Indonesia
Indonesia har verdens tredje største, sammenhengende regnskog og et utrolig arts- og kulturmangfold. Avskogingen i landet var skyhøy for noen år siden, men i de senere årene har den gått kraftig ned. Nå gjenstår det å se om den gode trenden fortsetter.
FRODIG: Air Terjun Tiu Kelep-fossen i regnskogen på øya Lombok i Indonesia. Foto: Shutterstock
TRUET: Sumatratigeren finnes i regnskogen på den indonesiske øya Sumatra. Den er sterkt truet, blant annet fordi store deler av regnskogen den lever i har gått tapt. Foto: Shutterstock
Regnskog
Sørøst-Asia har tredje største, sammenhengende regnskog etter Amazonas og Sentral-Afrika, og Indonesia er landet med desidert størst regnskog i regionen. Regnskogene i landet strekker seg over 836.000 km² , et område over to ganger så stort som Norges samlede areal.
Regnskogen i Indonesia lagrer 69 milliarder tonn C02 i levende biomasse både over og under bakken i følge Regnskogfondets egne beregninger.
Indonesia ligger på andreplass på lista over land med størst naturmangfold i verden (bak et annet velkjent regnskogland, Brasil). Her, på kun 1 % av verdens landmasse, finner du mellom 10-17 % av alle verdens kjente plante-, fugle- og pattedyrarter. Mange av Indonesias mest velkjente og ikoniske dyrearter, slik som orangutangen, sumatratigeren og borneoelefanten, er kritisk truet som følge av ødeleggelse av regnskog.
Indonesia:
- 277 millioner innbyggere, hvorav 48,8 millioner er avhengige av regnskogen og mellom 50-70 millioner er urfolk.
- Landarealet er på nesten to millioner km², og landet består av over 17 000 øyer. 836.000 km² er regnskog.
- Indonesia ligger på andreplass på lista over land med størst naturmangfold i verden.
- Palmeoljeplantasjer, gruvedrift, papirproduksjon og tømmerhogst er de største driverne av regnskogødeleggelse i landet.
Kilder: Convention on Biological Diversity, Store norske leksikon, IWGIA
URFOLK: En Korowai-mann med barnet sitt. Korowaifolket bor i regnskogen i Papua. Foto: Marianne Beichmann/Regnskogfondet
Urfolk
Det finnes mellom 50-70 millioner urfolk i Indonesia, inkludert urfolket på Mentawaiøyene, Dayak-folket i Kalimantan og Korowaifolket i provinsen Sør- Papua. Kulturmangfoldet blant urfolk er enormt; i Papua snakkes det for eksempel rundt 250 forskjellige språk.
Store selskaper har historisk sett fått tilgang til regnskogen uten at de har måttet ta mye hensyn til miljø og menneskerettigheter, og dette har gått utover urfolk og lokalsamfunn. Landran, ulovlig hogst, vold og konflikter er blitt rapportert.
Nomadefolket Orang Rimba har for eksempel lidd voldsomt under palmeoljeekspansjonen på Sumatra i Indonesia. Flertallet av Orang Rimbaene bor i dag utenfor jungelen, hvor de lever i ekstrem fattigdom, med et ensidig og marginalt kosthold, uten tilgang på rent vann. Andre bor i det lille verneområdet de har blitt tildelt, eller i palmeoljeplantasjer. Til tross for den utfordrende situasjonen, har det skjedd noen forbedringer de siste årene når det gjelder utdanning, helse og anerkjennelse av rettigheter for Orang Rimba-folket fra myndighetenes side. Regnskogfondets partnerorganisasjon KKI WARSI sitt langsiktige engasjement og arbeid har bidratt til disse forbedringene.
Indonesiske myndigheter jobber med å anerkjenne urfolks- og lokalbefolkningens landrettigheter. Mange urfolk og lokalsamfunn venter fortsatt på denne anerkjennelsen.
Våre andre prosjektland i regionen:
PALMEOLJE: Store regnskogområder har blitt rasert for å gjøre plass til palmeoljeplantasjer i Indonesia. Foto: Regnskogfondet
Trusler
Palmeoljeplantasjer, gruvedrift, papirproduksjon og tømmerhogst er de mest sentrale årsakene til at regnskogen i Indonesia forsvinner. Nikkelgruver er en økende trussel mot indonesisk regnskog. Nikkel brukes i batterier i elektriske kjøretøy.
Etterspørselen etter palmeolje økte sterkt fra 1990-tallet og utover, og store regnskogområder på øyene Sumatra og Borneo ble ødelagt for å rydde land til oljepalmeplantasjer. Mellom 1990-2021 ble 141.800 km² regnskog ødelagt ifølge tall fra indonesiske myndigheter. Det er et område betydelig større enn Hellas.
Nå er det største presset på de relativt uberørte, store regnskogområdene i Papua.
