‚ÄčPapirindustrien √łdelegger regnskogen

Behovet for t√łmmer til papirproduksjon er en av de st√łrste truslene mot regnskogen. Hvert √•r hogges eller brennes enorme regnskogsomr√•der for √• etablere nye t√łmmerplantasjer, noe som truer b√•de menneskene og dyrene som lever i regnskogen.

Tett r√łyk fra regnskg i Brasil.

Papir- og papirmasse lages av trefiber som stammer fra t√łmmerplantasjer eller naturskog. En stor del av regnskogst√łmmeret som brukes i papir- og papirmasseproduksjon er ulovlig hogget, eller hogget p√• en ikke b√¶rekraftig m√•te.

Den globale ettersp√łrselen etter t√łmmer vil trolig tredobles innen 2050, noe som vil √łke presset p√• regnskogen ytterligere. Store deler av t√łmmeret brukes til √• lage papir.

En h√ły bokstabel.

Kina ‚Äď storimport√łr av regnskogst√łmmer

Kina er i dag verdens st√łrste papirprodusent, og har i l√łpet av det siste ti√•ret tredoblet sin papirproduksjon. Landet er avhengig av √• importere store deler av r√•varene som brukes i papirproduksjonen, og er derfor ogs√• verdens st√łrste import√łr av papirmasse.

Store deler av det importerte t√łmmeret og papirmassen kommer fra Indonesia ‚Äď et h√łyrisikoland n√•r det gjelder regnskogs√łdeleggende t√łmmerhogst. Omkring 14 prosent av alt t√łmmeret som brukes til papir- og papirmasse i Kina importeres fra Indonesia. Importen fra Indonesia blir stadig viktigere for papirproduksjonen i Kina og er tidoblet siden 2005. Indonesia eksporterer omkring halvparten av all papirmassen sin til Kina.

Indonesia

Indonesia er en av verdens ti st√łrste produsenter av papir og papirmasse, og hogst for √• gj√łre plass til papirplantasjer er en av de st√łrste √•rsakene til at landets regnskog raseres.

Papirplantasjer i Indonesia - en regnskogversting

Indonesia er en av verdens ti st√łrste produsenter av papir- og papirmasse, og hogst for √• gj√łre plass til papirplantasjer har siden 2000-tallet v√¶rt en av de st√łrste √•rsakene til at landets regnskog raseres. Store deler av artsrik skog er n√• erstattet av papirplantasjer, og lavlandsregnskogen i Sumatra ‚Äď tidligere et av verdens mest artsrike √łkosystem ‚Äď er nesten borte.

Mer enn 30 prosent av t√łmmeret som mates inn i papirfabrikkene i Indonesia er ulovlig hogget.

Et stort problem er at papirindustrien i Indonesia er sterkt avhengige av t√łmmer fra naturskog for √• dekke ettersp√łrselen fra papirindustrien. Den voldsomme veksten i papirindustrien har g√•tt langt raskere enn arbeidet med √• sikre en b√¶rekraftig forsyning av r√•varer gjennom utvikling av plantasjer.

En fullastet t√łmmerb√•t p√• havet utenfor Indonesia.

HOGST: Indonesia er en av verdens ti st√łrste produsenter av papir- og papirmasse.

Mye t√łmmer ligger og flyter i i brun lev i Brasil.
En bokstabel på et bord.

Ulovlig hogst

Underskuddet p√• plantasjet√łmmer f√łrer blant annet til ulovlig snauhogst av regnskog. If√łlge en rapport er mer enn 30 prosent av t√łmmeret som mates inn i papirfabrikkene i Indonesia ulovlig hogget.

Det er vanskelig √• fastsl√• opprinnelsen til papir og papirmasse ‚Äď og dermed vanskelig √• oppdage om det kommer fra en ulovlig kilde. Det m√• gjennomf√łres vitenskapelige og kostbare analyser av fiberpr√łver for √• identifisere kilden til papir- og papirmasse, noe som skaper grobunn for ulovligheter med h√ły fortjeneste og lav risiko.


KAMPEN NYTTER. Her er noen av våre viktigste seiere:

2021 - Kjempeseier for regnskog og isolerte urfolk i Peru

Regnskog p√• st√łrrelse med Rogaland vernes i peruansk Amazonas. Perus st√łrste urfolksreservat betyr at eksisterende t√łmmerkonsesjoner skal trekkes tilbake og ukontaktede urfolk beskyttes.

