TV-aksjonen: Nordmenn beskytter regnskogsområde dobbelt så stort som hele Norge
I 2015 fikk Regnskogfondet TV-aksjonen. Nordmenn ga 190 millioner kroner til kampen for å bevare verdens regnskoger. Til sammen har midlene bidratt til å beskytte et regnskogområde på 675 000 kvadratkilometer – som er dobbelt så stort som Norge.
På denne siden kan du lære mer om prosjektene vi har støttet, resultatene vi har oppnådd, og oppleve historier om hvordan norske TV-aksjonspenger har gjort en uvurderlig forskjell for de som lever i og av av regnskogen.
Sammen med lokale partnere i fem regnskogland har vi tatt store steg for å sikre urfolks rettigheter, bygge bærekraftig regnskogøkonomi og gi regnskogen robust, juridisk vern.
Bla nedover for å se hvordan TV-aksjonsmidlene hjulpet kampen for en levende regnskog i prosjektlandene Brasil, Peru, Den demokratiske republikken Kongo, Papua Ny-Guinea og Indonesia.
Brasil er verdens største regnskogland. Amazonas-regnskogen i Brasil lagrer ubegripelige mengder CO2, og gjennom distribusjon av fuktig luft spiller skogen en sentral rolle i å skape regn og levelige værforhold over hele kloden. På papiret har regnskogen i Brasil godt vern, men llikevel forsvinner regnskogen i et katastrofalt tempo, hovedsaklig på grunn av kvegdrift, soyaplantasjer og gruvedrift. Dette går ikke bare ut over skogen, men også hundretusenvis av urfolk som lever i og av Amazonas-regnskogen.
Samtidig er regnskogen hjem til noen av verdens modigste og mest inspirerende regnskogvoktere. Urfolkene i Brasil har lenge ført en utrettelig kamp, ikke bare for å verne sine hjem, men også for å beskytte livet i skogen som hele verden er avhengig av.
Gjennom langsiktige og effektive partnerskap med lokale organisasjoner, jobber Regnskogfondet for at urfolkene skal få best mulig forutsetninger og ressurser for å lykkes. For mange har midlene fra Regnskogfondet og TV-aksjonen utgjort en uvurderlig forskjell.
Jeg vil gjerne takke det norske folk for TV-aksjonen. Støtten har gitt en uvurderlig styrkning av våre institusjoner og forsvaret av urfolkenes rettigheter.
Store verneområder opprettet
For at Yanomamiene og regnskogen skal overleve, er det særdeles viktig å ha institusjonell og juridisk beskyttelse. Der har det blitt gjort store framskritt de siste årene, delvis takket være støtte fra Regnskogfondet.
En bærekraftig forvaltningsplan for Yanomami-territoriet (96 650km2) ble ferdigstilt i 2019 og er nå under implementering. Det er også etablert en felles styringsstruktur og konsultasjonsprotokoll for dette området som er på størrelse med Portugal. Her har våre partnere Hutukara Associacão Yanomami (HAY) og Instituto Socioambiental (ISA), spilt en nøkkelrolle.
En felles forvaltningsplan for Rio Negro-regionen – som Yanomami-territoriet er en del av – ble ferdigstilt i 2020 og publisert i 2021, noe som betyr at 30.000 personer som tilhører 23 forskjellige etniske grupper, har etablert en langsiktig avtale for deres felles bruk av et område på til sammen 135 000 km2 – et område som er tre ganger så stort som Danmark. Våre partnere i Federação das Organizações Indígenas do Rio Negro (FOIRN) og ISA har vært en avgjørende i dette arbeidet.
Disse verneplanene utgjør til sammen 231 650 kvadratkilometer med regnskog i og rundt urfolksterritorier.
Hvis det ikke er noen urfolk, er det ingen skog. Dette området kan ikke selges. Jord er ikke en vare.
Tidslinje: Yanomamienes kamp for regnskogen
Tilbakeblikk: NRK-journalister om sin reise i Amazonas
Andre prosjekter vi har støttet i Brasil, 2016-2021:
Støttet driften av og utvidet dekningsområdet til Frønettverket i Xingu med 1300 kvadratkilometer. Frønettverket kombinerer frøsanking, gjenskogingsmetoder og teknisk bistand for å støtte lokal økonomi og sørge for gjenplantning av tapt skog. Frønettverket dekker nå 27 700 kvadratkilometer. Nettverket arbeider nå med å oppskalere sin virksomhet til andre områder og delstater i Brasil ved å utvikle en næringslivsmodell på egne premisser som kombinerer frøsanking og skogplanting med teknisk bistand. ISA var en hovedaktør i utviklingen og utvidelsen av virksomheten.
