Ny lov er en stor og viktig seier for urfolk i DR. Kongo

Presidenten i Den demokratiske republikken Kongo, Felix Tshisekedi, undertegnet nylig en banebrytende lov av stor betydning for urfolk og regnskogen i landet. Loven sikrer urfolk en rekke viktige rettigheter i en tid der presset mot regnskogen i landet er økende.

FESTIVAL: Dansere opptrer på en urfolksfestival i Kinshasa, hovedstaden i DR. Kongo. Foto: Regnskogfondet

Urbefolkningen i Kongo har fram til nå vært utsatt for ekstrem politisk, økonomisk og sosial marginalisering. De har blitt kastet ut av sine tradisjonelle skogområder, og de lever med store økonomiske og sosiale utfordringer. Den nye loven, den første av sitt slag, ble vedtatt 15. november 2022 og er et stort juridisk gjennombrudd for urfolk i Kongo.

Loven vil blant annet styrke urfolks rettigheter og gi dem tilgang til grunnleggende sosiale tjenester. Loven anerkjenner urfolks rett til landområdene og naturressursene de eier eller bruker.

Loven støtter også urfolks rett til fritt og informert forhåndssamtykke i saker som angår utviklingen på deres territorier. Dette er en viktig rettighet i et land der presset mot regnskogen fra olje- og gassutvinning, gruvevirksomhet, tømmerselskaper og industrijordbruk er økende. DR. Kongo har et stort utviklingsbehov, og det er et klart spenningsfelt mellom ønsket om skogvern og ønsket om økonomisk utvikling. Kongolesiske myndigheter kunngjorde planer om å auksjonere olje- og gassblokker i juli 2022. Deler av disse leteblokkene ligger i regnskogen.

Urbefolkningen i Den demokratiske republikken Kongo

  • Urfolksgruppene i Kongo inkluderer Mbuti, Baka og Batwa. De er bedre kjent i vesten under den foreldede betegnelsen "pygmeer".
  • Antall urfolk er veldig usikkert og estimert til å være rundt 6-700.000.
  • Lever tradisjonelt som nomader eller seminomader i regnskogen.
  • De er i mange tilfeller blitt tvunget ut av regnskogområdene sine, og deres tradisjoner og livsstil er truet.
  • Urbefolkningen har lavere levestandard enn befolkningen ellers og opplever mye diskriminering.

Kilde: https://www.equatorinitiative....

Et resultat av mange års arbeid

Regjeringen i Kongo har tidligere forpliktet seg til å "lovlig sikre urfolks tradisjonelle landområder og territorier som store naturlige, økologiske og kollektive reservater, i henhold til deres ønsker og under deres kontroll." Nå har denne forpliktelsen altså blitt en juridisk realitet.

– Dette er en stor seier, først og fremst takket være urfolk og deres organisasjoner, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.

Arbeidet som ligger bak denne loven har blitt ledet av Regnskogfondets partnere i Kongo, DGPA (Dynamique des Groupes des Peuples Autochtones) og REPALEF (Réseau des Populations Autochtones et Locales pour la Gestion Durable des Ecosystèmes Forestiers)

Dynamique des Groupes des Peuples Autochtones er vanskelig oversettbar fra fransk, men betyr direkte oversatt «Urfolksgruppers dynamikk». Réseau des Populations Autochtones et Locales pour la Gestion Durable des Ecosystèmes Forestiers betyr «Nettverket av urfolk og lokale folk for bærekraftig forvaltning av skogøkosystemer».

DGPA ble opprettet i 2009 som en paraplyorganisasjon av flere organisasjoner som forsvarer urfolks rettigheter. Urfolkslederne bak DGPA delte én felles visjon – en nasjonal lov som skulle anerkjenne og ivareta urfolks identitet, livsstil og grunnleggende rettigheter.

– Først trodde ingen at det var mulig. Vi måtte jobbe hardt for å overbevise beslutningstakere om viktigheten av en slik lov. Vi greide å samle en liten gruppe politikere som sympatiserte med vår sak, og de har støttet oss og delt vårt budskap gjennom hele denne prosessen, minnes Patrick Saidi, nasjonal koordinator for DGPA.

Han kjemper for urfolks rettigheter:

URFOLKSLANDSBY: En mbutilandsby i regnskogen i DR. Kongo. Mbutifolket er et urfolk som er tett knyttet til regnskogen. Foto: Johan Wildhagen

Kollektiv innsats

Urfolk fra mange forskjellige områder i Kongo har bidratt til utarbeidelse av loven:

– Det har vært avgjørende for urbefolkningen å være tett på prosessen, slik at loven gjenspeiler de mangfoldige ambisjonene og levekårene til de forskjellige urfolkssamfunnene, sier Felana Rakotovao, leder av Regnskogfondets landskontor i Kongo.

Felana er glad og takknemlig for loven og arbeidet som ligger bak, og hun kommer samtidig med en oppfordring:

– Gratulerer til Kongo for dette historiske engasjementet, urbefolkningen for deres besluttsomhet og alle deres organisasjonsrepresentanter for det lange arbeidet, som nå bærer frukter. Vi oppfordrer alle aktører i Kongo til å engasjere seg i iverksetting av loven for å gjøre den til en realitet for urbefolkningen.

HOVEDDRIVER: Hoveddriveren bak ødeleggelsen av regnskogen i Kongo er småskala jordbruk, men trusselen fra industriell landbruk, gruvevirksomhet og oljeutvinning er økende. Foto: Chris Scarffe/Syncronicity Earth

Viktig signal

Ved å vedta denne loven, signaliserer Kongo sin vilje til å stole på urfolks kunnskap og praksis i forvaltning av skogene og det biologiske mangfoldet. Myndighetene gir samtidig urbefolkningen en viktig rolle i å oppfylle Kongos internasjonale forpliktelser. Loven vil sannsynligvis bli en modell for urfolk som arbeider for nasjonal rettslig beskyttelse i andre afrikanske land.

Støtt urfolk og redd regnskogen