Derfor må regnskogen reddes.
Regnskogen har eksistert i over 60 millioner år. Den er hjemmet til opptil 80 prosent av alle dyr og planter på jorden.
Foto: Araquém Alcântara
Regnskogen fanger og lagrer minst 1000 milliarder tonn CO2. Dette tilsvarer Norges totale utslipp i 24.000 år.
Foto: Araquém Alcântara
Men nå kan det være slutt. Hvert sjette sekund forsvinner regnskog tilsvarende en fotballbane – for at vi skal få kjøtt, soya, palmeolje og tømmer.
Foto: Lars Løvold/Regnskogfondet
Vi kan ikke la det skje:
Derfor må regnskogen reddes
Foto: Thomas Marent
– Til nå har menneskene rasert et regnskogsområde større enn hele EU, Storbritannia, Norge, Island og Sveits til sammen. Det meste har skjedd de siste 50 årene, forteller Anders Krogh (47), spesialrådgiver i Regnskogfondet.
VIKTIG ARBEID: Anders Krogh kom nylig hjem fra en stor samling i Peruansk Amazonas i regi av Regnskogfondet. Her avbildet med den lokale befolkningen.
– To tredjedeler av verdens tropiske regnskog er nå fullstendig utslettet eller delvis ødelagt. Hvis vi virkelig vil bremse den globale oppvarmingen, er det ingen vei utenom å stanse raseringen.
Det sier Anders Krogh (48). I ett år bodde han sammen med urfolk i Peru, i et samfunn som har levd i og av regnskogen i tusenvis av år – uten å ødelegge den.
Anders Krogh har jobbet i over 20 år for å få beskyttelse av urfolk.
Sammen med allierte og partnere forsøkte de å legge en livsviktig plan: Hvordan kan vi beskytte den gjenværende regnskogen?
Etter hvert innså han at det var fra Norge han best kunne hjelpe.
Siden har han jobbet som spesialrådgiver i Regnskogfondet, som har samme visjon som han satte seg for mange år siden: Å beskytte regnskogen og menneskene der.
Rundt 10 prosent av verdens CO2-utslipp kommer fra rasering av tropisk regnskog. Det er omtrent like mye som fra alle biler.
Trærne i regnskogen gjør en viktig jobb med å fange opp CO2 fra atmosfæren og lagre karbon. Når trærne hogges, frigjøres klimagassen og slippes ut i luften vi puster i. Utslippene er på minst tre milliarder tonn CO2 årlig.
– Regnskogen lager sitt eget regn. Avskogingen fører til mindre nedbør, og vi kan nå et vippepunkt der de siste store regnskogsområdene kollapser. Forskning viser at vi kan nærme oss et slikt vippepunkt i Amazonas og på øya Borneo, advarer Krogh.
Regnskogen vil da konverteres til savanne – uten at vi kan stoppe det.
– Da vil de fleste planter og dyr på jorden forsvinne. Verdens mest unike økosystem vil være borte for alltid. Dette vil også gå ut over vår matsikkerhet, da det ikke vil komme tilstrekkelig med regn. Det må vi unngå, sier han.
Visste du at 70 prosent av kreftmedisiner med virkestoffer fra planter kommer fra planter som kun finnes i regnskogen?
REGNSKOGEN SOM HJEM: 260 millioner mennesker lever i dag i verdens regnskoger. Om lag 60 millioner av disse er urfolk. Foto: Araquém Alcântara
Regnskogen ligger som et grønt belte rundt ekvator
Opprinnelig dekket den tropiske regnskogen 9,7 prosent av jordens landareal. I dag er det redusert til 6,4 prosent. Hovedgrunnen til raseringen er produksjon av kjøtt, soya, palmeolje og tømmer. Dette er populære råvarer med global etterspørsel, også i nord.
De som står bak avskogingen er ofte store kommersielle selskaper.
Amazonas i Sør-Amerika er verdens største regnskog. På bildene nedenfor kan du se hvor mye skogen har minsket fra førindustriell tid og fram til 2018.
Se videoen under, du vil ikke tro hvor mye regnskog som er borte.
.
LEVER HØYT: Korowai-folket på Vest-Papua i Indonesia er kjent for å bygge husene sine i tretoppene. Foto: Geir Erichsrud/Regnskogfondet
Den unike regnskogen
Verdens regnskoger er livsgrunnlaget for 260 millioner mennesker. 60 millioner av disse er urfolk, blant annet Wajapi-indianerne i Brasil som vist på bildet over. Urfolk er gjerne de opprinnelige innbyggerne i et område, ofte med egne kulturer, skikker, tradisjoner og helt unike språk. I Amazonas er det spor etter nomadiske samfunn så langt som 13.000 år tilbake.