2020 - Palmeolje i norsk biodiesel strupes fra 2021

Regnskogfondet jobbet i lengre tid opp mot norske myndigheter og drivstoffkjedene for √• fjerne bruken av regnskog√łdeleggende palmeolje i biodrivstoff. Fra 2021 kommer regler som i praksis struper bruken av palmeolje p√• norske veier!

2020 - Achuar- og Wampisfolket stanser oljeutvinningsplaner

Det chilenske oljeselskapet GeoParkskrinlegger planene om oljeutvinning i oljeblokk 64 i peruansk Amazonas etter langvarig press fra Wampis- og Achuarfolket med st√łtte fra Regnskogfondet. 7615 kvadratkilometer regnskog bevart!

2019 - Mektig investorgruppe krever avskogingsstans

230 investorer fra 30 land krever stans i √łdeleggelsen av Amazonas.Til sammen forvalter investorene 16.000 milliarder dollar ‚Äď eller √•tte ganger Brasils √•rlige bruttonasjonalprodukt. Regnskogfondet har i en √•rrekke jobbet med √• f√• norske investorer til √• legge press p√• selskaper som bidrar til avskoging.

2019 - Avskogingen går ned i Indonesia

Indonesia kvalifiserer seg for fase tre av skogsamarbeidet med Norge og kan for f√łrste gang motta utbetalinger for faktiske reduserte klimautslipp fra avskoging. Det inneb√¶rer at landet har gjennomf√łrt endringer i lov- og rammeverk som gj√łr dem i bedre stand til √• beskytte regnskogen. V√•re partnere har v√¶rt sentrale bidragsytere i arbeidet med √• f√• Indonesia til fase tre.

2018 - Historisk seier for urfolk i Peru

For f√łrste gang i Peru har en urfolksgruppe f√•tt anerkjent retten til sitt eget territorium som dekker et regnskogsomr√•de p√• 8000 km¬≤.

En domstol i Peru tilkjenner Achuarfolket kollektiv eiendomsrett til deres tradisjonelle landomr√•de p√• ca 8000 km¬≤ i Amazonas. Det er f√łrste gang en urfolksgruppe i Peru p√• denne m√•ten f√•r anerkjent retten til sitt territorium. Forh√•pentligvis vil dommen sette presedens: Ni urfolksgrupper krever nemlig anerkjennelse av sitt sammenhengende territorium i denne delen av Amazonas, og til sammen dekker de et regnskogsomr√•de p√• nesten 100 000 km¬≤.

2018 - Norge sier nei til palmeoljediesel

Stortinget vedtar at Norge skal bli f√łrste land i verden som utelukker palmeoljediesel og annet biodrivstoff med h√ły avskogingsrisiko. Det nye regelverket trer i kraft fra 1. januar 2020. Regnskogfondet har satt s√łkelyset p√• biodrivstoff og palmeolje i flere rapporter de siste √•rene.

2018 - Må betale dyrt for avskoging

Matgigantene PepsiCo og Nestl√© bryter med det indonesiske selskapet IndoFood etter at en rapport fra Regnskogfondet og to andre partnere dokumenterte hvordan to plantasjeselskaper tilknyttet Indofoods eier, Anthony Salim, hadde √łdelagt hundre kvadratkilometer med regnskog og torvmyr over fem √•r.

2017 - Droppet industriplaner i Amazonas

Store protester f√łrte til at Brasils president trakk et omstridt forslag om √• tillate gruvedrift i et stort regnskogsomr√•de nord√łst i Brasil.

¬ęDet verste angrepet p√• Amazonas p√• 50 √•r¬Ľ ble det kalt, forslaget fra Brasils president om √• skrote vernestatusen til RENCA-reservatet, et omr√•de p√• st√łrrelse med Danmark. P√• denne m√•ten kunne gruveindustrien f√• slippe til i regnskogen. V√•r partner IEP√Č var blant dem som protesterte h√łylytt og som bidro til at presidenten kort tid senere trakk hele forslaget.

2017 - Lyttet til protester mot olje i Peru

Peruanske myndigheter trakk konsesjonene til oljeutvinning i et regnskogsomr√•de p√• st√łrrelse med Rogaland fylke.