Vernestatusen for RENCA-reservatet, som omfatter to urfolksterritorier og syv vernede områder, ble reddet. RENCA-reservatet ble opprettet i 1984, men et vedtak fra 2017 opphevet denne statusen. Vår partner ISA mobiliserte for å stanse denne reverseringen – og lyktes. Midler fra TV-aksjonen spilte en nøkkelrolle i arbeidet. Det aktuelle området dekker 46 450 kvadratkilometer.
I Jurua-Purus korridoren ble det i perioden 2016-2021 inngått avtaler for kollektiv forvaltning av et område på 57 762 kvadratkilometer, et viktig steg mot formell konsolidering av Juruá Purus-korridoren som omfatter 7 verneområder og 18 urfolksterritorier i en region med rikt sosialt og biologisk mangfold. Resultatet legger grunnlaget for utvidet dialog mellom lokalbefolkningen, NGOer og myndigheter, og gjør det mulig å utvikle koordinerte strategier for territoriell og miljømessig forvaltning og beskyttelse, i tillegg til styrking av rettigheter og deltakelse i offentlig politikk. Vår partner CPI-Acre har vært en hovedaktør gjennom hele prosessen og tilrettelagt for at man har kunnet oppnå dette resultatet.
I mars 2018 annonserte miljøvernministeren at et område på 112 000 kvadratkilometer skulle vernes under Ramsar-konvensjonen, en internasjonal avtale om vern av våtmark. Det er det mest omfattende vernet under denne konvensjonen, og det første som inkluderer et urfolksterritorium. Våre partnere ISA og FOIRN har jobbet for dette med støtte fra TV-aksjonen.
I regnskogen nord i Peru bor det fortsatt mennesker som lever helt isolert fra resten av verden og storsamfunnet rundt. De forvalter et av de mest karbontette og artstrike områdene i verden.
Historien viser at når verden trenger seg på, følger sykdom, død og fattigdom like etter for isolerte urfolk. På 1800-tallet var det den globale gummi-boomen som drev urfolkene fra skanse til skanse i regnskogen.
I dag er det jakten etter olje, tømmer, mineraler og jordbruksland som presser urfolkene nord i Peru.
Disse aktivitetene tvinger urfolksgruppene i kontakt med utenforstående, noe som ofte innebærer voldelige konflikter og introduserer urfolkene til sykdommer som influensa og meslinger som de ikke har motstandskraft mot.
Regnskogfondet og våre lokale partnere har jobbet utrettelig for rettighetene til de som vil fortsette å leve uten innblanding utenfra.
Vi takker Regnskogfondet for støtten igjennom disse årene. Den har vært avgjørende for vår politiske gjennomslagskraft lokalt, regionalt og nasjonalt.
Regnskogfondet forklarer: Dette betyr TV-aksjonsstøtten for isolerte urfolk
Våren 2021 undertegnet Perus president et dekret som etablerer et stort reservat i Yavari-Tapiche-området. Reservatet er på 11 534 kvadratkilometer, eller rundt en fjerdedel av Danmark i areal, og ligger langs Perus grense mot Brasil.
– Det er slike seiere som gir oss håp om at det nytter å kjempe for regnskogen og menneskene som lever der. Etter 18 år har vi endelig lykkes, forteller Jorge Pérez Rubio, leder for den lokale urfolksorganisasjonen ORPIO, Regnskogfondets hovedpartner i Loretoregionen der reservatet ligger.
Det ligger mye arbeid bak en slik seier. For eksempel har jobben med dokumentasjon av isolerte urfolk vært alfa omega. Så lenge myndighetene kan hevde at det ikke bor folk i et område, er det mye enklere å gi tillatelser til oljeutvinning og hogst.
