Regnskogen har eksistert i mange millioner år

– Til nå har menneskene rasert et regnskogsområde større enn hele EU, Storbritannia, Norge, Island og Sveits til sammen. Det meste har skjedd de siste 50 årene, forteller Anders Krogh (47), spesialrådgiver i Regnskogfondet.

Han kom nylig hjem fra verdens største regnskog, Amazonas. Sammen med urbefolkningen, allierte og partnere har Krogh forsøkt å legge en livsviktig plan: Hvordan kan vi beskytte den gjenværende regnskogen og hjemmet til så mange?

Det er ikke første gang Krogh besøker regnskogen. Allerede i 1999 tok han turen for første gang - en tur som viste seg å bli svært betydningsfull.

I ett år bodde han sammen med urfolk i Peru, et samfunn som i tusenvis av år har levd i, og av, regnskogen uten å ødelegge den. Men han innså etter hvert at det var fra Norge han best kunne hjelpe.

Siden har han jobbet i Regnskogfondet som har den samme visjonen som han satte seg for mange år siden: Å beskytte regnskogen og menneskene som har levd der i generasjoner.

– To tredjedeler av verdens tropiske regnskog er nå fullstendig utslettet eller delvis ødelagt. Hvis vi virkelig vil bremse den globale oppvarmingen som påvirker oss alle, er det ingen vei utenom å stanse raseringen.

– Hele 6–8 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra rasering av tropisk regnskog. Det er mer enn fra alle biler og fly til sammen, forteller Krogh.

Trærne i regnskogen gjør en viktig jobb med å fange opp CO2 fra atmosfæren og lagre karbon. Når trærne hogges frigjøres klimagassen og slippes ut i luften vi puster. Utslippene er i overkant av tre milliarder tonn CO2 årlig.

– Videre er det like viktig å unngå at vi når et vippepunkt der de siste store regnskogsområdene kollapser på grunn av redusert nedbør som følge av avskogingen. Forskning viser at vi kan nærme oss et slikt vippepunkt i Amazonas og på øya Borneo, sier han og fortsetter:

– Regnskogen vil da konverteres til savanne på skremmende kort tid uten at vi kan stoppe det. Da vil de fleste planter og dyr på jorden forsvinne og verdens mest unike økosystem vil være borte for alltid, sier Krogh.

Den gode nyheten er at denne krisen er menneskeskapt, og dette kan vi stoppe. Men, det haster.

Du kan gjøre en forskjell!

Regnskogen ligger som et grønt belte rundt ekvator

Opprinnelig dekket den tropiske regnskogen 9,7 prosent av jordens landareal. I dag er det redusert til 6,4 prosent. Hovedgrunnen til raseringen er produksjon av kjøtt, soya, palmeolje og tømmer. Dette er populære råvarer med global etterspørsel, også i nord.

De som står bak avskogingen er ofte store kommersielle selskaper.

Amazonas i Sør-Amerika er verdens største regnskog. På bildene nedenfor kan du se hvor mye skogen har minsket fra førindustriell tid og fram til 2018.

Regnskogfondets viktige arbeid

Regnskogfondet ble opprettet i 1989 og har siden den gang kjempet for regnskogen.

– Regnskogfondet i Norge beskytter i dag et totalt areal med regnskog som er nesten like stort som Norge og Sverige til sammen. Dette betyr at vi hvert år avverger CO2-utslipp tilsvarende 1,5 ganger Norges totale årlige utslipp, i tillegg til å bevare hjemmene til dyr og mennesker, forteller Krogh.

I fjor bidro Regnskogfondet til seier og eierskap av land for isolerte urfolk i Peru. I 2020 resulterte arbeidet deres i at palmeolje forsvant i biodrivstoff på norske veier. Det er også Regnskogfondet som førte til at 70 prosent av palmeoljen forsvant fra norske matvarer. Dette er kun noen få av mange seiere.

–Det er bevist at bevaring av regnskogen er mest effektiv når forvaltningen skjer av lokalsamfunnet selv. Vi jobber derfor med å gi støtte og opplæring i lover og regler slik at menneskene som bor der selv kan stoppe ulovlige tømmerhuggere, forteller Krogh.

I november i år økte håpet for regnskogen. Da kom den viktige nyheten om at Lula var valgt som ny president i Brasil. I motsetning til sin forgjenger Bolsonaro er han sterkt imot avskoging.

Likevel er regnskogens fremtid usikker.

– Selv om vi ser en positiv utvikling i enkelte viktige regnskogsland har den årlige avskogingen økt de siste årene på verdensbasis. Det begynner virkelig å haste dersom vi skal klare å redde denne helt unike skogen, sier Krogh.

– Men jeg har tro på at vi skal få det til sammen. Det gir meg motivasjon til å jobbe med dette hver eneste dag, avslutter Krogh.