Peruanske myndigheter trakk konsesjonene til oljeutvinning i et regnskogsomr√•de p√• st√łrrelse med Rogaland fylke. Dette skjedde etter at det kanadiske oljeselskapet Pacific E & P hadde trukket seg fra kontrakten om √• utvinne olje i omr√•det, som en f√łlge av sterke og langvarige protester fra v√•re partnere i Peru.

2016 - Banebrytende seier i Papua Ny-Guinea

Managalas, et 3600 kvadratkilometer stort flatt regnskogsområde i fjellene i Papua Ny-Guinea får status som verneområde.

Et regnskogsomr√•de p√• 3600 km¬≤ i fjellene i Papua Ny-Guinea blir vernet av myndighetene. De 20 000 menneskene som bor p√• Managalas f√•r dermed forvalte sin egen skog. Dette har inspirert andre lokalsamfunn til √• s√łke vernestatus etter samme oppskrift som ble brukt p√• Managalas. Vi har jobbet med Mangalas-prosjektet siden 1997, s√• hvis noen vet hvordan et regnskogsomr√•de i Papua Ny-Guinea kan bli vernet s√• er det oss.

2016 - Strengere krav for drivstoff med palmeolje

Milj√łdirektoratet skjerper kravene for palmeoljeprodukter i biodrivstoff

Milj√łdirektoratet beslutter at et biprodukt av palmeoljeproduksjon, s√•kalt PFAD, skal klassifiseres som biprodukt og ikke restavfall n√•r det blandes inn i biodiesel og vanlig diesel. Endringen betyr at PFAD omfattes av EUs b√¶rekraftskriterier. I praksis betyr det at det blir dyrere og mer komplisert √• bruke det i biodiesel og vanlig diesel, noe som er viktig for √• unng√• at drivstoffproduksjon f√łrer til √łkt ettersp√łrsel etter palmeolje. Det var Regnskogfondet og ZERO som gjorde Milj√łdirektoratet oppmerksom p√• denne problemstillingen.

2016 - Oljefondet krever at menneskerettighetene respekteres

Oljefondet annonserer at alle selskaper som fondet investerer i skal respektere menneskerettighetene.

For f√łrste gang erkjenner Oljefondet et generelt ansvar for menneskerettighetene. Mens dette tidligere var begrenset til barns rettigheter, kunngjorde forvalterne i Norges Bank n√• at Oljefondet forventer at selskapene de investerer i respekterer menneskerettighetene.

2015 - Palmeoljegigant stanser avskogingen

Indonesias nest st√łrste palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskoging etter press fra Regnskogfondet og lover √• satse i mer b√¶rekraftig retning.

Indonesias nest st√łrste palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskogingen og lover √• g√• i mer b√¶rekraftig retning. Dette skjer etter en kampanje der vi og andre organisasjoner har satt s√łkelyset p√• selskapets avskoging av store omr√•der i Indonesia. Astra Agro Lestari kunngj√łr ogs√• at de blir med i en koalisjon av selskaper som skal jobbe for en mer b√¶rekraftig produksjon av palmeolje.

2015 - Oljefondet skal bidra til mindre avskoging

Det norske oljefondet styrker sitt engasjement for å unngå investeringer i selskaper som er ansvarlige for avskoging av tropisk skog.

Oljefondet skjerper kravene om √• unng√• investeringer i selskaper som √łdelegger regnskog. Dette er en del av fondets nye strategi for √• m√łte klimaendringene. Vi har oppfordret Oljefondet til √• unng√• at investeringene deres bidrar til avskoging og har kommet med mange innspill i prosessen med √• utforme fondets nye strategi.

2013 - ¬ęVerdens verste selskap¬Ľ skal stanse avskogingen

Oljefondet solgte seg ut av 23 palmeoljeselskaper som ikke produserer palmeolje på en bærekraftig måte.

Palmeoljeselskapet Wilmar, som Newsweek i 2012 k√•ret til ¬ęverdens verste selskap¬Ľ, lover √• stanse √łdeleggelsene av regnskogen. Vi bidro til dette ved at palmeoljekampanjen v√•r p√•virket oljefondet til √• selge seg ut av 23 palmeoljeselskaper. Wilmar var blant disse selskapene, og de tok dette signalet fra verdens nest st√łrste investeringsfond p√• alvor.

2013 - 60 000 km² regnskog blir beskyttet

Regnskogfondet beskytter et 60.000 km² sammenhengende territorium for isolerte indianere i Peru.

