Adform Tracking Pixel

Indonesia

Ingen land i verden har hatt så høy avskoging som Indonesia de siste årene.

En tømmerbil kjører gjennom et avskoget område.

AVSKOGET: Hogst er en av de største truslene mot regnskogen i Indonesia.

Korrupsjon og dårlig styresett har preget skogforvaltningen i Indonesia. Myndighetene har latt store selskaper få tilgang på regnskogen uten at de har måttet ta hensyn til miljø eller menneskerettigheter. 

Derfor er palmeoljeplantasjer, gruvedrift, papirproduksjon og tømmerhogst de mest sentrale årsakene til at regnskogen forsvinner. Den omfattende avskogingen har plassert Indonesia i verdenstoppen når det gjelder klimagassutslipp.

Norge inngår skogavtale med Indonesia

I 2009 satte Indonesias daværende president Yudhoyono skog og klima på den politiske dagsorden. Han lovet at Indonesia skulle redusere klimagassutslipp fra avskoging med 41 prosent dersom de fikk internasjonal støtte.

Som et resultat av dette inngikk Norge og Indonesia i 2010 en ambisiøs skogavtale. Norge lovet Indonesia opp til en milliard amerikanske dollar dersom de fikk ned avskogingen.

Våre partnere i Indonesia utnyttet denne nye politiske muligheten til fulle, og presset på for omfattende endringer i sektoren. Vi påpekte at en grunnleggende reform i skogsektoren var nødvendig, og at denne reformen måtte sikre urfolk og lokalsamfunn større eierskap til skogen.

Siden den gang har urfolksrettigheter og skogbevaring fått høyere prioritet, men resultater i form av redusert avskoging har dessverre latt vente på seg. Det var derfor svært gledelig da World Resource Institute lanserte tall for tap av skogdekke i 2017, som viser en nedgang på 60 prosent sammenlignet med 2016.

Dette gjør Regnskogfondet i Indonesia

Sammen med lokale partnere krever vi åpenhet og deltakelse i nasjonal og lokal politikkutforming. Vi krever at urfolk og andre lokalsamfunn skal få rettigheter til sine tradisjonelle landområder, slik at de kan si nei til selskaper som vil tjene penger på å ødelegge skogen deres. Vi presser myndighetene til å gjennomgå utdelte konsesjoner i regnskogen, og krever bedre håndheving av lovverket.

Alt dette mener vi må på plass dersom Indonesia skal lykkes i å redusere avskogingen og menneskerettighetsbruddene som kjennetegner sektoren i dag.

Et lite landsbyhus i et frodig, grønt landskap.

PRESSET: Regnskogen i Sørøst-Asia er den regnskogen som forsvinner raskest. Samtidig er det her det lever flest mennesker som avhenger av regnskogen.

Ung gutt fra Papua Ny-Guinea med ansiktsmaling.
Trehus bygd høyt oppe i tretoppene av regnskogtrær på øya Papua.

LEVER HØYT: Korowai-folket på Vest-Papua i Indonesia er kjent for å bygge husene sine i tretoppene.

Dette har vi oppnådd i Indonesia

I 2013 oppnådde vi en historisk dom i den indonesiske grunnlovsdomstolen. Det var urfolksalliansen AMAN som utfordret skogloven og hevdet den var i strid med grunnloven når den gav staten makt over så og si all skog i landet. Grunnlovsdomstolen var enig, og mente at områder som tilhører «tradisjonelle folkegrupper» ikke er statlig skog men tilhører urfolkene selv.

Nå har AMAN begynt å kartlegge disse områdene for å kreve dem tilbake. De antar at urfolks tradisjonelle landområder utgjør til sammen 400 000 kvadratkilometer, altså mer enn hele Norges areal.

Regnskogfondets partnere var også med å kjempe fram en stopp i utdeling av nye tillatelser til hogst og plantasjedrift i primærskog i 2011. Nå har den opprinnelige toårige stansen blitt forlenget tre ganger, og gjelder fram til juli 2019.

Vi presser nå på for at myndighetene skal bruke dette pusterommet til å forbedre reglene for utdeling av nye konsesjoner, styrke håndhevelsen av regelverket, og redusere antall konflikter mellom lokalsamfunn og selskaper som ødelegger skogen.

Bli regnskogvokter!


Hjelp oss stanse avskogingen i Indonesia før det er for sent.