Adform Tracking Pixel

​Papirindustrien ødelegger regnskogen

Behovet for tømmer til papirproduksjon er en av de største truslene mot regnskogen. Hvert år hogges eller brennes enorme regnskogsområder for å etablere nye tømmerplantasjer, noe som truer både menneskene og dyrene som lever i regnskogen.

Tett røyk fra regnskg i Brasil.

Papir- og papirmasse lages av trefiber som stammer fra tømmerplantasjer eller naturskog. En stor del av regnskogstømmeret som brukes i papir- og papirmasseproduksjon er ulovlig hogget, eller hogget på en ikke bærekraftig måte.

Den globale etterspørselen etter tømmer vil trolig tredobles innen 2050, noe som vil øke presset på regnskogen ytterligere. Store deler av tømmeret brukes til å lage papir.

En høy bokstabel.

REGNSKOGPAPIR: En stor del av regnskogstømmeret som brukes i papir- og papirmasseproduksjon er ulovlig hogget, eller hogget på en ikke bærekraftig måte.

Kina – storimportør av regnskogstømmer

Kina er i dag verdens største papirprodusent, og har i løpet av det siste tiåret tredoblet sin papirproduksjon. Landet er avhengig av å importere store deler av råvarene som brukes i papirproduksjonen, og er derfor også verdens største importør av papirmasse.

I 2014 var nesten halvparten av all norsk import av bildebøker for barn fra Kina.

Store deler av det importerte tømmeret og papirmassen kommer fra Indonesia – et høyrisikoland når det gjelder regnskogsødeleggende tømmerhogst. Omkring 14 prosent av alt tømmeret som brukes til papir- og papirmasse i Kina importeres fra Indonesia. Importen fra Indonesia blir stadig viktigere for papirproduksjonen i Kina og er tidoblet siden 2005. Indonesia eksporterer omkring halvparten av all papirmassen sin til Kina.

Visste du at:

Indonesia er en av verdens ti største produsenter av papir og papirmasse, og hogst for å gjøre plass til papirplantasjer er en av de største årsakene til at landets regnskog raseres.

Stadig flere norske forlag flytter produksjonen av bøkene sine til Kina fordi det er billigere å trykke dem der. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har importen av bildebøker for barn mer enn doblet seg de siste 15 årene. I 2014 var nesten halvparten av all norsk import av bildebøker for barn fra nettopp Kina.

Les også: 14 norske norske forlag trykker barnebøker på papir laget av regnskog.

Indonesia – en regnskogsversting

Regnskogen i Indonesia er under et enormt press, og er et av de et av landene i verden der mest regnskog går tapt. Indonesia er en av verdens ti største produsenter av papir- og papirmasse, og hogst for å gjøre plass til papirplantasjer har siden 2000-tallet vært en av de største årsakene til at landets regnskog raseres. Store deler av artsrik skog er nå erstattet av papirplantasjer, og lavlandsregnskogen i Sumatra – tidligere et av verdens mest artsrike økosystem – er nesten borte.

En fullastet tømmerbåt på havet utenfor Indonesia.

HOGST: Indonesia er en av verdens ti største produsenter av papir- og papirmasse.

Mer enn 30 prosent av tømmeret som mates inn i papirfabrikkene i Indonesia er ulovlig hogget.

Indonesia planlegger en storstilt økning av papirproduksjonen i årene som kommer – nesten to millioner nye hektar tømmerplantasjer skal etableres innen 2017.

Et stort problem er at papirindustrien i Indonesia er sterkt avhengige av tømmer fra naturskog for å dekke etterspørselen fra papirindustrien. Den voldsomme veksten i papirindustrien har gått langt raskere enn arbeidet med å sikre en bærekraftig forsyning av råvarer gjennom utvikling av plantasjer.

Mye tømmer ligger og flyter i i brun lev i Brasil.
En bokstabel på et bord.