V√•re partnere i Peru bygger og bemanner √•tte kontrollposter som skal beskytte isolerte indianere fra t√łmmerhuggere, gullgravere og andre som trenger seg ulovlig inn p√• de isolertes territorium. Disse kontrollpostene betyr at et regnskogsomr√•de p√• 60 000 km¬≤ er beskyttet.

2012 - Palmeoljekampanjen ble lansert

Allerede et halvt år etter palmoljekampanjen ble lansert hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med hele to tredeler.

I 2012 lanserte Regnskogfondet en kampanje med to form√•l: √Ö redusere norsk forbruk av palmeolje og √• vise nordmenn hvordan produksjon av palmeolje f√łrer til regnskogs√łdeleggelse. Kampanjen fikk massiv oppmerksomhet i mediene og forbrukerne bidro ved √• velge bort matvarer med palmeolje. Kampanjen ga raskt resultater: Bare et halvt √•r etter lanseringen hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med 67 prosent.

2010 - Indonesia og Norge inngår skogavtale

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av 6 milliarder norske kroner. Indonesia forpliktet seg i to √•r til √• stanse √łdeleggelsen av naturskog for √• etablere plantasjer

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av seks milliarder kroner. Indonesia forpliktet seg til √• stanse √łdeleggelsene av naturskog til fordel for plantasjer. Vi og v√•re indonesiske partnerorganisasjoner bidrar til √• forbedre innholdet i avtalen.

2007 - Hindret massiv hogst i Kongo

I 2007 skrinla Verdensbanken sin plan om √• dele ut 600 000 km2 skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan p√•pekte at planen ville bidra til √łkt fattigdom i landet.

I 2007 skrinla Verdensbanken planen om √• dele ut 600 000 km¬≤ skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan p√•pekte at planen ville bidra til √łkt fattigdom i landet. V√•re partnere i DR Kongo var blant dem som fikk Verdensbanken til √• droppe planene.

2007 - Norge skal redde regnskogen

I 2007 annonserte dav√¶rende statsminister Jens Stoltenberg p√• klimatoppm√łtet p√• Bali at Norge vil bruke inntil tre milliarder kroner √•rlig p√• √• bevare regnskog for √• hindre klimaendringer.

P√• klimatoppm√łtet i Bali kunngjorde dav√¶rende statsminister Jens Stoltenberg at Norge ville bruke opptil tre milliarder kroner √•rlig p√• √• bevare regnskog for √• hindre klimaendringer. Det var Regnskogfondet og Naturvernforbundet som hadde foresl√•tt dette.

2006 - Isolerte indianere skal beskyttes

Peru vedtar, som f√łrste stat i verden, i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere.

Som f√łrste land i verden vedtok Peru i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere. V√•r partner utarbeidet lovforslaget og gjennomf√łrte et omfattende lobby- og informasjonsarbeid for √• f√• det vedtatt i kongressen.

2005 - Pygmeene i Kongo ble endelig h√łrt

I 2005 st√łttet Regnskogfondet det f√łrste m√łtet av pygm√©organisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

I 2005 st√łttet Regnskogfondet det f√łrste m√łtet av pygm√©organisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

2004 - F√łrste korrupsjonsdom i Indonesia

Avsl√łring av korrupsjon og ulovlig t√łmmerhogst p√• Mentawai-√łyene f√łrte i 2004 til den f√łrste dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til √• felle de skyldige bak ulovlig hogst.

Avsl√łring av korrupsjon og ulovlig t√łmmerhogst p√• Mentawai-√łyene f√łrte i 2004 til den f√łrste dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til √• felle de skyldige bak ulovlig hogst. To byr√•krater ble d√łmt til fengselsstraff.

2003 - Ulovlig hogst ble hardt straffet

I 2003 ble et illegalt t√łmmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket v√¶re mange √•rs arbeid av v√•r partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble t√łmmerselskapet d√łmt til √• betale 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn.

I 2003 ble et illegalt t√łmmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket v√¶re mange √•rs arbeid av v√•r partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble t√łmmerselskapet d√łmt til √• betale over 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn som fikk levebr√łdet sitt √łdelagt. Dette sender et tydelig signal til t√łmmerselskaper om at de vil bli straffeforfulgt dersom de ikke f√łlger landets strenge t√łmmerlovgivning.

