Slik jobber vi med klima

Ødeleggelse av skog i tropiske områder står for mellom syv og ni prosent av klimagassutslippet i verden. Karbonet som er lagret i skogen blir sluppet ut når trærne hogges eller brennes. Skal vi redde klimaet, må vi redde regnskogen.

Regnskog så langt øyet kan se med et tynt tåkelag over tretoppene.

Kortsiktig økonomisk gevinst er ofte årsaken til at regnskog hogges ned.

En far og sønn sitter på en moped i Indonesia. I bakgrunnen er skogen røyklagt på grunn av skogbranner.

Derfor har Regnskogfondet og Naturvernforbundet fått gjennomslag for at Norge gir tre milliarder kroner årlig til regnskogland for at de skal la skogen stå. Dermed reduserer vi klimagassutslippene.

Gir penger til regnskogland

Denne ordningen kalles REDD+, og Norge gir pengene direkte til det aktuelle regnskoglandet, eller via FN-systemet til UN-REDD, Verdensbanken og det grønne klimafondet.

Regnskogfondet har helt siden starten av Norges regnskogsatsing jobbet for at denne skal bli best mulig, blant annet ved at Norge skal legge stor vekt på at urfolk og andre lokalsamfunn skal bli hørt i arbeidet for skogbevaring. Våre samarbeidspartnere i regnskogsland overvåker også hva deres myndigheter gjør, og vi deler denne informasjonen med de som jobber med dette i regjeringen stortingspolitikere, mediene og andre interesserte.

Karbon

Verdens skoger lagrer rundt 650 milliarder tonn karbon, mer karbon enn det som finnes i atmosfæren?

Fasaden på en av bygningene i Lima der klimatoppmøtet i Peru foregikk i desember 2014.

Følger klimaforhandlingene

Regnskogfondet deltar på møtene i de internasjonale klimaforhandlingene. Vi forsikrer oss om at ambisjonene er høye, både når det gjelder utslippsreduksjoner og skogbevaring.

Vi kontrollerer at viktige prinsipper knyttet til menneskerettigheter, urfolk og biologisk mangfold blir ivaretatt.

Vi kontrollerer også at viktige prinsipper knyttet til menneskerettigheter, urfolk og biologisk mangfold blir ivaretatt. Dette gjør vi i samarbeid med latin-amerikanske, asiatiske, afrikanske, amerikanske og europeiske organisasjoner, som jobber for det samme som oss.

Flyfoto av skillet mellom tett regnskog og avskoget område. Deler av området ryker.

BRENNES NED: Karbonet som er lagret i skogen blir sluppet ut når trærne hogges eller brennes.

Skal vi redde klimaet, må vi redde regnskogen. Gi oss en enda sterkere stemme ved forhandlingsbordet.

Vokter bruken av penger

Både enkeltland som Norge, FN og Verdensbanken gir støtte til regnskogbevaring. Regnskogfondet følger nøye med på hvordan pengene brukes, for eksempel når Verdensbankens Karbonfond vil gi støtte til regnskogbevaring.

I samarbeid med våre partnerne våre arbeider vi for at pengene skal gå til å fremme urfolks og andre skogfolks landrettigheter, bevare biologisk mangfold og forbedre styresett. Dette gir best skogbevaring på lang sikt.

En ung Waiapi-indianer løfter en baby opp i lufta. Mora sitter ved siden av dem.

HER JOBBER VI: Brasil er et av landene der Regnskogfondet jobber for reduserte klimautslipp.

Deler kunnskap

Erfaringer vi får fra arbeid i ett land kan være gull verdt for arbeidet i et annet. Hva kan for eksempel urfolksbevegelsen i Peru lære av hva urfolksbevegelsen har fått til i Indonesia?

Regnskogfondet hjelper til med å overføre denne kunnskapen mellom landene og til norske stortingspolitikere, de som jobber med dette i Klima- og miljødepartementet og mediene. På den måten kan alle som jobber for skogbevaring hele tida gjøre jobben litt bedre.

Regnskogen er en klimanøkkel

Slutter vi å ødelegge regnskogen, reduserer vi klimagassutslippene med 10-15 prosent. Tvert. Dette er et viktig tiltak for å stanse klimaendringene, selv om det ikke er nok alene. Utslippene fra bruk av fossil energi må også reduseres kraftig.

Les mer om regnskog og klima her.

KAMPEN NYTTER. Her er noen av våre viktigste seiere

2021 - Kjempeseier for regnskog og isolerte urfolk i Peru

Regnskog på størrelse med Rogaland vernes i peruansk Amazonas. Perus største urfolksreservat betyr at eksisterende tømmerkonsesjoner skal trekkes tilbake og ukontaktede urfolk beskyttes.