Vår partner ORPIO har de siste årene jobbet for å dokumentere omfanget av områder som bebos av isolerte urfolk. Sent i 2021 lanserte de en rapport som dokumenterte et område, døpt Yavari-Tapiche-korridoren, som trolig er det største området i verden bebodd av isolerte urfolk. Korridoren dekker 160.000 kvadratkilometer, tilsvarende halve Norges areal, og strekker seg over provinsene Loreto og Ucayali i Peru og Acre og Amazonas i Brasil.
Nå fortsetter kampen for at urfolkene i Yavari-Tapiche og andre deler av Peru-regnskogen skal få leve i fred.
Les mer: Store seire for ukontaktede urfolk
Flere prosjekter vi har støttet med TV-aksjonsmidler i Peru, 2016-2021:
Etter press fra urfolksorganisasjoner som Regnskogfondet støtter, har internasjonale oljeselskap blitt tvunget til å trekke seg fra oljekonsesjoner i regnskogs- og urfolksområder. Dette gjelder konsesjonene delt ut i oljeblokk 64, 135 og 137. Blokk 64 overlapper deler av Achuarfolkets territorium og eventuelt oljesøl ville også true Wampisfolkets livsgrunnlag. Disse tre blokkene utgjør til sammen 21 645 kvadratkilometer.
Isconahua isolerte urfolksreservat, på 2 985 kvadratkilometer, ble offisielt etablert i 2016. Regnskogfondet, gjennom vår partner, ORAU, støttet beskyttelse av reservatet med kontrollpoststab og utstyr frem til 2019.
Sierra del Divisor-nasjonalparken, etablert i 2015, var i utgangspunktet plassert i en kategori som tillater turisme, forskning og til og med skogbruk. En rettsak med vår partner ORPIO i Loreto mot nasjonalparkmyndighetene i Peru førte til at klassifiseringen ble endret til streng beskyttelse for å unngå kontakt med de isolerte urfolkene som bor der. Det har gitt sterkere vern til et område på 3 500 kvadratkilometer.
Kakataibo isolerte urfolks reservat, på 1 490 kvadratkilometer, ble offisielt etablert i 2021. Regnskogfondet støttet partneren vår i Ucayali, ORAU, med politisk påvirkningsarbeid som førte til endelig etablering av reservatet etter 28 års arbeid.
Urfolksreservatene Kugapakori-Nahua-Nanti og Madre de Dios, på til sammen 12 797 kvadratkilometer, ble begge opprettet på 90-tallet, men er ikke blitt anerkjent under Perus nye lov angående isolerte urfolk på grunn av press fra henholdsvis gass- og tømmerindustrien. Regnskogfondet støtter det politiske påvirkningsarbeidet for å sikre at disse viktige reservatene blir beskyttet under den nye isolerte urfolksloven.
Urfolksreservatene Muruhanua og Mashco Piro ble offisielt etablert i 2016, 10 år etter Perus isolerte urfolks lov trådte i kraft. Regnskogfondet, gjennom vår partner, ORAU, støttet beskyttelse av reservatene med kontrollpoststab og utstyr frem til 2019. Reservatene er på 12 505 kvadratkilometer.
Halvparten av verdens nest største sammenhengende regnskogsområde ligger i Den demokratiske republikken Kongo. Med en størrelse på drøyt 1 000 000 kvadratkilometer er Kongos regnskog nesten tre ganger så stor som Norge.
Regnskogsvern dreier seg mye om lange prosesser innen byråkrati og juss – men bak alle forvaltningsplaner og vernestatuser ligger det mye arbeid på bakken. Der handler det om å styrke lokalsamfunn: bærekraftig skogøkonomi, effektiv organisering, kommunikasjon på tvers av grupper. Alt dette gjør det vanskeligere for industrikreftene å ta seg til rette i regnskogen.
Ofte må slik kapasitet bygges fra bunnen av. I Penzele, i provinsen Equateur, har vi jobbet i nesten ti år med å gi lokalsamfunnet best mulig forutsetninger for å verne om sitt eget land. Takket være jevn innsats fra oss og våre partnere, stiller Penzele nå sterkt i møtet med gravemaskinene som står noen mil unna.
Når regnskogen forsvinner, er det en tragedie for hele verden. Regnskogsødeleggelse i Kongo skaper massive klimagassutslipp og gjør ubotelig skade på jordas samlede plante- og dyreliv. I tillegg lærer vi stadig mer om hvordan den afrikanske regnskogen bokstavelig talt skaper det regnet som holder liv i elvene og åkrene over hele Afrika.
