Et svimlende artsmangfold

Over halvparten av verdens arter finnes i regnskogen, og ødeleggelse av regnskogen er en av de viktigste grunnene til at utryddelse av arter skjer opptil 1000 ganger raskere enn naturlig.

Akkurat hvor mange arter som finnes i regnskogene vet vi ikke, og forskerne oppdager hvert år nye og ukjente dyr og planter.

De to landene i verden med størst mangfold av pattedyr er to av verdens største regnskogsland, Indonesia med 670 arter og Brasil med 648 arter. Indonesia er også det landet i verden der flest pattedyr er truet, ifølge IUCNs rødliste.

Den overveiende største trusselen mot pattedyrene er habitatødeleggelse, altså at regnskogen eller andre områder der dyrene lever, gjøres om til plantasjer og jordbruksland eller ødelegges på andre måter.

Har ikke kartlagt alle beboerne

Bare omtrent 15 prosent av artene på jorda antas å være funnet. Hvis du for 40 år siden ba en biolog anslå hvor mange arter det var på jorda, ville svaret sannsynligvis være «rundt 2 millioner».

Denne gjengse oppfatningen ble sønderknust da insektforskeren Dr. Terry Erwin tidlig på 1980-tallet begynte å undersøke mangfoldet i den tropiske regnskogen. Ved å spraye bedøvende middel i trekronene kunne han studere det som kom ramlende ned. Det var mye mer enn forskerne hadde drømt om.

Erwin fant oppsiktsvekkende 1200 ulike billearter på 19 trær av arten Luehea seemanni under sine undersøkelser i Peru. Han gjorde et overslag over hvor mange insektarter som kunne tenkes å leve i tropeskogene, og kom til at det kunne være så mye som 30 millioner!

Metoden, såkalt canopy fogging, har siden avdekket en eventyrlig artsrikdom i tropeskogene.

I dag ligger anslagene på mellom 5 og 30 millioner plante- og dyrearter totalt på jorda, trolig i nedre del av dette spennet. At forskerne fremdeles er så usikre kommer av at så mye av naturen er uutforsket, ikke minst i de tropiske regnskogene. Selv om botanikere beskriver rundt 2000 nye plantearter årlig, er det likevel mer vi ikke vet om plantelivet i regnskogen enn det vi vet.

I delstaten Sarawak på Borneo er det samlet inn så mange som 1000 ulike orkidé-arter. Selv om Borneo - til regnskog å være - er relativt godt undersøkt, regner man med at så mye som 35 prosent av artene her enda ikke er beskrevet av forskere.

I Brunei, i samme region, var det i 1988 registrert 17 ulike palmearter, mens tallet sju år senere var 140, og stadig dukker nye palmetrearter opp, alle med unike tilpasninger og egenskaper.

Stadig nye arter

Arter kan være nyoppdagede og utrydningstruet samtidig. Siden 2010 er det oppdaget over 440 nye arter i Amazonas. Blant dem en murrende ape og en ny, men utrydningstruet, pilgiftsfrosk.

På øya Ny-Guinea i Oseania oppdager forskere stadig nye arter, over 1000 de siste årene, deriblant over 100 orkideer, 134 amfibier, 71 ulike fisker, en over to meter lang elvehai og 12 pattedyr.

Det at man stadig finner ny arter er en klar indikasjon på at det finnes et stort og uoppdaget biologisk mangfold i verdens regnskoger. Når regnskogen ødelegges, forsvinner også dette artsmangfoldet.

Artenes forsvinnelse

Darwins “artenes opprinnelse” forteller mye om utviklingen av artsmangfoldet på jorda. I dag er “artenes forsvinnelse” et like aktuelt spørsmål. Man anslår at klodens arter forsvinner opptil 1000 ganger raskere enn naturlig tempo. I regnskogen har artsmangfoldet fått utvikle seg gjennom millioner av år. Skal vi stoppe det dramatiske tapet av biologisk mangfold, må vi redde regnskogen.

Sist noen så snurten av den gylne padda Incilius periglenes, eller golden toad, var i et naturreservat i Costa Rica i 1989. Siden da har en ukjent antall arter lidd samme skjebne.

Om ikke noe gjøres, kan den nylig registrerte – og utrydningstruede - pilgiftsfrosken Andinobates cassidyhornae være den neste som forsvinner. Frosken finnes bare innenfor et lite område i Amazonas og er ekstra utsatt fordi dette skogområde nå trues.

Av regnskogslandene i Afrika er det klart Madagaskar med 873 truede arter som peker seg ut som det landet med flest truede arter. Kamerun har hele 463 arter på rødlista, og den gigantiske regnskogsnaboen DR Kongo har 314 registrerte truede arter.

I Sørøst-Asia er situasjonen klart mest kritisk i Indonesia og Malaysia, som hver har over 1200 truede arter. Fortsetter utviklingen, risikerer orangutangen på Borneo å være utryddet innen få år. I Amazonas topper det lille landet Ecuador med hele 2301 truede arter. Til sammenligning har det største Amazonas-landet, Brasil, 937 arter registrert på rødlista.