2020 - Palmeolje i norsk biodiesel strupes fra 2021

Regnskogfondet jobbet i lengre tid opp mot norske myndigheter og drivstoffkjedene for å fjerne bruken av regnskogødeleggende palmeolje i biodrivstoff. Fra 2021 kommer regler som i praksis struper bruken av palmeolje på norske veier!

2020 - Achuar- og Wampisfolket stanser oljeutvinningsplaner

Det chilenske oljeselskapet GeoParkskrinlegger planene om oljeutvinning i oljeblokk 64 i peruansk Amazonas etter langvarig press fra Wampis- og Achuarfolket med støtte fra Regnskogfondet. 7615 kvadratkilometer regnskog bevart!

2019 - Mektig investorgruppe krever avskogingsstans

230 investorer fra 30 land krever stans i ødeleggelsen av Amazonas.Til sammen forvalter investorene 16.000 milliarder dollar – eller åtte ganger Brasils årlige bruttonasjonalprodukt. Regnskogfondet har i en årrekke jobbet med å få norske investorer til å legge press på selskaper som bidrar til avskoging.

2019 - Avskogingen går ned i Indonesia

Indonesia kvalifiserer seg for fase tre av skogsamarbeidet med Norge og kan for første gang motta utbetalinger for faktiske reduserte klimautslipp fra avskoging. Det innebærer at landet har gjennomført endringer i lov- og rammeverk som gjør dem i bedre stand til å beskytte regnskogen. Våre partnere har vært sentrale bidragsytere i arbeidet med å få Indonesia til fase tre.

2018 - Historisk seier for urfolk i Peru

For første gang i Peru har en urfolksgruppe fått anerkjent retten til sitt eget territorium som dekker et regnskogsområde på 8000 km².

En domstol i Peru tilkjenner Achuarfolket kollektiv eiendomsrett til deres tradisjonelle landområde på ca 8000 km² i Amazonas. Det er første gang en urfolksgruppe i Peru på denne måten får anerkjent retten til sitt territorium. Forhåpentligvis vil dommen sette presedens: Ni urfolksgrupper krever nemlig anerkjennelse av sitt sammenhengende territorium i denne delen av Amazonas, og til sammen dekker de et regnskogsområde på nesten 100 000 km².

2018 - Norge sier nei til palmeoljediesel

Stortinget vedtar at Norge skal bli første land i verden som utelukker palmeoljediesel og annet biodrivstoff med høy avskogingsrisiko. Det nye regelverket trer i kraft fra 1. januar 2020. Regnskogfondet har satt søkelyset på biodrivstoff og palmeolje i flere rapporter de siste årene.

2018 - Må betale dyrt for avskoging

Matgigantene PepsiCo og Nestlé bryter med det indonesiske selskapet IndoFood etter at en rapport fra Regnskogfondet og to andre partnere dokumenterte hvordan to plantasjeselskaper tilknyttet Indofoods eier, Anthony Salim, hadde ødelagt hundre kvadratkilometer med regnskog og torvmyr over fem år.

2017 - Droppet industriplaner i Amazonas

Store protester førte til at Brasils president trakk et omstridt forslag om å tillate gruvedrift i et stort regnskogsområde nordøst i Brasil.

«Det verste angrepet på Amazonas på 50 år» ble det kalt, forslaget fra Brasils president om å skrote vernestatusen til RENCA-reservatet, et område på størrelse med Danmark. På denne måten kunne gruveindustrien få slippe til i regnskogen. Vår partner IEPÉ var blant dem som protesterte høylytt og som bidro til at presidenten kort tid senere trakk hele forslaget.

2017 - Lyttet til protester mot olje i Peru

Peruanske myndigheter trakk konsesjonene til oljeutvinning i et regnskogsområde på størrelse med Rogaland fylke.

Peruanske myndigheter trakk konsesjonene til oljeutvinning i et regnskogsområde på størrelse med Rogaland fylke. Dette skjedde etter at det kanadiske oljeselskapet Pacific E & P hadde trukket seg fra kontrakten om å utvinne olje i området, som en følge av sterke og langvarige protester fra våre partnere i Peru.

2016 - Banebrytende seier i Papua Ny-Guinea

Managalas, et 3600 kvadratkilometer stort flatt regnskogsområde i fjellene i Papua Ny-Guinea får status som verneområde.

Et regnskogsområde på 3600 km² i fjellene i Papua Ny-Guinea blir vernet av myndighetene. De 20 000 menneskene som bor på Managalas får dermed forvalte sin egen skog. Dette har inspirert andre lokalsamfunn til å søke vernestatus etter samme oppskrift som ble brukt på Managalas. Vi har jobbet med Mangalas-prosjektet siden 1997, så hvis noen vet hvordan et regnskogsområde i Papua Ny-Guinea kan bli vernet så er det oss.

