Den demokratiske republikken Kongo

De store regnskogsområdene i DR Kongo har vært skjermet mot storstilt ødeleggelse, men nå står skogen på spill. Landet mistet nesten seksti tusen kvadratkilometer tropisk regnskog mellom 2001 og 2021.

Nedhogd regnskog. I bakgrunnen skimter vi en landsby.

HOGST: Industriell tømmerhogst og ulovlig småskala hogst er noen av truslene mot regnskogen i DR Kongo.

Halvparten av verdens nest største sammenhengende regnskogsområde ligger i Den demokratiske republikken Kongo. Med en størrelse på drøyt 1 000 000 km² er Kongos regnskog nesten tre ganger så stor som Norge. Den har ikke blitt utsatt for store ødeleggelser, i motsetning til de andre store regnskogsområdene i verden.

Hovedårsakene bak avskogingen i Kongo per 2022 er småskala jordbruk og veinettverket av skogsbilveier for tømmerhogst. Dette veinettverket gjør større deler av regnskogen tilgjengelig for utnyttelse og hogst. Andre vesentlige årsaker inkluderer gruvevirksomhet, industrielt jordbruk og produksjon og salg av trekull til brensel.

De største truslene mot regnskogen i DR Kongo:

  • Småskala jordbruk, både privat og kommersielt
  • Trekullproduksjon
  • Industriell tømmerhogst og ulovlig hogst, både småskala og industrielt
  • Palmeoljeproduksjon
  • Gruvedrift og oljeutvinning
  • Urbanisering (gir økt etterspørsel etter tømmer og trekull)
  • Veibygging, både offisielle veier og uformelle skogsbilveier

Landet står nemlig ved et veiskille nå. Etter mange år med konflikter og uroligheter har myndighetene et mål om å gjøre seg attraktive for utenlandske investeringer. Sentralt i denne strategien står store infrastrukturprosjekter og utnyttelse av landets enorme naturressurser. Det er denne kombinasjonen av svak statlig kontroll og jakt på kortsiktig profitt som kan føre til en økologisk katastrofe i landets regnskog.

Mange mennesker vil også bli skadelidende hvis regnskogen ødelegges. Det finnes ingen offisielle tall, men millioner av mennesker høster og lever av regnskogen. Litt under én prosent av befolkningen i Kongo er urfolk. Disse menneskene har vært marginalisert, latterliggjort og forfulgt i flere tiår, og de er samtidig dem som i aller størst grad lever av og med skogen.

Millioner av folk som er avhengige av skogen, inkludert hundretusener av urfolk, rammes av økonomisk usikkerhet, sosial marginalisering og tap av kulturell identitet som følge av manglende anerkjennelse av landrettigheter og sterkt sviktende rettssikkerhet. Urfolks- og lokalsamfunn sine muligheter til å kunne bidra med sin kunnskap og erfaring til landets klima- og miljøambisjoner ignoreres. Regnskogbevaring i Kongo, gjennom etablering av nasjonalparker og verneområder, har i stor grad vært kjennetegnet av brutalitet og brudd på menneskerettigheter.

To unge jenter i landsbyen Lokuku står åp en sti med kurver på rygger.

En forvaltningsplan for Kongos regnskoger er nødt til å ta utgangspunkt i urfolks rettigheter. Her er det grunn til forsiktig optimisme. Da Regnskogfondet startet arbeidet i Kongo i 2003, anerkjente ikke myndighetene at det fantes urfolk i landet. Men takket være langvarig press fra mange aktører, inkludert Regnskogfondet, er det få som snakker om dette i dag. Urfolk har sin egen bevegelse, og det foregår politiske prosesser for å sikre urfolks rettigheter i landets lovverk. Kongos urfolk har i århundrer bidratt til å forvalte skogen på en bærekraftig måte, og de må få sin rettmessige plass i Kongos framtidige utviklingsmodell.

I 2016 inngikk kongolesiske myndigheter en avtale med styret i Central Africa Forest Initative (CAFI), som sikret Kongo 200 millioner dollar og hvor Norge er største bidragsyter. Pengene fra CAFI brukes til å motvirke årsakene bak avskogingen, gjennom å støtte en investeringsplan som DR Kongo selv har utarbeidet og har eierskap til.  Pengene skal stimulere til utvikling av en grønn økonomi som gir arbeidsplasser og inntekter uten å ødelegge skogen.