2000 - Fikk rett til sin egen skog

Nasjonalparken p√• 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til √• leve videre p√• tradisjonelt vis og er den f√łrste i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

I Indonesia fikk Sumatras siste regnskogsnomader, orang rimbaene, i 2000 vernet siste rest av skogen sin. Nasjonalparken p√• 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til √• leve videre p√• tradisjonelt vis og er den f√łrste i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

1996 - Fikk flytte hjem etter 20 år i eksil

Panará-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 år i eksil.

Panar√°-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet p√• 1970-tallet p√• grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 √•r i eksil. Regnskogfondet st√łttet indianerne i den historiske rettssaken mot brasilianske myndigheter, som indianerne vant.

1993 - Xingu ‚Äď regnskogen som ble reddet

Ved hjelp av avansert satellittovervåking, og grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, har vi klart å verne et regnskogområde på 27 000 kvadratkilometer.

I 1993 gjennomf√łrte vi et pilotprosjekt for √• overv√•ke grensene rundt Xingu-reservatet i Brasil. M√•let var √• beskytte det 27 000 km¬≤ store territoriet med regnskog, et omr√•de som er under stort press fra t√łmmerhoggere og kvegoppdrettere. Prosjektet kombinerer avansert satellittoverv√•king med grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, og prosjektets suksess er er grunnen til at b√•de skogen og folket i Xingu fortsatt f√•r v√¶re i fred.b√•de skogen og folket i Xingu fortsatt f√•r v√¶re i fred.

1989 - Sikret land for indianere i Brasil

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal st√łtte for kravet om et eget territorium for kayap√≥indianerne i Brasil.

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal st√łtte for kravet om et eget territorium for kayap√≥indianerne i Brasil. Det internasjonale Regnskogfondet ble grunnlagt med nasjonale avdelinger i en rekke land, inkludert Norge, Storbritannia, USA og Japan. I 1991, etter to og et halvt √•r med kampanjer og press, ble det opprettet et 49 000 km¬≤ stort territorium for kayap√≥indianerne i Brasil.


Plantasjer √łker presset p√• regnskogen

Det blir ofte hevdet at plantasjer kan bidra til å redusere presset på naturskog, noe som stemmer dersom plantasjene blir etablert utenfor skogsområder. I praksis blir plantasjer imidlertid svært ofte etablert i regnskogsområder.

Indonesia planlegger √• ekspandere plantasjedriften for √• m√łte den √łkte ettersp√łrselen av t√łmmer til papirproduksjon. If√łlge den langsiktige nasjonale skogsplanen for Indonesia skal t√łmmerplantasjer dekke et omr√•de p√• 145 000 kvadratkilometer, som tilsvarer 40 prosent av Norges landareal, innen √•r 2025.

Flyfoto av regnskog i Papua Ny-Guinea. Tett regnskog s√• langt √łyet kan se.

SKOGKLEDD √ėY: Papua Ny-Guinea har fram til n√• ikke v√¶rt like presset av palmeoljeindustrien, men den skogkledde √łya trues av industriell hogst.

Konflikt med lokalbefolkningen

Hogging av regnskog og etablering av plantasjer f√łrer ofte til konflikter med og brudd p√• rettighetene til urfolk og lokalsamfunn. I Indonesia eier staten 70 prosent av all regnskog, og staten bestemmer hvor det skal tillates hogst og plantasjer.

Indonesias urfolk og annen lokalbefolkning står ofte svakt i konfliktene mot store hogst- og plantasjeselskaper
Nærbilde av en orangutangunge som får et nuss av mora.

Ofte blir tillatelsene gitt uten at lokalbefolkningen i området involveres. Dette skaper store konflikter. Indonesias urfolk og annen lokalbefolkning står ofte svakt i konfliktene mot store hogst- og plantasjeselskaper fordi de mangler formelle rettigheter til skogene de har forvaltet i hundrevis av år.

Bærekraft mest på papiret

De to st√łrste papirselskapene i Indonesia, APP og APRIL, har i en √•rrekke f√•tt hard kritikk fra indonesiske og internasjonale milj√ł- og menneskerettighetsgrupper for sin hensynsl√łse framferd i Asias regnskoger. De to siste √•rene har begge selskapene innf√łrt ulike policyer p√• b√¶rekraft etter omfattende offentlig kritikk og press fra kunder og investorer. Regnskogfondet mener det er sv√¶rt positivt at selskapene pr√łver √• rydde opp, men dessverre viser nye evalueringer at det gjenst√•r mye f√łr papirindustrien er b√¶rekraftig.