TV-aksjonen: Nordmenn beskytter regnskogsområde dobbelt så stort som hele Norge

I 2015 fikk Regnskogfondet TV-aksjonen. Nordmenn ga 190 millioner kroner til kampen for å bevare verdens regnskoger. Til sammen har midlene bidratt til å beskytte et regnskogområde på 675 000 kvadratkilometer – som er dobbelt så stort som Norge.

På denne siden kan du lære mer om prosjektene vi har støttet, resultatene vi har oppnådd, og oppleve historier om hvordan norske TV-aksjonspenger har gjort en uvurderlig forskjell for de som lever i og av av regnskogen.

Sammen med lokale partnere i fem regnskogland har vi tatt store steg for å sikre urfolks rettigheter, bygge bærekraftig regnskogøkonomi og gi regnskogen robust, juridisk vern.

Bla nedover for å se hvordan TV-aksjonsmidlene hjulpet kampen for en levende regnskog i prosjektlandene Brasil, Peru, Den demokratiske republikken Kongo, Papua Ny-Guinea og Indonesia.

Brasil er verdens største regnskogland. Amazonas-regnskogen i Brasil lagrer ubegripelige mengder CO2, og gjennom distribusjon av fuktig luft spiller skogen en sentral rolle i å skape regn og levelige værforhold over hele kloden. På papiret har regnskogen i Brasil godt vern, men llikevel forsvinner regnskogen i et katastrofalt tempo, hovedsaklig på grunn av kvegdrift, soyaplantasjer og gruvedrift. Dette går ikke bare ut over skogen, men også hundretusenvis av urfolk som lever i og av Amazonas-regnskogen.

Samtidig er regnskogen hjem til noen av verdens modigste og mest inspirerende regnskogvoktere. Urfolkene i Brasil har lenge ført en utrettelig kamp, ikke bare for å verne sine hjem, men også for å beskytte livet i skogen som hele verden er avhengig av.

Gjennom langsiktige og effektive partnerskap med lokale organisasjoner, jobber Regnskogfondet for at urfolkene skal få best mulig forutsetninger og ressurser for å lykkes. For mange har midlene fra Regnskogfondet og TV-aksjonen utgjort en uvurderlig forskjell.

Store verneområder opprettet

For at Yanomamiene og regnskogen skal overleve, er det særdeles viktig å ha institusjonell og juridisk beskyttelse. Der har det blitt gjort store framskritt de siste årene, delvis takket være støtte fra Regnskogfondet.

En bærekraftig forvaltningsplan for Yanomami-territoriet (96 650km2) ble ferdigstilt i 2019 og er nå under implementering. Det er også etablert en felles styringsstruktur og konsultasjonsprotokoll for dette området som er på størrelse med Portugal. Her har våre partnere Hutukara Associacão Yanomami (HAY) og Instituto Socioambiental (ISA), spilt en nøkkelrolle.

En felles forvaltningsplan for Rio Negro-regionen – som Yanomami-territoriet er en del av – ble ferdigstilt i 2020 og publisert i 2021, noe som betyr at 30.000 personer som tilhører 23 forskjellige etniske grupper, har etablert en langsiktig avtale for deres felles bruk av et område på til sammen 135 000 km2 – et område som er tre ganger så stort som Danmark. Våre partnere i Federação das Organizações Indígenas do Rio Negro (FOIRN) og ISA har vært en avgjørende i dette arbeidet.

Disse verneplanene utgjør til sammen 231 650 kvadratkilometer med regnskog i og rundt urfolksterritorier.

I regnskogen nord i Peru bor det fortsatt mennesker som lever helt isolert fra resten av verden og storsamfunnet rundt. De forvalter et av de mest karbontette og artstrike områdene i verden.

Historien viser at når verden trenger seg på, følger sykdom, død og fattigdom like etter for isolerte urfolk. På 1800-tallet var det den globale gummi-boomen som drev urfolkene fra skanse til skanse i regnskogen.

I dag er det jakten etter olje, tømmer, mineraler og jordbruksland som presser urfolkene nord i Peru.

Disse aktivitetene tvinger urfolksgruppene i kontakt med utenforstående, noe som ofte innebærer voldelige konflikter og introduserer urfolkene til sykdommer som influensa og meslinger som de ikke har motstandskraft mot.