For beboerne i Penzele er effekten langt mer direkte. Forsvinner regnskogen, forsvinner maten, råvarene og ressursene de lever av. Her dreier ikke avskoging seg om klimamodellering og biomangfoldstudier, men om liv og død.
Når de rike og innflytelsesrike får tilgang til skogen, blir det umulig å beskytte den. De kan komme og gjøre som de vil, fordi vi bare er vanlige landsbybeboere.
Løsningen er forholdsvis ukomplisert: la folket i Penzele bestemme over skogen de bor i. Studie etter studie viser at når de som bor i regnskogen får bestemme hvordan den brukes, blir skogen stående.
Og akkurat dette har Penzele-folket fått til. Gjennom lang innsats, hardt arbeid og midler fra Regnskogfondets TV-aksjon har Penzele-folket fått anerkjent sin rett til å forvalte sitt eget land.
Sammen har vi vunnet en stor seier. Nå jobber vi med å forbedre Penzele-folkets levevilkår, basert på deres egne behov og beslutninger, ved å utvikle inntektsbringende aktiviteter og entreprenørprogrammer i landsbyene Penzele, Embondo og Bongoda.
Andre TV-aksjonsprosjekter i Kongo, 2016-2021:
I provinsen Sør-Ubangi har vår partner DGPA arbeidet med tre lokalsamfunn der bantuer og urfolk (ofte kalt pygmeer) lever sammen. Formålet har vært å overvinne de historiske konfliktlinjene mellom disse folkegruppene, oppnå landrettigheter og sikre en omforent forvaltning av deres felles land- og skogsområde. De tre områdene dekker et areal på 845 kvadratkilometer.
I Equateur-provinsen har Regnskogfondet vært en viktig pådriver for å opprettholde forbudet mot å dele ut nye hogsttillatelser («hogstmoratoriet»), og på den måten beskyttet et skogområde på 62 173 kvadratkilometer fra industriell utnyttelse. Vår partner RRN har også jobbet for å overvåke at moratoriet blir respektert i Equateur-provinsen.
Regnskogfondet har bidratt til utviklingen av Dekret 014 om etablering av et nasjonalt system for å godkjenne lokalsamfunns rett til å forvalte skogområder på inntil 500 kvadratkilometer i sine tradisjonelle leveområder (såkalte CFCL-konsesjoner). Sammen med vår partner CAGDFT har vi spilt en nøkkelrolle gjennom å bygge kjennskap og kapasitet blant ulike interessegrupper, inkludert sivilsamfunnsorganisasjoner, urfolk, politiske og administrative myndigheter. Som en konsekvens ble 114 CFCLer på totalt 27 864 kvadratkilometer godkjent i løpet av 2021.
Å redde et stykke regnskog er ikke et engangstiltak. Managalas-prosjektet på Papua Ny-Guinea viser hvordan langsiktig, stabil finansiering holder liv i regnskogen.
I 1997 ble Regnskogfondet kontaktet av en gruppe studenter med en ambisiøs ambisjon om å beskytte regnskogen på Managalas-platået, et område på 3 600 kvadratkilometer i Papua Ny-Guinea.
Studentene hadde skrapt sammen penger til å starte noen tiltak, men engasjementet overgikk midlene. Med Regnskogfondet på laget som langsiktig finansieringskilde fikk prosjektet bein å gå på. Tjuefem år senere står Managalas i Papua Ny-Guinea som et lysende eksempel på at langsiktig og målrettet arbeid gir varige resultater for regnskogen.
I 1997 antok vi at lokalbefolkninger, med ulike interesser, språk og et høyt konfliktnivå, kunne samarbeide om å ta vare på regnskogen sin hvis de ble klar over hva som truet den. Nå har vi fått bekreftet dette. Befolkningen på Managalas vil opprettholde sin kultur og forme sin egen framtid. Industriell hogst har ingen plass her.