2016 - Strengere krav for drivstoff med palmeolje

Miljødirektoratet skjerper kravene for palmeoljeprodukter i biodrivstoff

Miljødirektoratet beslutter at et biprodukt av palmeoljeproduksjon, såkalt PFAD, skal klassifiseres som biprodukt og ikke restavfall når det blandes inn i biodiesel og vanlig diesel. Endringen betyr at PFAD omfattes av EUs bærekraftskriterier. I praksis betyr det at det blir dyrere og mer komplisert å bruke det i biodiesel og vanlig diesel, noe som er viktig for å unngå at drivstoffproduksjon fører til økt etterspørsel etter palmeolje. Det var Regnskogfondet og ZERO som gjorde Miljødirektoratet oppmerksom på denne problemstillingen.

2016 - Oljefondet krever at menneskerettighetene respekteres

Oljefondet annonserer at alle selskaper som fondet investerer i skal respektere menneskerettighetene.

For første gang erkjenner Oljefondet et generelt ansvar for menneskerettighetene. Mens dette tidligere var begrenset til barns rettigheter, kunngjorde forvalterne i Norges Bank nå at Oljefondet forventer at selskapene de investerer i respekterer menneskerettighetene.

2015 - Palmeoljegigant stanser avskogingen

Indonesias nest største palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskoging etter press fra Regnskogfondet og lover å satse i mer bærekraftig retning.

Indonesias nest største palmeoljeprodusent Astra Agro Lestari stanser avskogingen og lover å gå i mer bærekraftig retning. Dette skjer etter en kampanje der vi og andre organisasjoner har satt søkelyset på selskapets avskoging av store områder i Indonesia. Astra Agro Lestari kunngjør også at de blir med i en koalisjon av selskaper som skal jobbe for en mer bærekraftig produksjon av palmeolje.

2015 - Oljefondet skal bidra til mindre avskoging

Det norske oljefondet styrker sitt engasjement for å unngå investeringer i selskaper som er ansvarlige for avskoging av tropisk skog.

Oljefondet skjerper kravene om å unngå investeringer i selskaper som ødelegger regnskog. Dette er en del av fondets nye strategi for å møte klimaendringene. Vi har oppfordret Oljefondet til å unngå at investeringene deres bidrar til avskoging og har kommet med mange innspill i prosessen med å utforme fondets nye strategi.

2013 - «Verdens verste selskap» skal stanse avskogingen

Oljefondet solgte seg ut av 23 palmeoljeselskaper som ikke produserer palmeolje på en bærekraftig måte.

Palmeoljeselskapet Wilmar, som Newsweek i 2012 kåret til «verdens verste selskap», lover å stanse ødeleggelsene av regnskogen. Vi bidro til dette ved at palmeoljekampanjen vår påvirket oljefondet til å selge seg ut av 23 palmeoljeselskaper. Wilmar var blant disse selskapene, og de tok dette signalet fra verdens nest største investeringsfond på alvor.

2013 - 60 000 km² regnskog blir beskyttet

Regnskogfondet beskytter et 60.000 km² sammenhengende territorium for isolerte indianere i Peru.

Våre partnere i Peru bygger og bemanner åtte kontrollposter som skal beskytte isolerte indianere fra tømmerhuggere, gullgravere og andre som trenger seg ulovlig inn på de isolertes territorium. Disse kontrollpostene betyr at et regnskogsområde på 60 000 km² er beskyttet.

2012 - Palmeoljekampanjen ble lansert

Allerede et halvt år etter palmoljekampanjen ble lansert hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med hele to tredeler.

I 2012 lanserte Regnskogfondet en kampanje med to formål: Å redusere norsk forbruk av palmeolje og å vise nordmenn hvordan produksjon av palmeolje fører til regnskogsødeleggelse. Kampanjen fikk massiv oppmerksomhet i mediene og forbrukerne bidro ved å velge bort matvarer med palmeolje. Kampanjen ga raskt resultater: Bare et halvt år etter lanseringen hadde norske matprodusenter redusert forbruket av palmeolje med 67 prosent.

2010 - Indonesia og Norge inngår skogavtale

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av 6 milliarder norske kroner. Indonesia forpliktet seg i to år til å stanse ødeleggelsen av naturskog for å etablere plantasjer

Norge og Indonesia lanserte en samarbeidsavtale om redusert avskoging til en verdi av seks milliarder kroner. Indonesia forpliktet seg til å stanse ødeleggelsene av naturskog til fordel for plantasjer. Vi og våre indonesiske partnerorganisasjoner bidrar til å forbedre innholdet i avtalen.

2007 - Hindret massiv hogst i Kongo

I 2007 skrinla Verdensbanken sin plan om å dele ut 600 000 km2 skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan påpekte at planen ville bidra til økt fattigdom i landet.

