Colombia

Regnskog

Den colombianske delen av Amazonas dekker et område på over 483.000 km². Det er ca 100 000 km2 mer enn Norges areal, og Colombia er et av landene i verden med størst naturmangfold ifølge konvensjonen om biologisk mangfold. I tillegg til Amazonas finnes også Chocó-regnskogen langs stillehavsskysten.

Selv om Colombia er relativt liten i størrelse, har landet mange ulike økosystemer som er hjem til 10 % av verdens dyre- og plantearter. Mange av disse artene finnes i Colombias rike regnskoger, og inkluderer den truede oncillaen (Leopardus tigrinus) og et rikt utvalg av pilgiftsfrosker.

Regnskogene i Colombia binder opp 43,5 milliarder tonn CO2 både over og under bakken.

Urfolk

I følge tall fra 2018, finnes det nesten to millioner urfolk, fordelt på 115 forskjellige urfolksgrupper i Colombia. I colombiansk Amazonas bor det over 59 urfolksgrupper fordelt på 169 urfolksterritorier.

Urfolk er blant de fattigste og mest marginaliserte gruppene i Colombia. Mangelen på land eller uavklarte landrettigheter, dårlig rettssikkerhet og liten tilstedeværelse av staten i mange områder har ført til at mange urfolkssamfunn blir ofre for kriminelle grupper og forskjellige geriljabevegelser som ønsker å utnytte deres territorier og ressurser. Mange har dessverre blitt drevet på flukt på grunn av konflikter.

Urfolk har landrettigheter til 53,4% av landets skoger, et område på størrelse med Norge. I tillegg er det per 2023 rundt 295 utestående territorielle krav.

Trusler

I perioden 1990-2017 ble 60.000 km² skog ødelagt – et område større enn Oppland, Hedmark og Akershus fylker tilsammen.

Hovedtruslene mot regnskogen i Colombia kommer fra kvegindustrien, gruvedrift, tømmerhogst og jordbruk, mye av det ulovlig.

Mangelen på statlig tilstedeværelse på landsbygda i Colombia, hvor flere væpnede grupper konkurrerer om områder for dyrking av kokaplanten, ulovlig gruvedrift og tilsvarende korridorer for narkotikasmugling, gjør ikke-militære intervensjoner vanskelige.

I 2016, etter mer en 50 år med krig, ble den etterlengtede fredsavtalen mellom den colombianske staten og geriljabevegelsen FARC underskrevet. Regnskogområder som fikk stå uberørt som følge av konflikt ble da tilgjengelige for økonomiske interesser og kriminelle aktører. Avskogningen økte i årene etter signeringen av fredsavtalen, men fra 2022 har avskogingen begynt å synke igjen.

Colombia er fortsatt preget av vold og konflikt mange steder til tross for undertegnelsen av fredsavtalen i 2016, og landet er dessverre også helt i verdenstoppen når det gjelder drap på urfolk og miljøforkjempere.

Valget i 2022 av en ny regjering som tar regnskogbevaring og urfolk på alvor gir nytt håp. President Gustavo Petro står overfor flere utfordringer, inkludert å styrke beskyttede områder, holde miljøvernere og sosiale ledere trygge, bekjempe miljøkriminalitet og begrense det store tapet av skog, inkludert avskogingen i nasjonalparker og urfolksreservater.

Over 40 prosent avskogingen skjer i Amazonasregionen, og det er særlig den vestlige delen av colombiansk Amazonas som er mest utsatt. I den østlige delen er størsteparten av skogen fortsatt godt bevart og store sammenhengende urfolksterritorier har blitt anerkjent og har egne styringsstrukturer. Men her er interessen fra gruvesektoren veldig stor.

Vårt arbeid i Colombia

Det er gode muligheter til å redde regnskogen i Colombia. Det skyldes mange og sterke urfolks- og sivilsamfunnsorganisasjoner, og at det finnes store nok landområder for jordbruk utenfor regnskogen.

Regnskogfondet har støttet regnskogbevaring i Colombia siden 2016, og vi samarbeider med tre sentrale urfolksorganisasjoner og tre miljøorganisasjoner. Vi støtter prosjekter i fire av de seks fylkene som utgjør colombiansk Amazonas.

Regnskogfondet støtter også partneres arbeid med politisk påvirkningsarbeid for at staten skal oppfylle sine plikter om å ivareta urfolks rettigheter, territorielle rettigheter, og beskyttelse av biologisk mangfold. I den colombianske regnskogen, som andre steder, er det økende bevis på at der urfolk og lokalsamfunn får juridisk anerkjente rettigheter til sine skogområder, blir de stående.

En del av arbeidet Regnskogfondets støtte går også til å styrke urfolks egne organisasjoner, deres kapasitet og mulighet til å fortsette å forvalte regnskogen basert på den tradisjonelle kunnskapen de har.

Det er også viktig å videreføre denne kunnskapen til neste generasjon, skape alternative bærekraftige inntektskilder og å gi urfolkssamfunnene kunnskap om politikk som påvirker deres rettigheter, og styrke de i påvirkningsarbeid og i dialogen med sentrale myndigheter.

Hva vi har fått til i Colombia

Sammen med våre colombianske partnere har vi bidratt til:

• å få igjennom en viktig lov i 2018 som gir lokale urfolksmyndigheter status og myndighet på lik linje med en kommune. Dermed får urfolk muligheten til å forvalte statlige midler og egne tjenester som helse og utdanning.
• å gi informasjon til myndigheter og offentligheten om tap av regnskog i områder med stort press fra kriminelle aktører, og at trusler mot Amazonas fra utvinningsindustri har fått oppmerksomhet i media
• beskyttelse av Chiribiquete nasjonalpark, en av landets største og mest bevarte områder i Colombiansk Amazonas.
• at urfolksfamilier som ble drevet på flukt i 2021 fikk komme tilbake til sine territorier i 2022.
• godkjenning av 43 avtaler om urfolks- og lokalsamfunns rettigheter til sine landområder.
• bedre beskyttelse av miljøforkjempere, blant annet ved å medvirke til at den colombianske staten undertegnet den såkalte Escazu-avtalen i 2022. Colombia ligger på verdenstoppen i antall drap på miljøvernere, og denne internasjonale avtalen forplikter staten til å beskytte mennesker som trues på livet for sitt menneskerettighets- og miljøengasjement.
• å støtte og påvirke colombianske myndigheter i deres arbeid med å beskytte Colombias regnskoger, landets rike naturmangfold og urfolks rettigheter. Dette gjør vi blant annet igjennom et samarbeid med Interfaith Rainforest Initiative, et interreligiøst forum for beskyttelse av regnskogen og ved å delta på internasjonale konferanser som FNs konferanse om biologisk mangfold i Montreal i desember 2022.