Indonesia

Ingen land i verden har hatt så høy avskoging som Indonesia de siste årene.

En tømmerbil kjører gjennom et avskoget område.

AVSKOGET: Hogst er en av de største truslene mot regnskogen i Indonesia.

Korrupsjon og dårlig styresett har preget skogforvaltningen i Indonesia. Myndighetene har latt store selskaper få tilgang på regnskogen uten at de har måttet ta hensyn til miljø eller menneskerettigheter.

Derfor er palmeoljeplantasjer, gruvedrift, papirproduksjon og tømmerhogst de mest sentrale årsakene til at regnskogen forsvinner. Den omfattende avskogingen har plassert Indonesia i verdenstoppen når det gjelder klimagassutslipp.

Indonesia:

  • 240 millioner innbyggere, hvorav 48,8 millioner er avhengige av regnskogen.
  • Arealet er to millioner km² og landet består av 17 000 øyer.
  • 63 prosent av landet (1.200.000 km²) er kategorisert som statlige skogområder.

Norge inngår skogavtale med Indonesia

I 2009 satte Indonesias daværende president Yudhoyono skog og klima på den politiske dagsorden. Han lovet at Indonesia skulle redusere klimagassutslipp fra avskoging med 41 prosent dersom de fikk internasjonal støtte.

Som et resultat av dette inngikk Norge og Indonesia i 2010 en ambisiøs skogavtale. Norge lovet Indonesia opp til en milliard amerikanske dollar dersom de fikk ned avskogingen.

Våre partnere i Indonesia utnyttet denne nye politiske muligheten til fulle, og presset på for omfattende endringer i sektoren. Vi påpekte at en grunnleggende reform i skogsektoren var nødvendig, og at denne reformen måtte sikre urfolk og lokalsamfunn større eierskap til skogen.

Siden den gang har urfolksrettigheter og skogbevaring fått høyere prioritet, men resultater i form av redusert avskoging har dessverre latt vente på seg. Det var derfor svært gledelig da World Resource Institute lanserte tall for tap av skogdekke i 2017, som viser en nedgang på 60 prosent sammenlignet med 2016.

Våre andre prosjektland i regionen: 

Dette gjør Regnskogfondet i Indonesia

Sammen med lokale partnere krever vi åpenhet og deltakelse i nasjonal og lokal politikkutforming. Vi krever at urfolk og andre lokalsamfunn skal få rettigheter til sine tradisjonelle landområder, slik at de kan si nei til selskaper som vil tjene penger på å ødelegge skogen deres. Vi presser myndighetene til å gjennomgå utdelte konsesjoner i regnskogen, og krever bedre håndheving av lovverket.

Alt dette mener vi må på plass dersom Indonesia skal lykkes i å redusere avskogingen og menneskerettighetsbruddene som kjennetegner sektoren i dag.

Dette har vi oppnådd i Indonesia

I 2013 oppnådde vi en historisk dom i den indonesiske grunnlovsdomstolen. Det var urfolksalliansen AMAN som utfordret skogloven og hevdet den var i strid med grunnloven når den gav staten makt over så og si all skog i landet. Grunnlovsdomstolen var enig, og mente at områder som tilhører «tradisjonelle folkegrupper» ikke er statlig skog men tilhører urfolkene selv.

Nå har AMAN begynt å kartlegge disse områdene for å kreve dem tilbake. De antar at urfolks tradisjonelle landområder utgjør til sammen 400 000 kvadratkilometer, altså mer enn hele Norges areal.

Regnskogfondets partnere var også med å kjempe fram en stopp i utdeling av nye tillatelser til hogst og plantasjedrift i primærskog i 2011. Nå har den opprinnelige toårige stansen blitt forlenget tre ganger, og gjelder fram til juli 2019.

Vi presser nå på for at myndighetene skal bruke dette pusterommet til å forbedre reglene for utdeling av nye konsesjoner, styrke håndhevelsen av regelverket, og redusere antall konflikter mellom lokalsamfunn og selskaper som ødelegger skogen.

Tidslinje for regnskogen i Indonesia:

  • 1997: Regnskogfondet starter samarbeid med én partner på Sumatra. I dag har vi 15 partnerorganisasjoner spredt over hele landet.
  • 2000: Sumatras siste regnskogsnomader, orang rimbaene, fikk vernet siste rest av skogen sin. Nasjonalparken på 600 km² sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.
  • 2004: Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawai-øyene førte til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst.
  • 2009: Indonesia lover å redusere 26 prosent av klimagassutslippene på egen hånd, og opp til 41 prosent med internasjonal hjelp innen 2020.
  • 2010: Samarbeidsavtalen med Norge blir signert.
  • 2011: Indonesia innfører midlertidig stans i utdeling av nye konsesjoner i primærskog og torvmyr. Området som omfattes er dobbelt så stort som Norge. Moratoriet gjelder foreløpig frem til juli 2019.
  • 2012: Regnskogfondet lanserer «palmeoljekampanjen» med mål om å redusere etterspørselen etter palmeolje som er knyttet til avskoging og menneskerettighetsbrudd.
  • 2013: Palmeoljeselskapet Wilmar, som Newsweek kåret til «verdens verste selskap», lover å stanse ødeleggelsene av regnskogen. Palmeoljekampanjen bidro til dette ved at Oljefondet solgte seg ut av 23 palmeoljeselskaper. Wilmar var blant disse selskapene. Etter Wilmar lovet stadig flere palmeoljeselskaper å stanse avskoging og menneskerettighetsbrudd.
  • 2014: Urfolksalliansen AMAN får gjennomslag i høyesterett for at urfolk har rett til tradisjonelle skogområder.
  • 2014: Palmeoljeselskapet PT Kallista Alam blir kjent skyldig i å brenne karbonrik torvmyr i Aceh på Sumatra, og idømmes bøter på millioner av dollar. Dette er første gang indonesisk sivilsamfunn vinner en slik sak mot et privat selskap.
  • 2015: Indonesias nest største palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskogingen og lover å gå i mer bærekraftig retning. Dette skjer etter en kampanje der Regnskogfondet og andre organisasjoner har satt søkelyset på selskapets avskoging av store områder i Indonesia.
  • 2016: President Joko Widodo (populært kalt Jokowi) lanserer midlertidig stans i all nyåpning av skog og torvmyr for palmeoljeproduksjon.
  • 2016: De første urfolksterritoriene etableres.
  • 2017: World Resource Institute viser til 60% reduksjon i tap av tredekke sammenlignet med året før.
  • 2017: President Jokowi anerkjenner ni nye urfolksområder.
  • 2017: Indonesias høyesterett slår fast at indonesiske myndigheter er lovpålagte å dele kart og informasjon om palmeoljekonsesjoner (kalt HGU).
  • 2018: President Jokowi blir kjent skyldig i Palangkaraya tingrett (Sentral-Kalimantan) for forsømmelse i håndtering av den enorme skogbrann-krisen i provinsen i 2015. Dette er første gang indonesisk sivilsamfunn vinner en slik sak mot myndighetene.
  • 2018: Tredje runde med anerkjennelse av urfolksområder.
  • 2018: Presidenten beordrer stans i utdelingen av nye palmeoljekonsesjoner. Dette gjelder i første omgang tre år.

Bli regnskogvokter! Hjelp oss stanse avskogingen i Indonesia før det er for sent.

Kontakt

Chip Fay

Spesialrådgiver Indonesia-programmet
(+47) 474 51 477
chip@rainforest.no