I 2007 skrinla Verdensbanken planen om å dele ut 600 000 km² skog til hogstselskaper i DR Kongo, etter at Verdensbankens eget kontrollorgan påpekte at planen ville bidra til økt fattigdom i landet. Våre partnere i DR Kongo var blant dem som fikk Verdensbanken til å droppe planene.

2007 - Norge skal redde regnskogen

I 2007 annonserte daværende statsminister Jens Stoltenberg på klimatoppmøtet på Bali at Norge vil bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å hindre klimaendringer.

På klimatoppmøtet i Bali kunngjorde daværende statsminister Jens Stoltenberg at Norge ville bruke opptil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å hindre klimaendringer. Det var Regnskogfondet og Naturvernforbundet som hadde foreslått dette.

2006 - Isolerte indianere skal beskyttes

Peru vedtar, som første stat i verden, i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere.

Som første land i verden vedtok Peru i 2006 en nasjonal lov for beskyttelse av landets isolerte indianere. Vår partner utarbeidet lovforslaget og gjennomførte et omfattende lobby- og informasjonsarbeid for å få det vedtatt i kongressen.

2005 - Pygmeene i Kongo ble endelig hørt

I 2005 støttet Regnskogfondet det første møtet av pygméorganisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

I 2005 støttet Regnskogfondet det første møtet av pygméorganisasjoner fra mange deler av DR Kongo, i en tid da myndighetene fortsatt fornektet at pygmeene egentlig var et urfolk.

2004 - Første korrupsjonsdom i Indonesia

Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawai-øyene førte i 2004 til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst.

Avsløring av korrupsjon og ulovlig tømmerhogst på Mentawai-øyene førte i 2004 til den første dommen i Indonesia hvor korrupsjonsloven blir brukt til å felle de skyldige bak ulovlig hogst. To byråkrater ble dømt til fengselsstraff.

2003 - Ulovlig hogst ble hardt straffet

I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn.

I 2003 ble et illegalt tømmerprosjekt i Papua Ny-Guinea stanset takket være mange års arbeid av vår partnerorganisasjon Celcor. I 2011 ble tømmerselskapet dømt til å betale over 700 millioner kroner i erstatning til lokalsamfunn som fikk levebrødet sitt ødelagt. Dette sender et tydelig signal til tømmerselskaper om at de vil bli straffeforfulgt dersom de ikke følger landets strenge tømmerlovgivning.

2000 - Fikk rett til sin egen skog

Nasjonalparken på 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

I Indonesia fikk Sumatras siste regnskogsnomader, orang rimbaene, i 2000 vernet siste rest av skogen sin. Nasjonalparken på 600 kvadratkilometer sikrer nomadene rett til å leve videre på tradisjonelt vis og er den første i Indonesia som anerkjenner skogsfolks rettigheter innenfor en nasjonalpark.

1996 - Fikk flytte hjem etter 20 år i eksil

Panará-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 år i eksil.

Panará-indianerne i Brasil, som ble tvangsflyttet på 1970-tallet på grunn av veibygging, fikk i 1996 endelig tilbake deler av sitt tapte territorium og fikk flytte hjem etter 20 år i eksil. Regnskogfondet støttet indianerne i den historiske rettssaken mot brasilianske myndigheter, som indianerne vant.

1993 - Xingu – regnskogen som ble reddet

Ved hjelp av avansert satellittovervåking, og grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, har vi klart å verne et regnskogområde på 27 000 kvadratkilometer.

I 1993 gjennomførte vi et pilotprosjekt for å overvåke grensene rundt Xingu-reservatet i Brasil. Målet var å beskytte det 27 000 km² store territoriet med regnskog, et område som er under stort press fra tømmerhoggere og kvegoppdrettere. Prosjektet kombinerer avansert satellittovervåking med grenseekspedisjoner foretatt av indianerne selv, og prosjektets suksess er er grunnen til at både skogen og folket i Xingu fortsatt får være i fred.både skogen og folket i Xingu fortsatt får være i fred.

1989 - Sikret land for indianere i Brasil

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal støtte for kravet om et eget territorium for kayapóindianerne i Brasil.

I 1989 samlet den britiske musikeren Sting og indianerlederen Raoni internasjonal støtte for kravet om et eget territorium for kayapóindianerne i Brasil. Det internasjonale Regnskogfondet ble grunnlagt med nasjonale avdelinger i en rekke land, inkludert Norge, Storbritannia, USA og Japan. I 1991, etter to og et halvt år med kampanjer og press, ble det opprettet et 49 000 km² stort territorium for kayapóindianerne i Brasil.

Det er nå vi må redde klimaet. Skal vi klare det, må vi redde regnskogen.

Kontakt

Anders Haug Larsen

Leder politikk
(+47) 932 17 626
andershl@rainforest.no