Regnskogens ikoner er i fare

Regnskogen i Asia har flere stedegne dyre- og plantearter som nå er direkte truet som følge av avskoging. Orangutangen er et av dyrene som bare lever vilt i regnskogene i Malaysia og Indonesia. I dag eksisterer det bare mellom 40 000 og 50 000 orangutanger på Borneo, mens det er færre enn 10 000 igjen på Sumatra.

Avskogingen fører også til at orangutangene og andre dyr som lever i regnskogen får et stadig mindre område å leve på. Mindre plass fører igjen til mer kamp om de få gjenværende ressursene i skogen.

Siden midten av 1900-tallet har 86 prosent av orangutangene på øya Borneo blitt borte, ifølge den internasjonale rødlista. Fortsetter utviklingen, risikerer orangutangen å være utryddet innen få år.

I tillegg er sumatratigeren kritisk truet på grunn av avskogingen. Som navnet tilsier lever den kun på Sumatra, og forskere antar at det kun er 500 individer igjen av arten.

Det er registrert 380 000 plantearter på jorda, men hver femte av disse er i fare. Tropene er den delen av verden der artene forsvinner raskest, og store regnskogsøyer som Madagaskar og øyene i Sørøst-Asia er sammen med randsonene av verdens regnskoger de mest utsatte stedene.

Det rike biologiske mangfoldet i regnskogene, kombinert med det økende presset på disse områdene for mer jordbruksland og jakt på ressurser, gjør regnskogene til en frontlinje for artsutryddelsen på landjorda.

Er det egentlig så farlig om noen blir borte?

Når det finnes så enormt mange arter – er det så farlig om et innsekt eller to blir borte? Problemet er at det ikke forsvinner noen få – men et dramatisk høyt antall arter. Og samtidig at vi ikke vet nok om hvilke arter som spiller nøkkelroller i regnskogens økosystem, og hvordan andre arter påvirkes når noen forsvinner.

Spørsmål om hvor viktige enkeltartene er i den store sammenhengen er heftig debattert blant forskere. En studie av artsrike økosystemer fra 2013 svarer at enkeltarter er svært viktige for økosystemets funksjoner. En studie av 662 ulike tropiske treslag i Fransk Guyana, Surinam og Guyana fant at sjeldne arter er mye viktigere for økosystemet enn det deres antall og utbredelse skulle tilsi.

Et eksempel er et tre som nylig er beskrevet vitenskapelig, Pouteria maxima, som vokser seg over 40 meter høye i regnskogen i Fransk Guyana. Treet har veldig tykk bark, noe som gjør det eksepsjonelt motstandsdyktig mot brann og tørke, og det kan dermed ha en viktig bufferfunksjon for å opprettholde skogens struktur i ei tid hvor klimaendringer gjør regnskoger mer utsatt for tørke og brann.

Klimaendringer forsterker trusselen

Den etterlyste, eller snarere utryddete “golden toad”, ble verdensberømt som det første dyret som trolig ble utryddet på grunn av klimaendringene. Selv om forskere fortsatt diskuterer om dette faktisk var årsaken til at nettopp denne frosken ble borte, er det stor enighet om at klimaendringene utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet på jorda.

Allerede ser man hvordan utbredelsen av enkelte arter er i ferd med å endres, i takt med at temperatur og nedbørsmønstre endrer seg. Det er begrenset hvor langt slike “klimaflyktende” arter kan bevege seg, og forskere frykter at dersom man ikke klarer å holde klimaendringene under 2 grader – som er målet i de internasjonale forhandlingene – vil man se en kraftig øking i utryddelsen av arter.

Hva er så spesielt med regnskogen?

Regnskogene har utviklet seg gjennom 50-100 millioner år. Likhetstrekk mellom regnskogene på tvers av kontinentene kan stamme fra skogen som utviklet da dagens kontinenter hang sammen i et “superkontinent” for millioner av år siden. De ulike regnskogene i verden har likevel en stor andel arter som kun finnes i avgrensede områder – de er endemiske.

Noe av det som har gjort regnskogen til det fantastisk artsrike økosystemet der er i dag, er at skogene har fått tid til å utvikle samspill og finslipt tilpasning gjennom konkurranse om plass og nisjer for overlevelse – slik mang blant annet ser ved hvordan artene utnytter og hjelper hverandre for å “bygge i høyden”.

Når enkeltarter forsvinner i et stadig raskere tempo er det dette byggverket av gjensidig avhengighet som vakler – og vi vet ikke hvor mye skade byggverket tåler.

Trusselen mot regnskogens arter er dramatisk. På den positive siden viser forskerne samtidig til at vi aldri tidligere har hatt mer kunnskap om de truede artene, og at ny teknologi kan gjøre det lettere å overvåke arter og identifisere trusler – og dermed sette i verk nødvendige tiltak for å beskytte dem.