‚ÄčRegnskogen bremser klimaendringene

De årlige klimagassutslippene fra avskoging tilsvarer de årlige utslippene fra alle verdens biler og båter til sammen. Verdens skoger er et gigantisk karbonfangst- og lagringsanlegg. Å bevare regnskog bidrar dermed til å bremse globale klimaendringer.

Verdens skoger og jordsmonnet under den lagrer rundt 650 milliarder tonn karbon. Det er mer karbon enn det som finnes i atmosf√¶ren. Karbonet omdannes til klimagassen CO2 n√•r skogen brennes eller √łdelegges.

Når skogen vokser, enten ved at det vokser til ny skog eller ved at den gamle skogen blir tettere, tar den opp CO2 og omdanner dette til karbon i trestammer og annen biomasse.

Skogen er alts√• et stort karbonfangst- og lagringsanlegg, og dersom skogen forsvinner frigj√łres store mengder CO2. Menneskelige utslipp hittil har f√łrt til at CO2- innholdet i atmosf√¶ren n√• er p√• sitt h√łyeste p√• 800.000 √•r.

Det er dermed avgj√łrende √• stoppe avskogingen for √• hindre globale klimaendringer.

Urfolk bevarer skog

Utslippene som skyldes avskoging er i overkant av tre milliarder tonn CO2 årlig. De nyeste beregningene, blant annet fra FNs klimapanel (IPCC), tilsier at avskoging og degradering av skog nå står for 10-15 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp.

En smilende indianerjente i Brasil holder et spedbarn.

BESKYTTERE: Urfolksterritorier er effektiv beskyttelse av skog. I territorier formelt tildelt til urfolk og andre skogfolk er det lagret 37,7 milliarder tonn karbon. Jenta p√• bildet tilh√łrer Panara-folket i Brasil.

Urfolksterritorier er effektiv beskyttelse av skog. I territorier formelt tildelt til urfolk og andre skogfolk er det lagret 37,7 milliarder tonn karbon, if√łlge World Resources Institute (WRI) og Rights and Resources Initiative (RRI).

Beregninger for skogens klimagassutslipp og karbonlagring kan variere mye, ettersom tall for hvor mye skog som √łdelegges hvert √•r er noks√• usikre.

Bedre teknologi for satellittm√•linger gj√łr likevel at b√•de overv√•king av skog og av karboninnholdet i skog blir stadig bedre.

Skal vi l√łse klimakrisen, m√• vi redde regnskogen

Regnskogland på utslippstoppen

Brasil og Indonesia, to av verdens viktigste regnskogland, har så store utslipp fra avskoging at det plasserer dem i verdenstoppen av klimaforurensere.

De tykke skogkledte torvmyrene i Indonesia lagrer enorme mengder karbon, og n√•r de √łdelegges og erstattes med plantasjer, er utslippene av CO2 s√• store at det har global betydning.

Brasil klarte en periode √• begrense utslippene gjennom en storstilt satsing fra myndighetene og gjorde da mer for √• bremse de globale klimaendringene enn noe annet land p√• kloden. De senere √•rene har det dessverre g√•tt feil vei, mye fordi de n√•v√¶rende myndighetene i Brasil har nedprioritert milj√ł og regnskogbevaring og √•pnet opp Amazonas for jordbruk og industri.

Tett regnskog sett fra lufta

Kutt i utslippene fra √łdeleggelsen av tropeskog er et sv√¶rt effektivt virkemiddel for √• bidra til √• n√• FNs m√•l om √• ikke √łke den globale temperaturen med mer enn to grader.

Skogbevaring, et relativt enkelt tiltak

Bevaring av skog er et av de viktigste klimatiltakene vi har, og redusert avskoging er et tiltak som er mulig √• iverksette rimelig raskt. Siden det haster √• redusere verdens klimagassutslipp, er alt vi kan gj√łre som f√•r rask effekt viktig √• gjennomf√łre. Dette er noe av bakgrunnen for oppstarten av REDD+ (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation ).

Utviklingsland som reduserer avskogingen, og dermed bidrar til et globalt gode som reduserte utslipp, skal gjennom REDD+ f√• √łkonomisk kompensasjon.

Kutt i utslippene fra √łdeleggelse av tropeskog er et veldig effektivt virkemiddel, men er ikke nok alene. I tillegg m√• vi ogs√• f√• andre sterke virkemidler p√• banen for at vi skal klare √• n√• FNs m√•l om √• ikke √łke den globale temperaturen med mer enn to grader.

Les mer om regnskog og klima i vårt nyhetsarkiv.