Avtalen ble fornyet i 2021 med løfte om en milliard USD over ti år. I tillegg til å skulle motvirke årsakene til avskoging, har avtalen et sterkt fokus på å beskytte de best bevarte delene av den kongolesiske regnskogen.

CAFI har vært omdiskutert og kritisert av aktører på begge sider av bordet – både de som vil beskytte regnskogen og de som vil åpne den for industriell utnyttelse. Det er likevel ingen tvil om at initiativet har motivert kongolesiske myndigheter til å iverksette en rekke viktige reformer blant annet innen arealplanlegging og landrettigheter. Det er knyttet særlig høye forventninger til den overordnede arealplanleggingen som er under utarbeidelse. Den vil være en mulighet for Kongo til å forlate den gamle doktrinen om at regnskogen enten er noe som må hogges ned eller ikke røres i det hele tatt.

Regnskogfondet i DR Kongo

Regnskogfondet har jobbet i Kongo siden 2003. Vi har vært med på å bygge opp et miljørettet sivilsamfunn og vi har jobbet for at de skal få delta i politiske prosesser som angår regnskogen og urfolks rettigheter. Gjennom alle disse årene har vi og våre partnere, ofte sammen med andre sivilsamfunnsorganisasjoner fra inn- og utland, gjort betydelig framskritt innenfor de politiske og juridiske rammeverkene som er styrende for arbeidet vårt.

I 2018 fikk vi for første gang fast tilstedeværelse i Kinshasa, og dette har gjort oss i stand til å følge opp partnerorganisasjoner og politiske prosesser enda tettere. Samtidig har vår lange erfaring og nettverk i DR Kongo gjort oss til en viktig kilde til kunnskap både for myndighetene og sivilsamfunnet i landet.

Dette jobber vi med i DR Kongo:

  • At beskyttelse av regnskogens naturlige økosystem legges til grunn i alle arealplaner som omhandler regnskogen.
  • At det midlertidige forbudet mot utdeling av nye hogstillatelser opprettholdes, som et sentralt virkemiddel for å beskytte intakt regnskog – som er den mest attraktive for hogstindustrien.
  • At det etableres en støttemekanisme eller et fond som skal styrke beskyttelse og bedre forvaltning av de gjenværende store områdene med intakt regnskog i Kongo.
  • At lokalbefolkningens og urfolks rett til å bruke egne landområder fullt ut anerkjennes.
  • At lokalbefolkningens og urfolks tradisjonelle landområder kartlegges og at urfolk blir gitt mulighet til et fritt og informert samtykke før arealer disponeres til et gitt formål.
  • At lokalbefolkningens regnskogsbevaring anerkjennes som en sentral forvaltningsmodell til bruk i arealplanlegging, og at implementeringen av modellen får tilstrekkelig administrativ og teknisk støtte.
  • At lovgivningen som beskytter urfolks rettigheter iverksettes i sin helhet på nasjonalt og regionalt nivå.

Dette har vi oppnådd:

  • Bidratt til å opprettholde et moratorium på nye hogstkonsesjoner siden 2002.
  • Hindret en eksplosjon i industriell hogst i 2007.
  • Bidratt til at skogsområder med hogstkonsesjoner knyttet til seg er redusert med 75 prosent.
  • Sikret bred sivilsamfunnsdeltakelse i prosesser knyttet til skogreformer.
  • Fått REDD+ og urfolksrettigheter på den politiske agendaen.
  • Bidratt til anerkjennelse av skogfolks evigvarende rett til å forvalte sine tradisjonelle skogsområder.
  • Bidratt til deltakende kartlegging av områder som skogfolk tradisjonelt bruker og derfor har rett til å disponere.
  • Bidratt til å dokumentere at deltakende kartlegging som metode er gjennomførbart på nasjonalt plan.
  • Støttet det ledende utfolksnettverket i DR. Kongo, DGPA, i arbeidet med å få på plass et historisk urfolkslov som beskytter og fremmer urfolksrettigheter. Lovgivningen sikrer urfolks rett til sine skoger og territorier.

Regnskogens urfolk trenger vår hjelp i kampen for å bevare skogen.

Kontakt

Kevin Sasia

Programdirektør Forest For Life DR Kongo
kevin@rainforest.no