Regnskogfondet og våre lokale partnere har jobbet utrettelig for rettighetene til de som vil fortsette å leve uten innblanding utenfra.

Våren 2021 undertegnet Perus president et dekret som etablerer et stort reservat i Yavari-Tapiche-området. Reservatet er på 11 534 kvadratkilometer, eller rundt en fjerdedel av Danmark i areal, og ligger langs Perus grense mot Brasil.

– Det er slike seiere som gir oss håp om at det nytter å kjempe for regnskogen og menneskene som lever der. Etter 18 år har vi endelig lykkes, forteller Jorge Pérez Rubio, leder for den lokale urfolksorganisasjonen ORPIO, Regnskogfondets hovedpartner i Loretoregionen der reservatet ligger.

Det ligger mye arbeid bak en slik seier. For eksempel har jobben med dokumentasjon av isolerte urfolk vært alfa omega. Så lenge myndighetene kan hevde at det ikke bor folk i et område, er det mye enklere å gi tillatelser til oljeutvinning og hogst.

Vår partner ORPIO har de siste årene jobbet for å dokumentere omfanget av områder som bebos av isolerte urfolk. Sent i 2021 lanserte de en rapport som dokumenterte et område, døpt Yavari-Tapiche-korridoren, som trolig er det største området i verden bebodd av isolerte urfolk. Korridoren dekker 160.000 kvadratkilometer, tilsvarende halve Norges areal, og strekker seg over provinsene Loreto og Ucayali i Peru og Acre og Amazonas i Brasil.

Nå fortsetter kampen for at urfolkene i Yavari-Tapiche og andre deler av Peru-regnskogen skal få leve i fred.

Halvparten av verdens nest største sammenhengende regnskogsområde ligger i Den demokratiske republikken Kongo. Med en størrelse på drøyt 1 000 000 kvadratkilometer er Kongos regnskog nesten tre ganger så stor som Norge.

Regnskogsvern dreier seg mye om lange prosesser innen byråkrati og juss – men bak alle forvaltningsplaner og vernestatuser ligger det mye arbeid på bakken. Der handler det om å styrke lokalsamfunn: bærekraftig skogøkonomi, effektiv organisering, kommunikasjon på tvers av grupper. Alt dette gjør det vanskeligere for industrikreftene å ta seg til rette i regnskogen.

Ofte må slik kapasitet bygges fra bunnen av. I Penzele, i provinsen Equateur, har vi jobbet i nesten ti år med å gi lokalsamfunnet best mulig forutsetninger for å verne om sitt eget land. Takket være jevn innsats fra oss og våre partnere, stiller Penzele nå sterkt i møtet med gravemaskinene som står noen mil unna.

Når regnskogen forsvinner, er det en tragedie for hele verden. Regnskogsødeleggelse i Kongo skaper massive klimagassutslipp og gjør ubotelig skade på jordas samlede plante- og dyreliv. I tillegg lærer vi stadig mer om hvordan den afrikanske regnskogen bokstavelig talt skaper det regnet som holder liv i elvene og åkrene over hele Afrika.

For beboerne i Penzele er effekten langt mer direkte. Forsvinner regnskogen, forsvinner maten, råvarene og ressursene de lever av. Her dreier ikke avskoging seg om klimamodellering og biomangfoldstudier, men om liv og død.

Løsningen er forholdsvis ukomplisert: la folket i Penzele bestemme over skogen de bor i. Studie etter studie viser at når de som bor i regnskogen får bestemme hvordan den brukes, blir skogen stående.

Og akkurat dette har Penzele-folket fått til. Gjennom lang innsats, hardt arbeid og midler fra Regnskogfondets TV-aksjon har Penzele-folket fått anerkjent sin rett til å forvalte sitt eget land.

Å redde et stykke regnskog er ikke et engangstiltak. Managalas-prosjektet på Papua Ny-Guinea viser hvordan langsiktig, stabil finansiering holder liv i regnskogen.

I 1997 ble Regnskogfondet kontaktet av en gruppe studenter med en ambisiøs ambisjon om å beskytte regnskogen på Managalas-platået, et område på 3 600 kvadratkilometer i Papua Ny-Guinea.

Studentene hadde skrapt sammen penger til å starte noen tiltak, men engasjementet overgikk midlene. Med Regnskogfondet på laget som langsiktig finansieringskilde fikk prosjektet bein å gå på. Tjuefem år senere står Managalas i Papua Ny-Guinea som et lysende eksempel på at langsiktig og målrettet arbeid gir varige resultater for regnskogen.