Utilstrekkelig styresett har historisk sett preget skogforvaltningen i Indonesia. Store selskaper kunne få tilgang på regnskogen uten at de måtte ta noe særlig hensyn til miljø eller menneskerettigheter. Urfolk fikk som følge av dette fått ødelagt sine skogområder, og deres tilgang til mat or ressurser og tradisjonelle kunnskap har gått tapt. Mange dyre- og plantearter er truet etter at leveområdene deres har forsvunnet.
TRUSSEL: Tømmerhogst og papirproduksjon truer regnskogen i Indonesia. Foto: Regnskogfondet
Indonesia har satt seg som mål å gå fra å være en utslippsversting til å bli en viktig «CO₂-støvsuger». Det skal de gjøre ved å redusere avskogingen. Samtidig vil de restaurere ødelagte områder med torvmyr, regnskog og mangroveskoger.
Truslene fra kommersielle interesser mot regnskogen i Indonesia består, og det gjenstår å se om Indonesia klarer å nå sine ambisiøse mål.
NY SKOGAVTALE: Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide og Indonesias miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar signerte i 2022 en ny skogavtale. Foto: Biro Humas KLHK
Norge inngår skogavtale med Indonesia
I 2009 satte Indonesias daværende president Yudhoyono skog og klima på den politiske dagsorden. Han lovet at Indonesia skulle redusere klimagassutslipp fra avskoging med 41 prosent dersom de fikk internasjonal støtte.
Som et resultat av dette inngikk Norge og Indonesia i 2010 en ambisiøs skogavtale. Norge lovet Indonesia opp til en milliard amerikanske dollar dersom de fikk ned avskogingen.
Våre partnere i Indonesia utnyttet denne nye politiske muligheten til fulle, og presset på for omfattende endringer i sektoren. Vi påpekte at en grunnleggende reform i skogsektoren var nødvendig, og at denne reformen måtte sikre urfolk og lokalsamfunn større eierskap til skogen.
Siden den gang har urfolksrettigheter og skogbevaring fått høyere prioritet, men ettersom det tok tid å oppnå resultater, begynte avskogingen å avta først i 2015. Indonesiske myndigheter sa opp skogavtalen med Norge i 2021 på grunn av uenigheter som ikke lot seg løse, men i 2022 kom landene til enighet og inngikk en ny skogavtale.
Dette gjør Regnskogfondet i Indonesia
- Sammen med partnere jobber vi for åpenhet og deltakelse i nasjonal og lokal politikkutforming.
- Vi støtter urfolk og andre lokalsamfunn slik at de får rettigheter til sine tradisjonelle landområder. Da kan de si nei til selskaper som vil tjene penger på å ødelegge skogen deres.
- Vi gir juridisk hjelp og støtte til urfolk og lokalsamfunn slik at de får rettigheter og bedre levekår.
- Vi støtter myndighetene i arbeidet med å forbedre landforvaltningen ved å fremme gjennomgang av konsesjoner for jordbruk, gruvedrift og tømmerutvinning gitt i regnskogområder. Dette for å sjekke om konsesjonene er gitt på feil grunnlag, eller som følge av uregelmessigheter. Vi arbeider også for bedre håndheving av lovgivningen.
- Vi jobber internasjonalt for at investorer og selskaper styrer unna råvarer og selskaper som bidrar til regnskograsering i Indonesia.
- Vi jobber også for bærekraftig finansiering som bidrar til at regnskogen bevares og urfolks- og skogfolks rettigheter respekteres
- Vi og våre partnere i Indonesia støtter indonesiske myndigheter i deres arbeid med å få på plass lover og forskrifter som bevarer regnskogen og naturmangfoldet, og for at disse håndheves.
Disse tingene må på plass dersom Indonesia skal lykkes i å nå sine ambisiøse klima- og avskogingsmål og sikre at urfolks- og lokalsamfunns menneskerettigheter blir respektert.
Dette har vi oppnådd i Indonesia
- I 2013 oppnådde vi en historisk dom i den indonesiske grunnlovsdomstolen. Det var urfolksalliansen AMAN som utfordret skogloven og hevdet den var i strid med grunnloven når den gav staten makt over så og si all skog i landet. Grunnlovsdomstolen var enig, og mente at områder som tilhører «tradisjonelle folkegrupper» ikke er statlig skog, men tilhører urfolkene selv.
- Regnskogfondets partnere tok til orde for en midlertidig stopp i utdeling av nye tillatelser til hogst og plantasjedrift i primærskog og torvmyr, noe som ble en realitet i 2011. Nå har denne stansen blitt permanent.
- I samarbeid med indonesiske myndigheter bidro vi i 2020-2021 til kansellering av palmeoljekonsesjoner i Papua. Dermed ble regnskogområder fem ganger så stort som Oslo kommune bevart.
- Vi bidro til at indonesiske myndigheter for første gang anerkjente landrettighetene til syv urfolksgrupper i Papua i 2022. Nesten 400 km2 med regnskog har fått styrket vern.
- Vi støttet indonesiske myndigheter i arbeidet med å stoppe all utdeling av konsesjoner til nye palmeoljeplantasjer mellom 2019-2021.