Ulovlig hogst

Underskuddet på plantasjetømmer fører blant annet til ulovlig snauhogst av regnskog. Ifølge en rapport er mer enn 30 prosent av tømmeret som mates inn i papirfabrikkene i Indonesia ulovlig hogget.

Det er vanskelig å fastslå opprinnelsen til papir og papirmasse – og dermed vanskelig å oppdage om det kommer fra en ulovlig kilde. Det må gjennomføres vitenskapelige og kostbare analyser av fiberprøver for å identifisere kilden til papir- og papirmasse, noe som skaper grobunn for ulovligheter med høy fortjeneste og lav risiko.

KAMPEN NYTTER. Her er noen av våre viktigste seiere:

Sting og høvding Raoni smiler til hverandre

– Sikret land for indianere i Brasil

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal støtte for kravet om et eget territorium for kayapóindianerne i Brasil.

Smilende indianerjente fra Xingu

– Xingu – regnskogen som ble reddet

Ved hjelp av avansert satellittovervåking, og grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, har vi klart å verne et regnskogområde på 27 000 kvadratkilometer.

Smilende Panara-jente med baby på armen

– Fikk flytte hjem etter 20 år i eksil

Panará-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 år i eksil.

Orang rimba-mann på jakt kaster et spyd

– Fikk rett til sin egen skog

Nasjonalparken på 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

Utsikt gjennom en knust bilrute mot tømmer ved en elv

– Ulovlig hogst ble hardt straffet

I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn.

Tre menn står på en stabel med tømmerstokker

– Første korrupsjonsdom i Indonesia

Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawai-øyene førte i 2004 til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst.

Kvinne fra Kasai-Occidental i Kongo med ansiktsmaling og pelslue

– Pygmeene i Kongo ble endelig hørt

I 2005 støttet Regnskogfondet det første møtet av pygméorganisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

Flyfoto av fem isolerte indianere med kroppsmaling og spyd og pil og bue

– Isolerte indianere skal beskyttes

Peru vedtar, som første stat i verden, i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere.

Flyfoto av to elver i regnskogen som møtes

– Norge skal redde regnskogen

I 2007 annonserte daværende statsminister Jens Stoltenberg på klimatoppmøtet på Bali at Norge vil bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å hindre klimaendringer.

Kvinne i landsby i Kongo med blå kjole og blått hodetørkle

– Hindret massiv hogst i Kongo

I 2007 skrinla Verdensbanken sin plan om å dele ut 600 000 km2 skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan påpekte at planen ville bidra til økt fattigdom i landet.

Høye hus i trærne i landsby i Korowai, Vest-Papua, Indonesia

– Indonesia og Norge inngår skogavtale

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av 6 milliarder norske kroner. Indonesia forpliktet seg i to år til å stanse ødeleggelsen av naturskog for å etablere plantasjer

Oljepalmefrukt

– Palmeoljekampanjen ble lansert

Allerede et halvt år etter palmoljekampanjen ble lansert hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med hele to tredeler.

Flyfoto av isolerte indianere på en elvebredd.

– 60 000 km² regnskog blir beskyttet

Regnskogfondet beskytter et 60.000 km2 sammenhengende territorium for isolerte indianere i Peru.

Palmeoljeplantasjer sett fra luften.

– «Verdens verste selskap» skal stanse avskogingen

Oljefondet solgte seg ut av 23 palmeoljeselskaper som ikke produserer palmeolje på en bærekraftig måte.

Brann i regnskog

– Oljefondet skal bidra til mindre avskoging

Det norske oljefondet styrker sitt engasjement for å unngå investeringer i selskaper som er ansvarlige for avskoging av tropisk skog.

En ung gutt siter og ser ut over et nedhogd skogområde i Indonesia.

– Palmeoljegigant stanser avskogingen

Indonesias nest største palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskoging etter press fra Regnskogfondet og lover å satse i mer bærekraftig retning.

