Peru

Behovet for å forbedre landets skogforvaltnings- og urfolkspolitikk er akutt. Til tross for noen tilsynelatende positive tiltak, er tendensen fra politisk hold i Peru at selskaper bør få enklere tilgang på skogområder for å få utvinne naturressursene der.

Den siste tida har Peru svekket miljøregelverket og landet er langt unna målet om å redusere avskogingstempoet.

Staten har ikke kontroll med den utbredte ulovlige virksomheten i regnskogen, som hogst og gullgraving, og klarer ikke garantere for sikkerheten til urfolk som lever med trusler om vold. Samtidig velger den å stramme inn på lovverket for protester.

En rekke trusler

Ulovlig hogst er utbredt i Peru og en hoveddrivkraft bak ødeleggelsen av skogen i landet. Den kan knyttes til mafialignende karteller, ofte også til den omfattende kokainindustrien. Gjennomgripende korrupsjon gjør det vanskelig å stanse denne aktiviteten. Den ulovlige hogsten og kokainsmuglingen er en trussel mot urfolk som lever i isolerte områder.

Virksomheten søker seg til disse områdene fordi det er der det er verdifullt tømmer igjen og fordi de er vanskelige å kontrollere. Hogsten fører også til at skog mister biologisk verdi og til at naturverdier som tilhører landet eller urfolk som har tradisjonelle rettigheter til skogen gjøres om til raske penger som ender opp i lommene på korrupte og andre kriminelle.

Mer enn 70 prosent av Perus regnskog er dekket av blokker for olje- og gassutvinning. Veibygging åpner opp tidligere utilgjengelige områder for migranter og fører med seg økt avskoging og landkonflikter. Et eksempel på ødeleggende aktivitet som kan eskalere ved hjelp av veibygging er uregulert gullgraving. Palmeolje er en annen og relativt ny trussel som forventes å vokse.

Norge og Peru

I 2014 signerte Norge og Peru en avtale for støtte til skogbevaring som klimatiltak. Tyskland er også med som part i avtalen. Avtalen forplikter Norge til å betale 1,8 mrd. kroner til Peru, dersom landet forbedrer sin skogpolitikk og reduserer klimautslippene fra avskoging. Avtalen er spesifikk på at urfolk skal tilkjennes større landområder. Regnskogfondet og samarbeidspartnerne våre i Peru ønsket avtalen velkommen, men mener at dersom avtalen skal lykkes, er det nødvendig med en betydelig kursendring i peruansk skogforvaltning.

Dette har vi oppnådd i Peru

• Gjennom langvarig og målrettet støtte til urfolksbevegelsen og enkelte andre allierte har vi oppnådd en betydelig økning i engasjementet for å beskytte rettighetene og territoriene til urfolk som lever i frivillig isolasjon i Peru, særlig i grenseområdene mot Brasil. Solid dokumentasjon for deres eksistens og leveområder har blitt samlet inn og brukes som grunnlag for reservatforslag og arbeidet med å beskytte to større binasjonale territoriekorridorer. Urfolksorganisasjonene har med vår støtte etablert et nettverk av kontrollposter hvor urfolk jobber for å beskytte områdene der de isolerte urfolkene bor.

• Ni urfolk i det nordvestlige Peru har fått støtte til å dokumentere sine territorier og arbeide for at de får anerkjent sine kollektive rettigheter til disse områdene som folk. Vi har også bidratt til at flere landsbyer har fått formelle rettigheter til sine landsbyterritorier og støtte til forvaltningsprosjekter.

• Oljeforurensning er et stort problem for urfolk i deler av Loreto-regionen og der har vi støttet utviklingen av et urfolksdrevet program for miljøovervåkning. Dokumentasjonen fra dette programmet har vært avgjørende for å få satt oljeforurensning på den nasjonale agendaen i Peru og for at flere elvebasseng har blitt erklært som områder med miljømessig unntakstilstand.