”Game over” for dyrene i regnskogen?

Forsvinner regnskogen, så forsvinner regnskogens dyr. Over hele verden står en rekke dyrearter i fare for å bli utryddet for alltid. Ny forskning viser at situasjonen er verre enn vi har trodd. Mange arter forsvinner til og med før vi en gang har oppdaget dem.

Av Marianne Alfsen/Felix Media

Se for deg TV-bildene: En majestetisk sumatratiger, med vissent blikk og den praktfulle, stripete pelsen blass av elde, som trekker sitt siste sukk i en dyrehage, mens verden skjelvende følger med via live-strømming. For det gamle kattedyret, som er i ferd med å bukke under for alderen, er den siste i sitt slag. Når det dør, er det ingen tigre igjen på kloden, verken i det ville eller i fangenskap.

Det høres ut som starten på et manus til en Hollywoodsk katastrofefilm. Dessverre er det nærmere virkeligheten enn vi liker å tro.

Ved starten av forrige århundre var det så mange som 100.000 tigre i verden. I dag er det bare om lag 3900 tigre igjen i verden ifølge anslag fra 2019. Dette tallet er faktisk noen hundre flere enn for noen få år tilbake, for takket være innsats i blant annet India har antallet tigre for fastlands-Asia krøpet litt oppover. Tigeren er likevel fortsatt rødlistet som sterkt truet. Sumatratigeren, den eneste underarten som er igjen i regnskogslandet Indonesia, er rødlistet i den mest dramatiske kategorien: kritisk truet.
Tre av de tidligere ni tigerartene er helt utryddet. Nå risikerer også Sumatratigeren å havne i samme triste selskap

– Hvordan det står til med dyra er et barometer for hvordan det står til med verdens skoger. Fortsetter vi å ødelegge dem i samme takt som i dag, er det ikke bare Sumatratigeren som forsvinner, men tusenvis av andre arter, advarer spesialrådgiver Lars Løvold i Regnskogfondet.

– Jeg tror ikke folk helt klarer å ta inn over seg hvor dramatisk situasjonen er for verdens regnskogdyr akkurat nå, legger han til.

I høygir

Arter har kommet og gått til alle tider. Siden livet på jorda oppstod for drøye 3,5 milliarder år siden, mener forskerne det har vært fem episoder med masseutryddelse.

Fire av dem var naturlige prosesser over tusener av år – istid, gradvis klimaendring, massiv global oppvarming og vulkanutbrudd. Den femte ble forårsaket av en kjempediger meteoritt, som traff jorda for 65 millioner år siden. Det er den forskerne mener tok knekken på dinosaurene.

Nå mener mange forskere at vi står ovenfor den sjette masseutryddelsen i verdenshistorien – som skiller seg markant fra de foregående. For der naturen før gikk sin gang, har mennesket satt seg bak rattet og klampet gassen i bunn. I løpet av et knapt århundre eller to har vi klart det som naturen selv bruker tusenvis av år på.

Primater i fare

Høsten 2020 kom en ny global oversiktsrapport, Global Biodiversity Outlook 5, som viser til at utryddelsen av arter har økt dramatisk de siste tiårene. Anslagsvis 26% av verdens pattedyr er utrydningstruet. For våre nærmeste slektninger står det enda verre til. En studie fra 2017, publisert i det anerkjente tidsskriftet Science, konkluderte med at nesten 60 prosent av verdens primater står i fare for å bli utryddet.

Primater er de dyrene vi mennesker ligner mest på: pattedyr i apefamilien. I alt finnes det 504 arter i 90 land, de fleste av dem i Afrika samt Latin-Amerika. Primater lever både på bakken og i trærne, og har som fellestrekk at de er altetende og har fritt, bevegelige lemmer og bevegelige fingre som kan gripe. Blant de aller nyeste primatene som er oppdaget er Tapanuli-orangutangen fra Indonesia, som forskerne ble kjent med i 2017, og den underlige skapningen Popa langur som ble oppdaget i Myanmars skoger så sent som i 2020. Begge disse nyoppdagede artene fra tropeskogen regnes allerede som utrydningstruet.

