Adform Tracking Pixel

Menneskene i regnskogen

260 millioner mennesker bor i verdens tropiske regnskoger. De er avhengige av skogen for sitt livsgrunnlag. Når regnskogen ødelegges mister de ikke bare det de lever av, men hele deres levesett, kultur og verdifulle kunnskap om regnskogen.

Tre indianermenn går gjennom regnskogen i ei elv.

Verdens regnskoger er i bruk. Selv i områder som vi ser på som uberørt villmark, der vitenskapen bare har beskrevet en brøkdel av plante- og dyrelivet, kan vi finne spor etter hvordan urfolk gjennom tusener av år har brukt og høstet av regnskogen. Slik har de bidratt til forvaltning av skogens ressurser.

Trehus i toppen av høye regnskogtrær i Indonesia.

LUFTIG: Korowaiene lever i små spredte landsbyer i regnskogen i Vest Papua. Husene bygges et godt stykke over bakkenivå, vekk fra insekter, dyr og oversvømmelse.

I Amazonas er det spor etter nomadiske samfunn så langt som 9000 år tilbake og etter jordbrukssamfunn som levde der for 4500 år siden. Det er også dokumentert at det levde mennesker i regnskogene i Asia og Sentral-Afrika flere tusen år tilbake, uten at dette betydde at skogen ble ødelagt.

Noen steder er det tegn på at mennesker, gjennom bruk av naturressursene, har bidratt til større artsmangfold.

Urfolk snakker flest språk

Rundt 260 millioner mennesker lever i verden regnskoger og er avhengige av ressurser fra skogen i dagliglivet. Om lag 60 millioner av disse er urfolk, fordelt på et stort antall ulike grupper i landene der de bor. Urfolk er gjerne de opprinnelige innbyggerne i et område, ofte med sine egne kulturer, skikker og tradisjoner adskilt fra den øvrige befolkningen.Brasil alene har 170 ulike urfolk.

Naturmangfoldet i verdens store tropiske skoger matches av et enormt kulturelt mangfold

Urfolk utgjør en liten del av verdens befolkning, om lag 5 prosent, men representerer en veldig stor andel av verdens kulturelle mangfold i form av ulike språk, tradisjoner og levesett. I verdens store tropiske skoger er det iøynefallende hvordan det store naturmangfoldet matches av et enormt kulturelt mangfold.

En studie fra 2012, der man så på hvordan biologisk mangfold og språklig mangfold fordeler seg på kloden, fant at hele 70 prosent av verdens språk snakkes i områder som også er såkalte “biodiversity hotspots” – og særlig tydelig var overlappet i de tropiske regnskogsområdene.

En indianerjente har en apekatt på skulderen.

I NATUREN: Wajapi-indianerne i Brasil lever i og av regnskogen.

En eldre kvinne i Kongo sitter på bakken og fletter en kurv.

KORTREIST: Regnskogen byr ikke bare på mat og medisiner, men også nyttige byggematerialer. Kunnskapen går i arv.

En mann i Kongo drikker vann fra et stort grønt blad.

KUNNSKAP: Urfolkenes kunnskap om ressursene i regnskogen gjør at de er veltilpasset til å leve i samme regnskogområder som de man forsøker å bevare.

En mor og to barn vasker klær i elva.

LIVSNERVEN: For de 14 indianergruppene i Xingu-parken er elvene selve livsnerven. All transport mellom landsbyene foregår på elva, og fisk er en svært viktig del av kostholdet.

Regnskog så langt øyet kan se. Elva Kongo slynger seg gjennom den tette skogen.

NEST STØRST: Bare Amazonas har en større regnskog en Sentral-Afrika.

Rikdom og fattigdom

Urfolk regnes ofte blant de fattigste folkegruppene når man ser på globale og nasjonale statistikker. For urfolk som lever i regnskogen er dette bildet mye mer sammensatt.