Laget egen modell for beslutninger
For Regnskogfondet, og partnerorganisasjonen Partners with Melanesians (PwM), var det helt avgjørende at ulike grupper – mange av dem gamle uvenner – begynte å prate sammen. Etter mye fram og tilbake klarte prosjektdeltagerne å utvikle en effektiv og fungerende modell for dialog og beslutninger. Den så slik ut:
- Befolkningen ble delt opp i soner etter språklige og kulturelle kriterier. Innenfor hver sone ble lokalsamfunnene introdusert for en rekke temaer som de tok stilling til, hvor spørsmålet om tømmerdrift og plantasjevirksomhet var to av mange.
- Etter at alle lokalsamfunnene i hver sone hadde diskutert seg fram til beslutninger, møttes representanter for alle soner i det som ble kalt «Combined forum». I dette forumet kunne altså beslutninger om hele Managalas’ framtid tas.
Heldigvis: Lokalsamfunnene sa nei til palmeolje og tømmerdrift én
etter én. I desember 2016, 19 år etter at studentgruppen først
kontaktet Regnskogfondet, kom nyheten om at Papua Ny-Guinea formelt
hadde opprettet Managalas som verneområde.
Dette sikret livsgrunnlaget til 21 000 mennesker som er ahvengige av skogen.
Innsatsen ble ytterligere forankret i 2019, da 643 kvadratkilometer av regnskogen på Managalas ble omfattet av tre soneplaner for bærekraftig forvaltning, mye takket være innsatsen lagt ned av vår partner PwM med støtte fra TV-aksjonsmidlene.
Andre milepæler i Papua-Ny Guinea, 2016-2021:
Inaina er opprettet som et Wildlife Management Area på 100 kvadratkilometer og er registrert som sådan hos miljømyndighetene
I Karawari har vi jobbet med å avmerke Karawari-området. Arbeidet ble midlertidig stoppet ved utbruddet av korona og på grunn av lokale væpnede konflikter. Arbeidet er nå gjenopptatt. Vi anslår at ca. 25 prosent av området er gått opp fysisk og merket ved hjelp av GPS. Det resterende området er i ulike stadier av ferdigstillelse, og vi arbeider for at hele Karawari skal være avmerket i løpet av 2 år. Hele området er på 2 000 kvadratkilometer.
Mens enorme skogsområder på Borneo og Sumatra de siste tiårene er hogget eller omgjort til plantasjer, er det fortsatt store intakte skogsområder på Vest-Papua. Sammen med regnskogen i Papua Ny-Guinea på andre siden av grensen, utgjør skogen i Vest-Papua faktisk det siste store gjenværende regnskogsområdet i Asia.
Men truslene mot disse områdene er mange, og inkluderer planer om tømmerhugst og storskala plantasjer. Prosjektene fra TV-aksjonen har tatt sikte på å bevare noen av disse skogsområdene. Indonesia er ett av landene der regnskogarbeidet har lyktes best. Takket være målrettet innsats fra sivilsamfunnet, støtte fra Regnskogfondet og andre internasjonale givere, og samarbeid med indonesiske myndigheter har avskogingen i Indonesia blitt redusert med utrolige 90 prosent mellom 2014 og 2021.
Gir vern mot palmeolje og industri
I Indonesia har Regnskogfondet jobbet med mange satsningsområder, med hovedfokus på:
- Gi lokalsamfunn og urfolksgrupper opplæring slik at de har grunnleggende kunnskap om egne rettigheter og landets lovverk.
- Støtte prosjekter som skaper inntekter fra honning, kaffe og andre produkter fra regnskogen.
- Bremse industrier som raserer regnskogen gjennom informasjonsarbeid og avdekking av ulovlige forhold.
- Kartlegge regnskogen og dens naturressurser sammen med lokale urfolksgrupper for å vise hvor viktig intakt regnskog er for å kunne fortsette å videreutvikle bærekraftige måter å leve på.
Resultater Indonesia, 2016-2021:
I 2019, blant annet takket være innsats fra vår partner Silva Papua Lestari (SPL) fikk 8 144 kvadratkilometer av urfolk og skogfolks tradisjonelle territorier i Boven Digoel i Sør-Papua beskyttet status i arealplanen for provinsen for området. Selv om dette ikke er permanent på samme måte som en urfolksskog, gir det etterlengtet umiddelbar beskyttelse mot konsesjoner for å etablere plantasjer.
Med støtte fra TV-aksjonen ble også et område på 4 918 kvadratkilometer som tilhører urfolkene Kombay og Korowai anerkjent som urfolksskog i de regionale arealplanene for 2020-2035 for Boven Digoel District.
