Adform Tracking Pixel

Den demokratiske republikken Kongo

De store regnskogsområdene i DR Kongo har foreløpig vært skjermet mot storstilt ødeleggelse, men nå står skogen på spill.

Nedhogd regnskog. I bakgrunnen skimter vi en landsby.

HOGST: Industriell tømmerhogst og ulovlig småskala hogst er noen av truslene mot regnskogen i DR Kongo.

De store regnskogsområdene i de skogrike provinsene i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) har foreløpig vært skjermet mot storstilt ødeleggelse. Men med en mer stabil politisk situasjon enn på mange år, så vil dette kunne endre seg raskt. Spesielt dersom DR Kongos myndigheter velger å satse på industriell utnyttelse av regnskogen.

De største truslene mot regnskogen i DR Kongo er i dag:

  • Industriell tømmerhogst og ulovlig småskala hogst
  • Palmeolje plantasjer og industrijordbruk
  • Gruvedrift og oljeutvinning
  • Urbanisering som leder til økt etterspørsel etter tømmer og kull
  • Utbygging av veier
  • Småskalajordbruk og rovdrift på skogene

Hjelp oss med å bevare verdens nest største regnskog.

Bli regnskogvokter

Kamp om naturressursene

I DR Kongo har staten en eksklusiv eiendomsrett til all jord og undergrunn, og når det gjelder lovverk, så er det i praksis sedvaneretten som gjelder i hele landet.

Kartet over DR Kongo viser en overlapping mellom forskjellige typer konsesjoner for hogst, gruvedrift, oljeutvinning, jordbruk og naturvernområder. Konsesjonene blir tildelt og naturvernområdene opprettet uten at det tas hensyn til lokalbefolkningens rettigheter. Dette fører ofte til at folk må forlate sine tradisjonelle territorier, at de mister tilgang til naturressursene de er avhengige av - og sitt levebrød. Dette bidrar til økt fattigdom.

To unge jenter i landsbyen Lokuku står åp en sti med kurver på rygger.

HAR LITE: Fattigdom er et utbredt problem i DR Kongo, men der regnskogen er intakt, kan urfolk finne alt de trenger for å leve i skogen.


Pygméene - et diskriminert folk

Urfolksrettigheter er ikke anerkjent i skrevne loven. Urfolket i DR Kongo, som kalles pygméer, blir diskriminert og marginalisert i hele landet. De opplever ofte brudd på sine mest grunnleggende menneskerettigheter. Noen definerer pygméers forhold til andre etniske grupper som slaveri, og andre fordømmer hva de mener er et kulturelt folkemord på pygméer.

Myndighetene oppgir ofte at det bare finnes rundt 200 000 pygméer, men sannheten er at det faktisk lever nesten 2 millioner i DR Kongo. De lever tradisjonelt i og av naturen og regnskogen, og deres overlevelse avhenger direkte av skogen – og at skogen forvaltes på en bærekraftig måte.

Noen små hus kan skimtes i tett regnskog.

I SKOGEN: Det lever nesten 2 millioner pygméer i DR Kongo. De avhenger av regnskogen for å leve.

En kvinne med en kurv på hodet står i en åker i DR Kongo.

UTEN RETTIGHETER: Urfolksrettigheter er ikke anerkjent i DR Kongos skrevne lov. Denne kvinnen lever i Bandundu-provinsen.

En fullastet tømmerbil kjører på en rødbrun regnskogvei.

TØMMER: Dersom myndighetene i DR Kongo velger å satse på industriell hogst, vil det være dårlig nytt for landets regnskog og urfolk.

Flyfoto av elva Kongo.

STOR: Regnskogen i Sentral-Afrika er verdens nest største. 60 prosent av den ligger i DR Kongo.

Regnskogfondets arbeid i DR Kongo

Norge gir tre milliarder kroner årlig til regnskogland for at de skal la skogen stå, med mål om å redusere klimagassutslippene.Denne ordningen kalles REDD+, og pengene gis direkte eller via FN eller Verdensbanken.

DR Kongo er engasjert i REDD+, men sliter med å distansere seg fra både strategien om totalvern av regnskogen og den klassiske utvinningstilnærmingen til skogforvaltning. Landet har heller ikke anerkjent lokalbefolknings positive rolle i regnskogsbevaring og bærekraftig forvaltning eller kommet i mål med grunnleggende reformer som landreform og nasjonal arealplanlegging.

Regnskogen står på spill

Det som står på spill for regnskogen i DR Kongo er om beslutningstakere skal støtte en klassisk utvinningsstrategi eller ta transformative grep.

Anerkjennelse av den positive rollen som lokalbefolkning kan spille i en bærekraftig forvaltning av regnskogen og anerkjennelse av deres rettigheter er transformative grep som vil gi lokalbefolkning rett til å bruke regnskogen på en måte som kan bidra til deres utvikling på en bærekraftig måte.

Hvis dette skal føre til redusert avskoging og bærekraftig skogforvaltning, forutsetter det et seriøst engasjement fra både DR Kongos myndigheter og deres internasjonale partnere. Lokalbefolkningen vil trenge betydelig juridisk, administrativ og teknisk støtte i arbeidet for å videreutvikle en bærekraftig forvaltning av regnskogsressursene og sikre en gjennomsiktig og rettferdig inntektsfordeling.

En slik rettighetstilnærming til regnskogsbevaring og utvikling vil også hjelpe DR Kongo til å implementere sine internasjonale forpliktelser i tråd med de menneskerettighetskonvensjoner og andre instrumenter om urfolk og biologisk mangfold som landet har ratifisert eller tilsluttet seg.

Nærbilde av en hånd som tegner med blå tusj på et kart.

KART ER MAKT: Vi jobber for å kartlegge hvor det bor urfolk og annen lokalbefolkning som lever av regnskogen.

Dette har vi oppnådd i DR Kongo så langt:

  • hindret boom i industriell hogst i 2004
  • bidratt til kraftig reduksjon av skogareal under hogstkonsesjoner - med tre fjerdedeler
  • Bidratt til opprettholdelse av et moratorium på nye hogstkonsesjoner helt siden 2002
  • Sikret bred og reell sivilsamfunnsdeltakelse i skogreformer
  • Bidratt til anerkjennelse av urfolk
  • Fått REDD+ og lokalbefolknings- og urfolksrettigheter på den politiske agendaen
  • Fått Parlamentet i Kinshasa til å vurdere et urfolkslovsforslag
  • Bidratt til anerkjennelse av skogfolks evigvarende rett til å forvalte sine tradisjonelle skoger
  • Bidratt til deltakende kartlegging av skogfolks tradisjonelle bruks- og landrettigheter
  • Bidratt til å dokumentere at deltakende kartlegging er gjennomførbart nasjonalt

Regnskogens urfolk trenger vår hjelp i kampen for å bevare skogen.

Bli regnskogvokter