Så lenge de har tilgang på store nok og intakte skogområder, der vannet ikke er forurenset og der de ikke må konkurrere med aggressive tømmerselskaper, gruveselskaper, oljeindustri eller andre industrier om ressursene, får de dekket mange grunnleggende behov - for mat, medisiner og materialer - på tradisjonelt vis.

Dette synes ofte ikke i offentlig statistikk. Samtidig er det mange steder stort behov for bedre helsetjenester, skole eller nye inntektsmuligheter. Men det er når urfolk mister ressursene de lever av, når skogen hogges eller når vannet forurenses og dyrelivet forsvinner på grunn av jakten på naturressurser at de blir virkelig fattige.

Visste du at:

Studier fra Amazonas viser at indianske territorier har like lite avskoging som rene naturvernområder som ligger i langt mer utilgjengelige deler av skogen.

I slike situasjoner blir urfolk ofte de fattigste blant de fattige som trekker inn til storbyene for å forsøke å finne et levebrød. Når de mister landet sitt på denne måten er det oftest brudd på både menneskerettighetene, og på de særskilte rettighetene som er nedfelt i internasjonalt lovverk og som skal beskytte sårbare urfolkgrupper og deres levesett.

Skogen er mer enn trær

Områdene de urfolkene bor er svært viktige i deres kultur og historie. Urfolkene i verdens regnskoger har tette spirituelle, kulturelle og sosiale bånd til sine forfedres land. Skogen er der samfunns kollektive kultur blir levd og delt, og hvor overføringen av ferdigheter fra én generasjon til den neste finner sted.

Tre menn går mot et hus på en smal sti gjennom et grønt regnskoglandskap.

JAKTER: Mange urfolk lever av det de sanker og jakter på i regnskogen.

Landområder inneholder også referanser til verdenssyn og historiske sagn, og visse steder har spirituell og religiøs betydning. Samtidig er det viktig å huske at skillet mellom urfolk og andre tradisjonelle skogbaserte samfunn er ikke alltid klare, også lokalsamfunn som ikke egentlig betegner seg som urfolk kan ha tette bånd til skogen som går langt tilbake i tid.

Flyfoto av isolerte indianere på en elvebredd.

SÅRBARE: I Amazonas er indianere som lever i frivillig isolasjon spesielt sårbare.

De aller mest sårbare

I Amazonas er indianere som lever i frivillig isolasjon, eller såkalte “ukontaktede indianere”, spesielt sårbare. Dette er små grupper med distinkte kulturer og språk. De lever i de mest utilgjengelige delene av regnskogen og unngår kontakt med majoritetssamfunnet.

Det har vært en rekke tilfeller der tømmerhuggere eller kriminelle har truet isolerte, et ukjent antall er drept. Isolerte urfolk har ingen erfaring med majoritetssamfunnet, de mangler motstandskraft mot en rekke vanlige infeksjoner – de vil gå til grunne dersom de påtvinges kontakt.

Om isolerte vil ha kontakt med samfunn rundt seg, må det skje på deres egne premisser og over tid

Beskyttelse av store regnskogsområder, der de kan leve i tråd med egen kultur og egne valg kan også gi disse sårbare gruppene beskyttelse. Det krever tiltak mot ulovlig uttak av tømmer og andre ressurser. Om isolerte vil ha kontakt med samfunn rundt seg må det skje på deres egne premisser og over tid.

Les mer om ukontaktede indianere.

Flyfoto av en gruppe isolerte indianere som ser opp.

ISOLERTE: De isolerte indianerne lever i de mest utilgjengelige delene av regnskogen og unngår kontakt med majoritetssamfunnet. Her fra Peru.

To jenter leker i et tre.

URFOLK: I regnskogen i Amazonas har så mye som 25 prosent av skogområdene nå status som urfolksterritorier.

