Papua Ny-Guinea
Selskaper på jakt etter verdifull tømmer og mineraler strømmer til verdens tredje største regnskog. Halvparten av den tilgjengelige regnskogen i landet står nå i fare for å forsvinne.
MORGENSTUND: Tidlig om morgenen på en vei i kystregnskogen i Collingwood Bay i Papua Ny-Guinea. Foto: Jan Hasselberg
Regnskog
Verdens tredje største sammenhengende regnskogområde finner du på øya Ny-Guinea. Øya, som også kan skryte av å være verdens nest største ligger like nord for Australia, og er delt i to. Den vestlige delen er en del av Indonesia, og den østlige delen tilhører det uavhengige landet Papua Ny- Guinea.
Naturmangfoldet i regnskogen på øya Ny-Guinea er ganske imponerende: Rundt 7 % av verdens plante-og dyrearter lever på mindre enn 1 % av verdens landareal.
INTAKT: Hele 70 prosent av Papua Ny-Guinea er dekket av frodig regnskog. Mye av landet er fjellrikt og derfor vanskelig fremkommelig. Foto: Regnskogfondet
Regnskogen i Papua Ny-Guinea dekker 317 050 km2, et område nesten like stort som Norges fastlandsareal. Den dekker 70 % av landet.
Her lever kenguruer som klatrer i trær, verdens største sommerfugl, Queen Alexandra Birdwing, og paradisfuglen, som med sine utrolige fjærpryd danser for å tekkes hunnene. Opptil 30,000 plantearter finnes her, hvorav 30 % finnes ingen andre steder i verden.
Regnskogen i Papua Ny Guinea binder opp hele 17 milliarder tonn C02 ifølge Regnskogfondets utregninger. Norges utslipp i 2022 var på 48,9 millioner tonn C02. Hvis all regnskog i PNG hadde blitt ødelagt, ville utslippene av C02 vært det samme som Norges årlige utslipp - ganger 347.
PARADISFUGL: Brudeparadisfuglen Paradisaea minor er et av over 40 arter i paradisfuglfamilien på øya Ny-Guinea. Hannene er kjent for sit praktfulle fjærpryd og spesielle dans som brukes for å tekkes hunnene. Foto: Shutterstock
AGRESSIV: Kasuaren (Casuarius) er en strutsefugl som hørert til i Ny-Guinea og Australia. De er kjent for å være aggresive. Pass på!. Foto: Thomas Marent.
Papua Ny-Guinea:
- 70 prosent av landet er dekket med regnskog
- Har rundt 11 millioner innbyggere, hvorav de fleste er urfolk
- Over 850 ulike språk
- Hogst, palmeolje og gruvedrift er de største truslene mot regnskogen
Urfolk
Med over 800 språk, og minst like mange urfolksgrupper, er Papua Ny-Guinea landet der det snakkes flest forskjellige språk i verden.
Urfolk og lokalsamfunn har tradisjonelt og lovmessig eierskap til nesten hele landet. Dette hindrer ikke korrupte politikere, som inngår avtaler med hogst- og plantasjeselskaper uten at urfolk og lokalsamfunn får vite om det eller har gitt sitt samtykke.
Et lokalsamfunn som sitter igjen med ødelagt regnskog mister også sitt hjem og livsgrunnlag.
HULI: En mann fra Huli-folket har pyntet seg til en seremoni. Huli-folket holder til i høylandet i Papua Ny-Guinea. Foto: Jan Hasselberg
Våre andre prosjektland i regionen:
Trusler
Papua Ny-Guinea er dekket av frodig regnskog, men etter at landet ble selvstendig i 1975 har stadig flere hogstselskaper og gruveselskap fått øynene opp for landets urørte naturressurser. Korrupsjon er utbredt blant landets politikere og byråkrater, som altfor lett deler ut hogsttillatelser til utenlandske selskap.
Sluttresultatet blir ofte at regnskogen meies ned med motorsag og bulldosere, og hogsten har vært så omfattende at øya Ny-Guinea nå opplever en av verdens raskeste avskoginger.
Flere forskere har konkludert med at dersom avskogingen fortsetter i samme tempo som i dag, så vil mer enn halvparten av den tilgjengelige regnskogen på Papua Ny-Guinea være tapt innen 2030. Det vil i så fall gå hardt ut over landets ni millioner innbyggere, som allerede utsettes for en brutal behandling av selskapene som ønsker tilgang til de verdifulle ressursene.