Avskoging i kjølvannet av tømmerindustri og plantasjedrift, kvegdrift og jordbruk har rasert primatenes habitat. Ikke bare har vi fjernet skogen, vi har også stykket opp og fragmentert den, slik at arter blir isolert og leveområder blir for små til å opprettholde bestanden.

En ape titter fran fra bak et tre med åpen munn og et overrasket uttrykk.

I FARE: Når regnskogen forsvinner, så forsvinner også dyrearter.

Du kan gjøre en forskjell for dyrene og plantene i regnskogen

Sterke ord

”Biologisk utslettelse” og ”et skremmende angrep på selve grunnlaget for menneskelig sivilisasjon” – forskerne bak en annen ny studie legger den sedvanlige nøkternheten på hylla og pøser på med krutt når de skal beskrive situasjonen for verdens dyr.

– Situasjonen er blitt så alvorlig, at det vil være uetisk å ikke bruke sterke ord, sier professor Gerardo Celballos ved Universidad Nacional Autónoma de México, til avisen the Guardian. Celballos ledet den internasjonale studien – som ikke bare har sett på de mest truede artene, men også på arter vi oppfatter som vanlige.

Etter å ha studert populasjoner av 27.600 altetende landbaserte dyr, med særlig fokus på 177 pattedyrarter, konkluderer forskerne med at den nedadgående spiralen for dyrepopulasjoner er ”ekstrem”, også for mange dyrearter som ikke ansees som truede.

Forskerne slår blant annet fast at halvparten av verdens pattedyr har mistet 80 % av sine leveområder og at 50 % av dyrepopulasjonen på jorda har forsvunnet de siste tiårene. De skylder på tap av leveområder, fordi skogen forsvinner. Forskningsresultatene ble publisert av USAs National Academy of Science i mars 2017. Siden da har ikke situasjonen forbedret seg.

Sumatratigren kjemper for livet

Borte før de oppdages

I Amazonas i Sør-Amerika oppdager forskerne gjennomsnittlig én ny plante- og dyreart annenhver dag. En rosa elvedelfin, en titiape og en dovenfugl som har fått navn etter Barack Obama – ”nystalus obamai” – er blant de 165 nye dyreartene som ble oppdaget i Amazonas i 2014 og 2015, ifølge en rapport fra WWF og det brasilianske Mamirauá-instituttet fra august 2017.

Amazonas utgjør en tredjedel av verdens regnskoger. Selv om Amazonas kun dekker én prosent av jordens overflate, anslår forskerne at hele 10 prosent av verdens arter finnes her. Hele 80 % av dem regner forskerne med at vi ennå ikke har oppdaget.

– Når skogen raseres, mister vi arter vi ikke en gang har oppdaget ennå, sier Lars Løvold i Regnskogfondet.

Fakta

Også i Norge er et stort antall arter truet. På Norsk rødliste for arter står det i dag opp 4438 arter. Av disse er 2355 klassifisert som truet og 1235 som nær truet. Fjellrev, ulv og lomvi er blant de mest truede artene i Norge.

For sent å angre

– Når en art utryddes, er det for alltid. Vi kan ikke angre oss, fortsetter Løvold.

Han påpeker at levende vesener, som har overlevd i hundretusener av år, har egenverdi. Men de har også sentrale funksjoner i det mangfoldige og komplekse økosystemet en regnskog er. De bidrar blant annet til at skogen reproduserer seg selv, til vedlikehold og til økologisk balanse. Forsvinner én art høyt i næringskjeden, får det konsekvenser for artene lengre ned.

– Mange dyr finnes bare i bestemte skoger, slik som orangutangene på Borneo og Sumatra og lemurene på Madagaskar. Da blir konsekvensene av at den skogen forsvinner ekstra store, sier Løvold, og legger til:

– Redder vi regnskogen, så redder vi dyra. Og det er ikke for sent. Hadde jeg trodd det, hadde jeg ikke orket å sitte i denne jobben.

PS: Orangutangen som vises på toppbildet ble reddet fra et ødelagt regnskogsområde og flyttet til et tryggere sted.

Det er fremdeles håp!