Laget egen modell for beslutninger

For Regnskogfondet, og partnerorganisasjonen Partners with Melanesians (PwM), var det helt avgjørende at ulike grupper – mange av dem gamle uvenner – begynte å prate sammen. Etter mye fram og tilbake klarte prosjektdeltagerne å utvikle en effektiv og fungerende modell for dialog og beslutninger. Den så slik ut:

• Befolkningen ble delt opp i soner etter språklige og kulturelle kriterier. Innenfor hver sone ble lokalsamfunnene introdusert for en rekke temaer som de tok stilling til, hvor spørsmålet om tømmerdrift og plantasjevirksomhet var to av mange.
• Etter at alle lokalsamfunnene i hver sone hadde diskutert seg fram til beslutninger, møttes representanter for alle soner i det som ble kalt «Combined forum». I dette forumet kunne altså beslutninger om hele Managalas’ framtid tas.

Heldigvis: Lokalsamfunnene sa nei til palmeolje og tømmerdrift én etter én. I desember 2016, 19 år etter at studentgruppen først kontaktet Regnskogfondet, kom nyheten om at Papua Ny-Guinea formelt hadde opprettet Managalas som verneområde.

Dette sikret livsgrunnlaget til 21 000 mennesker som er ahvengige av skogen.

Innsatsen ble ytterligere forankret i 2019, da 643 kvadratkilometer av regnskogen på Managalas ble omfattet av tre soneplaner for bærekraftig forvaltning, mye takket være innsatsen lagt ned av vår partner PwM med støtte fra TV-aksjonsmidlene.

Mens enorme skogsområder på Borneo og Sumatra de siste tiårene er hogget eller omgjort til plantasjer, er det fortsatt store intakte skogsområder på Vest-Papua. Sammen med regnskogen i Papua Ny-Guinea på andre siden av grensen, utgjør skogen i Vest-Papua faktisk det siste store gjenværende regnskogsområdet i Asia.

Men truslene mot disse områdene er mange, og inkluderer planer om tømmerhugst og storskala plantasjer. Prosjektene fra TV-aksjonen har tatt sikte på å bevare noen av disse skogsområdene. Indonesia er ett av landene der regnskogarbeidet har lyktes best. Takket være målrettet innsats fra sivilsamfunnet, støtte fra Regnskogfondet og andre internasjonale givere, og samarbeid med indonesiske myndigheter har avskogingen i Indonesia blitt redusert med utrolige 90 prosent mellom 2014 og 2021.

Resultater Indonesia, 2016-2021:

I 2019, blant annet takket være innsats fra vår partner Silva Papua Lestari (SPL) fikk 8 144 kvadratkilometer av urfolk og skogfolks tradisjonelle territorier i Boven Digoel i Sør-Papua beskyttet status i arealplanen for provinsen for området. Selv om dette ikke er permanent på samme måte som en urfolksskog, gir det etterlengtet umiddelbar beskyttelse mot konsesjoner for å etablere plantasjer.

Med støtte fra TV-aksjonen ble også et område på 4 918 kvadratkilometer som tilhører urfolkene Kombay og Korowai anerkjent som urfolksskog i de regionale arealplanene for 2020-2035 for Boven Digoel District.

Og fra 2014 til 2021 ble et område på 22 000 kvadratkilometer kartlagt som veiledende sedvaneområde. Det veiledende kartet brukes til å foreslå juridisk anerkjennelse og status for urfolks territorium, samt for arealplanlegging i provinsområdet. Anerkjennelsen er ennå ikke formalisert, men veiledende kart hjelper myndighetene til ikke å gi tillatelser til bedrifter.

Jo sterkere den lokale økonomien er, desto mindre er sannsynligheten for at palmeoljeselskapene kan kjøpe opp skogland til å utvide plantasjene sine. Derfor finner du ofte Regnskogfondets partnere involvert i prosjekter som gir opplæring og ressurser til å drive regnskogvennlig næring – som for eksempel kakaodyrking.

I Benuki, som ligger i Paupua-provinsen, driver vår partner Intsia opplæring i dyrking og stell av kakaotrær. Dette kan gi lokalsamfunnet inntekter slik at det blir mindre aktuelt å selge land til palmeoljedyrking.