STORE VERDIER: Regnskogen i Papua Ny-Guinea er svært attraktiv for utenlandske tømmerselskaper.Foto: Greenpeace
Papua Ny-Guinea: Verdens største eksportør av ulovlig tømmer
Hele 97 prosent av Papua Ny-Guinea eies av lokalsamfunnene. Men til tross for at eiendomsretten er klar, inngår myndighetene lisensavtaler med hogst- og plantasjeselskaper uten at lokalsamfunnene vet om det eller har gitt samtykke – noe som er i direkte strid med landets lover og reguleringer. Hele 52 000 kvadratkilometer – et område større enn Danmark – er omfattet av slike lisenser. Denne ulovlige praksisen har fått navnet «verdens største landtyveri».
Med en slik lisens i lomma kan selskapene rydde skog for å anlegge palmeoljeplantasjer eller annen jordbruksvirksomhet, og deretter selge ulovlig tømmer som de ellers ikke ville hatt lov til å hogge. De fleste selskapene pakker så sammen, og lokalsamfunnene ser aldri noe til de lovede jordbruksprosjektene. I stedet står de igjen med nedhuggede og utarmede landområder.
Mesteparten av tømmeret eksporteres til asiatiske land. Noe av dette tømmeret videreforedles og kommer hele veien til Europa, uten at det er tydelig for forhandler og kjøper at det stammer fra ulovlig hogst i Papua Ny Guinea.
Dette gjør vi i Papua Ny-Guinea
- Sammen med lokale partnere kjemper vi for å få kansellert ulovlig utstedte lisenser og dermed gi skogen tilbake til sine rettmessige eiere – alle innbyggerne i Papua Ny-Guinea. Vi krever at landets politikere og myndigheter må respektere landets eksisterende lover, som skal beskytte lokalbefolkningens rettigheter til sine tradisjonelle landområder.
- Korrupsjon gir tømmerselskaper, og andre som vil hogge skog, lisenser og tilgang på områder de ellers ikke ville hatt. Derfor jobber vi med å avdekke og offentliggjøre korrupsjonssaker. Vi sikrer også at finansinstitusjoner, handelspartnere og andre institusjoner som muliggjør denne ulovlige virksomheten får informasjon, som bidrar til at de kan trekke seg ut.
- I tillegg gir vi rettighetsopplæring ved behov, for å styrke lokalbefolkningens kunnskap om deres lovfestede rettigheter og nasjonale lovverk slik at det blir lettere å si nei til selskaper som vil tjene penger på å ødelegge skogen deres. Vi gir også advokathjelp og fører rettssaker mot selskaper som ulovlig raserer regnskogen.
- Vi jobber også for å opprette et juridisk fond for å bekjempe avskoging i domstolene. Dette gjør det mulig for urfolk og lokalsamfunn å utfordre og stoppe ulovlig utstedte hogstlisenser.
Dette har vi oppnådd i Papua Ny-Guinea
SKOGVERN: Vi støtter lokalbefolkningen i Papua Ny-Guinea i arbeidet med å beskytte regnskogen sin. Foto: Morten Høy/Regnskogfondet
- I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale over 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn som fikk levebrødet sitt ødelagt.
- Dette sender et tydelig signal til tømmerselskaper om at de vil bli straffeforfulgt dersom de ikke følger landets strenge tømmerlovgivning, og vi gir derfor fortsatt rettshjelp til lokalsamfunn som er blitt overkjørt av tømmerselskap.
- I 2010 klarte vår partner EFF å bevise at en hogstkonsesjon på 7900 km² burde kjennes ugyldig og planene om å hogge skog i området ble derfor ikke iverksatt.
- I 2017 fikk Managalas-platået på 3600 km² vernestatus etter en langvarig innsats av våre partnere. Dette er en seier som har vakt mye entusiasme blant andre skogfolk som nå vil ha samme beskyttelse for sine områder.
- I 2022 og 2023 trakk flere finansinstitusjoner seg ut av tømmervirksomheten etter påvirkningsarbeid av vår partner Act Now!
Kontakt
Sinta Lestari
Leder, Indonesia-og-PNG-programmet
sinta@rainforest.no