Og fra 2014 til 2021 ble et område på 22 000 kvadratkilometer kartlagt som veiledende sedvaneområde. Det veiledende kartet brukes til å foreslå juridisk anerkjennelse og status for urfolks territorium, samt for arealplanlegging i provinsområdet. Anerkjennelsen er ennå ikke formalisert, men veiledende kart hjelper myndighetene til ikke å gi tillatelser til bedrifter.
Skogvennlig økonomi:
Jo sterkere den lokale økonomien er, desto mindre er sannsynligheten for at palmeoljeselskapene kan kjøpe opp skogland til å utvide plantasjene sine. Derfor finner du ofte Regnskogfondets partnere involvert i prosjekter som gir opplæring og ressurser til å drive regnskogvennlig næring – som for eksempel kakaodyrking.
I Benuki, som ligger i Paupua-provinsen, driver vår partner Intsia opplæring i dyrking og stell av kakaotrær. Dette kan gi lokalsamfunnet inntekter slik at det blir mindre aktuelt å selge land til palmeoljedyrking.
Engasjementet og givergleden TV-aksjonen utløste var en skikkelig vitamininnsprøytning både for oss i Regnskogfondet og for våre heroiske, lokale regnskogsforkjempere. Tusen takk!
Kampen fortsetter: disse prosjektene er snart i mål
Brasil
I samarbeid med vår partnerorganisasjon FOIRN jobber vi for å ferdigstille en konsultasjonsprotokoll for urfolk i Rio Negro-regionen. FOIRN representerer 750 lokalsamfunn i det nordvestlige Amazonas og protokollen vil sikre retten til medbestemmelse i saker som angår lokalsamfunnene.
Med støtte fra TV-aksjonen jobbes det med å gjøre slike medbestemmelses-protokoller anerkjent nasjonalt og internasjonalt som et verktøy for å håndheve Brasils urfolks rett til fritt og forhåndsinformert samtykke ved tiltak som påvirker dem.
Peru
Urfolksgruppa Achuar leverte i 2015 et rettslig krav til peruanske myndigheter der de krever titulering av hele deres kollektive territorium og der de også krever annullering av oljeblokker som overlapper området. Midlene fra TV-aksjonen bidro til at de sammen med juristorganisasjonen IIDS kunne gjennomføre en rettssak mot peruanske myndigheter og oljeselskapene.
Tidlig i 2022 kom dommen fra grunnlovsdomstolen, som ikke imøtekom Achuarfolkets krav til annullering av oljekonsesjonene. Achuarene har nå anket saken til den Inter-Amerikanske Menneskerettighetskommisjonen CIDH. Dette gir nytt håp om at Achuarfolket kan vinne fram.
Den demokratiske republikken Kongo
Loven for beskyttelse og fremme av urfolkspygmeenes rettigheter ble vedtatt i 2020 av nasjonalforsamlingen og i 2021 av senatet og venter på siste kunngjøring av presidenten. Påvirkningsarbeidet for å få loven vedtatt er ledet av Regnskogfondets partner DGPA med støtte blant annet fra TV-aksjonen. I praksis vil urfolksloven sikre mellom 3 000 og 6 000 km2 regnskog under urfolks bærekraftige forvaltning.
Papua Ny-Guinea
I Papua Ny-Guinea har vår partner CELCOR med støtte fra TV-aksjonen støttet lokalsamfunn i Sepik-regionen i deres kamp for å verne skogen mot ulovlige tømmerhoggere. All kontakt med disse lokalsamfunnene måtte opphøre under korona-epidemien men er nå gjenopptatt og rettighetsarbeidet fortsetter Dersom sakene vinner fram i rettssystemet vil dette sette presedens for fremtidige landkonfliksaker.
Indonesia
Regnskogsområdet til urfolksgruppene Kombai og Korowai ble beskyttet ved lov etter at lokalbefolkningen selv kartla sine territorier og dets ressurser. At lokalbefolkningen fikk mer kunnskap om rettigheter og deltakende kartlegging var en viktig faktor for at området fikk beskyttelse. Arbeidet med å få urfolksområdene med i regionale forvaltningsplaner fortsetter i samarbeid med vår partnerorganisasjon SPL.