Skogvoktere

De gjenværende regnskogene på jorda er under et kraftig press og må beskyttes. I dette arbeidet må de som kjenner skogen best spille en nøkkelrolle, nemlig regnskogens urfolk.

Regnskogsområder der urfolk og skogfolk sikres kollektive rettigheter til land og ressurser blir generelt bedre beskyttet mot avskoging enn andre områder. Fra Amazonas er det studier som viser at indianske territorier har like lite avskoging som rene naturvernområder som ligger i langt mer utilgjengelige deler av skogen.

Urfolksterritorier fungerer flere steder som en slags barriere mot ekspanderende industrijordbruk eller hogst som brer seg over stadig større områder. Ofte har urfolk organisert seg og driver et aktivt arbeid for å vokte grensene mot slike inntrengere, og melder fra til myndigheter om ulovlig jakt på ressursene i regnskogen.

Dersom man fratar folk tilgang til de ressursene de har levd av i generasjoner, er det brudd på deres menneskerettigheter

Bevaring av skogen basert på rettighetene til de som bor der er samtidig det riktige ut fra et menneskerettighets-perspektiv: Dersom man fratar folk tilgang til de ressursene de har levd av i generasjoner, er det ofte brudd på deres sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.

Fem små barn i Lokuku i Kongo smiler.

FÅ RETTIGHETER: I regnskogslandene i Afrika er urfolks rettigheter i liten grad formelt anerkjent.

Tar vare på skogen for oss

I regnskogen i Amazonas, som er delt mellom ni land i Sør-Amerika, har så mye som 25 prosent av skogområdene nå status som urfolksterritorier. Urfolkenes kunnskap om ressursene som finnes i omgivelsene deres og måtene de behandler områdene de lever i – gjennom lavskala jordbruksteknikker, jakt og innhøsting, fisking og håndverk – gjør at de er veltilpasset til å leve i samme regnskogområder som de man forsøker å bevare.

Hvordan tropeskogen forvaltes har altså store konsekvenser for levekårene til mange av verdens fattigste mennesker. Industriell hogst slik vi ser i store deler av verdens tropeskoger, er oftest en overføring av ressurser til en liten gruppe velstående mennesker, fra en stor gruppe mennesker som har få materielle ressurser å ta av. Slik skaper rasering av regnskog og annen tropeskog økt fattigdom.

Urfolks rettigheter

Urfolks særlige rettigheter er anerkjent gjennom FNs urfolkserklæring (UNDRIP) fra 2007 og ILO-konvensjon 169. I Amazonas-landene er urfolks rettigheter i stor grad anerkjent i lovverket, men i varierende grad i praksis.

Visste du at:

I Amazonas-landene er urfolks rettigheter i stor grad anerkjent i lovverket, men i varierende grad i praksis. I regnskogslandene i Asia og Sentral-Afrika er urfolks rettigheter i liten grad formelt anerkjent.

I regnskogslandene i Asia og Sentral-Afrika er urfolks rettigheter i liten grad formelt anerkjent. Et viktig unntak blant regnskogslandene er Papua Ny-Guinea, der lokalbefolkningen ifølge grunnloven er eiere av det alle meste av landet og skogen. I praksis blir disse rettighetene ofte overkjørt i møte med tømmerselskaper eller gruveselskaper som er ute etter naturressurser.

I flere tilfeller har lokale grupper, med støtte av frivillige organisasjoner som Regnskogfondet, vunnet fram i rettssaker mot selskaper på grunnlag av urfolkenes lovfestede rett til skogområdene.

Anerkjennelse av skogfolks- og urfolks rettigheter er viktig for at de skal kunne fortsette å å spille en nøkkelrolle i beskyttelsen av regnskogene. Det må også reflekteres i internasjonale avtaler. Når en ny internasjonal klimaavtale trolig vil omfatte tiltak for bevaring av verdens tropeskoger, er det derfor avgjørende at avtalen anerkjenner skogfolks rettigheter og rolle i forvaltningen av skogene.