktigste økosystemene i verden. Mer enn 180 000 km² skog som inkluderer mer enn 20 urfolksterritorier er nå en del av det statlige forvaltningsapparatet. Dette er et resultat av et langvarig arbeid fra mange aktører, og som vi har vært med på å støtte de to siste årene.