Papua Ny-Guinea

Tømmerselskapene strømmer til skogkledde Papua Ny-Guinea. Halvparten av den tilgjengelige regnskogen i landet står nå i fare for å forsvinne.

En mann pyntet med fjær og ansiktsmaling synger og danser.

FEST: Mennene i Papua Ny-Guinea har lange tradisjoner for å pynte seg med fjær og ansiktsmaling når de byr opp til dans.

Papua Ny-Guinea er dekket av frodig regnskog, men etter at landet ble selvstendig i 1975 har stadig flere hogstselskaper fått øynene opp for landets urørte naturressurser. Korrupsjon er utbredt blant landets politikere som altfor lett deler ut hogsttillatelser til utenlandske tømmerselskaper.

Papua Ny-Guinea:

70 prosent av landet er dekket med regnskog
Har 8 millioner innbyggere, hvorav de fleste er urfolk
Over 850 ulike språk
Hogst, palmeolje og gruvedrift er de største truslene mot regnskogen

Sluttresultatet blir ofte at regnskogen meies ned med motorsag og bulldosere, og hogsten har vært så omfattende at øya Ny-Guinea nå opplever en av verdens raskeste avskoginger. Flere forskere har konkludert med at dersom avskogingen fortsetter i samme tempo som i dag, så vil mer enn halvparten av den tilgjengelige regnskogen på Papua Ny-Guinea være tapt innen 2030. Det vil i så fall gå hardt ut over landets åtte millioner innbyggere som allerede utsettes for en brutal behandling av selskapene som ønsker tilgang på de verdifulle ressursene.

INTAKT: Hele 70 prosent av Papua Ny-Guinea er dekket av frodig regnskog.

Våre andre prosjektland i regionen:

Indonesia

Papua Ny-Guinea: Verdens største landtyveri

Hele 97 prosent av Papua Ny-Guinea eies av lokalsamfunnene. Men til tross for at eiendomsretten er klar, inngår myndighetene avtaler med hogst- og plantasjeselskaper uten at lokalsamfunnene vet om det eller har gitt samtykke – noe som er i direkte strid med landets lover.

Tømmer lastet på lastebiler i regnskogen. — STORE VERDIER: Regnskogen i Papua Ny-Guinea er svært attraktiv for utenlandske tømmerselskaper.Foto: Greenpeace

Gjennom såkalte Special Agricultural Business Leases (SABL) gis selskapene en maksimalt 99-årig lisens for å utvikle jordbruksprosjekter. Med en slik lisens i lomma kan selskapene rydde skog for å anlegge palmeoljeplantasjer eller annen jordbruksvirksomhet, og deretter lovlig selge tømmeret som de ellers ikke ville hatt lov til å hogge. Problemet er imidlertid at de fleste selskapene så pakker sammen, og lokalsamfunnene ser aldri noe til de lovede jordbruksprosjektene. I stedet står de igjen med nedhuggede og utarmede landområder.

Hele 52 000 kvadratkilometer – et område større enn Danmark – er omfattet av slike lisenser. Regnskogfondets samarbeidspartnere jobber blant annet mot å bekjempe denne ulovlige praksisen, som har fått navnet «verdens største landtyveri». Sammen kjemper vi for å få kansellert SABL-lisensene og dermed gi skogen og jorda tilbake til sine rettmessige eiere – innbyggerene i landet.

Dette gjør Regnskogfondet i Papua Ny-Guinea

Sammen med lokale partnere kjemper vi for å få kansellert SABL-lisensene og dermed gi skogen tilbake til sine rettmessige eiere – alle innbyggerene i Papua Ny-Guinea. Vi krever at landets politikere og myndigheter må respektere landets eksisterende lover som i teorien beskytter lokalbefolkningens rettigheter til sine tradisjonelle landområder.

Korrupsjon gir tømmerselskaper, og andre som vil hogge skog, lisenser og tilgang på områder de ellers ikke ville hatt. Derfor jobber vi med å avdekke og offentliggjøre korrupsjonssaker.

INNTEKTER: Produksjon av kaffe kan gi kjærkomne inntekter til lokalbefolkningen i Papua Ny-Guinea.

I tillegg gir vi rettighetsopplæring ved behov, for å styrke lokalbefolkningens kunnskap om deres lovfestede rettigheter og nasjonale lovverk slik at det blir lettere å si nei til selskaper som vil tjene penger på å ødelegge skogen deres. Vi gir også advokathjelp og fører rettssaker mot selskaper som ulovlig raserer regnskogen.

Dette har vi oppnådd i Papua Ny-Guinea

I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale over 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn som fikk levebrødet sitt ødelagt. Dette sender et tydelig signal til tømmerselskaper om at de vil bli straffeforfulgt dersom de ikke følger landets strenge tømmerlovgivning, og vi gir derfor fortsatt rettshjelp til lokalsamfunn som er blitt overkjørt av tømmerselskap.

I 2010 klarte vår partner EFF å bevise at en hogstkonsesjon på 7900 km² burde kjennes ugyldig og planene om å hogge skog i området ble derfor ikke iverksatt.

I 2017 fikk Managalas-platået på 3600 km² vernestatus etter en langvarig innsats av våre partnere. Dette er en seier som har mye entusiasme blant andre skogfolk som nå vil ha samme beskyttelse for sine områder.