Indonesia

Korrupsjon og dårlig styresett har historisk sett preget skogforvaltningen i Indonesia. Myndighetene lot store selskaper få tilgang på regnskogen uten at de måtte ta hensyn til miljø eller menneskerettigheter.

Palmeoljeplantasjer, gruvedrift, papirproduksjon og tømmerhogst er de mest sentrale årsakene til at regnskogen i Indonesia forsvinner.

De siste årene har avskogingen gått dramatisk ned. Mellom 2015 og 2020 sank avskogingstallene med hele 90 % etter at myndighetene satte en stopper for tildeling av hogst- og jordbrukslisenser. Lave priser for palmeolje på det internasjonale markedet har også bidratt til denne trenden.

Norge inngår skogavtale med Indonesia

I 2009 satte Indonesias daværende president Yudhoyono skog og klima på den politiske dagsorden. Han lovet at Indonesia skulle redusere klimagassutslipp fra avskoging med 41 prosent dersom de fikk internasjonal støtte.

Som et resultat av dette inngikk Norge og Indonesia i 2010 en ambisiøs skogavtale. Norge lovet Indonesia opp til en milliard amerikanske dollar dersom de fikk ned avskogingen.

Våre partnere i Indonesia utnyttet denne nye politiske muligheten til fulle, og presset på for omfattende endringer i sektoren. Vi påpekte at en grunnleggende reform i skogsektoren var nødvendig, og at denne reformen måtte sikre urfolk og lokalsamfunn større eierskap til skogen.

Siden den gang har urfolksrettigheter og skogbevaring fått høyere prioritet, men resultater i form av redusert avskoging lot vente på seg fram til 2015, da avskogingstallene begynte å synke.

Indonesiske myndigheter sa opp skogavtalen med Norge i 2021 på grunn av uenigheter om avtalens betingelser, men i 2022 inngikk landene en ny skogavtale.

Indonesia har satt seg som mål å gå fra å være en utslippsversting til å bli en viktig «CO₂-støvsuger». Det skal de gjøre ved å redusere avskogingen. Samtidig vil de restaurere ødelagte områder med torvmyr, regnskog og mangroveskoger. Nå gjenstår det å se om de klarer dette ambisiøse målet.

Dette gjør Regnskogfondet i Indonesia

Sammen med lokale partnere krever vi åpenhet og deltakelse i nasjonal og lokal politikkutforming. Vi krever at urfolk og andre lokalsamfunn skal få rettigheter til sine tradisjonelle landområder, slik at de kan si nei til selskaper som vil tjene penger på å ødelegge skogen deres. Vi presser myndighetene til å gjennomgå utdelte konsesjoner i regnskogen, og krever bedre håndheving av lovverket.

Disse tingene må på plass dersom Indonesia skal lykkes i å nå sine ambisiøse klima- og avskogingsmål og sikre at urfolks- og lokalsamfunns menneskerettigheter blir respektert.

Dette har vi oppnådd i Indonesia

I 2013 oppnådde vi en historisk dom i den indonesiske grunnlovsdomstolen. Det var urfolksalliansen AMAN som utfordret skogloven og hevdet den var i strid med grunnloven når den gav staten makt over så og si all skog i landet. Grunnlovsdomstolen var enig, og mente at områder som tilhører «tradisjonelle folkegrupper» ikke er statlig skog men tilhører urfolkene selv.

Nå har AMAN begynt å kartlegge disse områdene for å kreve dem tilbake. De antar at urfolks tradisjonelle landområder utgjør til sammen 400 000 kvadratkilometer, altså mer enn hele Norges areal.

Regnskogfondets partnere var også med å kjempe fram en stopp i utdeling av nye tillatelser til hogst og plantasjedrift i primærskog i 2011. Nå har den opprinnelige toårige stansen blitt forlenget tre ganger, og gjelder fram til juli 2019.

Vi presser nå på for at myndighetene skal bruke dette pusterommet til å forbedre reglene for utdeling av nye konsesjoner, styrke håndhevelsen av regelverket, og redusere antall konflikter mellom lokalsamfunn og selskaper som ødelegger skogen.