Når regnskogen forsvinner, forsvinner også livsgrunnlaget til disse menneskene.
Rikt dyreliv
Den tropiske regnskogen er jordens skattkammer av liv. Selv om den kun dekker 6,4 prosent av landjorden, finnes over halvparten av jordens kjente dyrearter i regnskogen. Forskere anslår at opptill 80 prosent av alle jordens dyre- og plantearter lever her.
Her bor det alt fra små trespissmus og villsvin til sumatratigere og fjellgorillaer.
Men mange er utryddingstruet. Verdens dyrebestander har blitt redusert med alarmerende 69% siden 1970! En av de viktigste årsakene er ødeleggelse av regnskogen og arealendringer i dyrenes leveområder. Blant de utryddingstruende artene finner vi orangutangen, sumatratigeren, borneoelefanten og fjellgorillaen.
Foto: Araquém Alcântara og Thomas Marent
Flyvende elver
Regnskogen bryter også med de vanlige reglene for nedbør. Trærne produserer nemlig sitt eget regn! Det sendes mer vann opp i atmosfæren i form av fordamping fra blader, enn det som renner ut i havet fra verdens største elvesystem, Amazonas.
Dette vannet kommer ned igjen i form av regn. Nedbøren føres langt utover eget område, i form av flygende elver. Denne nedbøren er avgjørende viktig både for klima og matsikkerhet. Om vi ikke stanser avskogingen risikerer vi at deler av verdens matsystem kollapser. Vi ser allerede tegn til denne kollapsen. Dette vil også ramme nordmenn.
Regnskogfondets viktige arbeid
Regnskogfondet ble opprettet i 1989 og har siden den gang kjempet for regnskogen.
– Regnskogfondet i Norge beskytter i dag et areal med regnskog som er nesten like stort som Norge og Sverige til sammen. Dette betyr at vi hvert år avverger CO2-utslipp tilsvarende 1,5 ganger Norges totale årlige utslipp, i tillegg til å bevare hjemmene til dyr og mennesker, forteller Krogh.
I 2023 bidro Regnskogfondet til at et område større enn hele Akershus fylke ble godkjent som verneområde for urfolk i frivillig isolasjon. I 2020 resulterte arbeidet deres i at palmeolje forsvant i biodrivstoff på norske veier. Regnskogfondets kamp har også ført til at 70 prosent av palmeoljen forsvant fra norske matvarer. Dette er kun noen få av mange seire.
Nytt håp for Amazonas
I fjor ble de åtte Amazonas-landene enige om en ambisiøs plan for å beskytte regnskogen. Utfordringen er å gjøre plan til handling. Derfor er det viktig at det internasjonale samfunnet støtter opp.
– Selv om vi ser en positiv utvikling i enkelte regnskogsland, har den årlige avskogingen økt de siste årene på verdensbasis. Det begynner å haste dersom vi skal klare å redde denne helt unike skogen, sier Anders Krogh.
– Men jeg har tro på at vi skal få det til sammen. Det gir meg motivasjon til å jobbe med dette hver eneste dag, avslutter han.
Redd regnskogen, redd verden!
Lite betyr mye. Du kan gjøre en forskjell! 250 kroner pr måned = Bevarer 600. Det tilsvarer det årlige utslippet til 105 nordmenn.
Hva gjør Regnskogfondet?
- Bidrar direkte til beskyttelse av et totalt område med regnskog som tilsvarer hele Norge og Sverige til sammen (720.000 kvadratkilometer)!
- Gi støtte til vaktposter slik at lokalsamfunn i regnskogen selv kan stoppe ulovlige tømmerhuggere.
- Gi opplæring i lover og grunnleggende rettigheter til menneskene som lever i og av regnskogen.
- Bidrar med advokathjelp til rettsaker så urfolk og skogfolk får rettslig kjennelse på at de har retten til sin egen regnskog. Vi ser det at der urfolk og skogfolk får retten til sin egen skog, der blir den stående.
- Gi opplæring og teknisk utstyr slik at urfolk og skogfolk kan dokumentere bruk og rettigheter til skogen sin, og dermed unngå at myndighetene gir skogen til hogst- og gruveselskaper.
- Vi deltar i en rekke internasjonale prosesser som angår regnskog og urfolks rettigheter, blant annet i klimaforhandlingene og i FNs menneskerettighetsråd. I nært samarbeid med våre partnere jobber vi for at bistandsgivere og finansinstitusjoner som Verdensbanken skal føre en politikk som sikrer urfolks rettigheter og bevarer regnskog.
- Her hjemme har vi tett dialog med blant andre Klima- og Miljødepartementet om Norges regnskogsatsing og Oljefondet om investeringer i regnskogødeleggende virksomheter.