– Oljefondet krever at menneskerettighetene respekteres

Oljefondet annonserer at alle selskaper som fondet investerer i skal respektere menneskerettighetene.

– Strengere krav for drivstoff med palmeolje

Miljødirektoratet skjerper kravene for palmeoljeprodukter i biodrivstoff

Regnskog fra Papa Ny-Guinea

– Banebrytende seier i Papua Ny-Guinea

Managalas, et 3600 kvadratkilometer stort flatt regnskogsområde i fjellene i Papua Ny-Guinea får status som verneområde.

Oljesøl på stammen til regnskogstrær

– Lyttet til protester mot olje i Peru

Peruanske myndigheter trakk konsesjonene til oljeutvinning i et regnskogsområde på størrelse med Rogaland fylke.

– Droppet industriplaner i Amazonas

Store protester førte til at Brasils president trakk et omstridt forslag om å tillate gruvedrift i et stort regnskogsområde nordøst i Brasil.

– Historisk seier for urfolk i Peru

For første gang i Peru har en urfolksgruppe fått anerkjent retten til sitt eget territorium som dekker et regnskogsområde på 8000 km².

Plantasjer øker presset på regnskogen

Det blir ofte hevdet at plantasjer kan bidra til å redusere presset på naturskog, noe som stemmer dersom plantasjene blir etablert utenfor skogsområder. I praksis blir plantasjer imidlertid svært ofte etablert i regnskogsområder.

Indonesia planlegger å ekspandere plantasjedriften for å møte den økte etterspørselen av tømmer til papirproduksjon. Ifølge den langsiktige nasjonale skogsplanen for Indonesia skal tømmerplantasjer dekke et område på 145 000 kvadratkilometer, som tilsvarer 40 prosent av Norges landareal, innen år 2025.

Flyfoto av regnskog i Papua Ny-Guinea. Tett regnskog så langt øyet kan se.

SKOGKLEDD ØY: Papua Ny-Guinea har fram til nå ikke vært like presset av palmeoljeindustrien, men den skogkledde øya trues av industriell hogst.

Konflikt med lokalbefolkningen

Hogging av regnskog og etablering av plantasjer fører ofte til konflikter med og brudd på rettighetene til urfolk og lokalsamfunn. I Indonesia eier staten 70 prosent av all regnskog, og staten bestemmer hvor det skal tillates hogst og plantasjer.

Indonesias urfolk og annen lokalbefolkning står ofte svakt i konfliktene mot store hogst- og plantasjeselskaper
Nærbilde av en orangutangunge som får et nuss av mora.

TRUES AV PLANTASJER: Orangutangene i Indonesia og Malaysia har stadig færre trær å svinge seg i på grunn av stadig flere plantasjer.

Ofte blir tillatelsene gitt uten at lokalbefolkningen i området involveres. Dette skaper store konflikter. Indonesias urfolk og annen lokalbefolkning står ofte svakt i konfliktene mot store hogst- og plantasjeselskaper fordi de mangler formelle rettigheter til skogene de har forvaltet i hundrevis av år.

I 2012 mottok Indonesias forrige president, Yudhoyono, 8495 rapporter om landkonflikter. Det er sannsynlig at antallet konflikter vil øke dersom industrien fortsetter å benytte urfolks land til å opprette plantasjer.

Bærekraft mest på papiret

De to største papirselskapene i Indonesia, APP og APRIL, har i en årrekke fått hard kritikk fra indonesiske og internasjonale miljø- og menneskerettighetsgrupper for sin hensynsløse framferd i Asias regnskoger. De to siste årene har begge selskapene innført ulike policyer på bærekraft etter omfattende offentlig kritikk og press fra kunder og investorer. Regnskogfondet mener det er svært positivt at selskapene prøver å rydde opp, men dessverre viser nye evalueringer at det gjenstår mye før papirindustrien er bærekraftig.