Enighet om rammeverk for regnskogbevaring

Etter ti år med forhandlinger er FNs klimakonvensjons rammeverk for bevaring av tropisk skog (REDD+) nå ferdigstilt.

En blå ballong med påskriften 'Klimatoppmøte i Bonn'

På klimamøtet i Bonn ble landene enige om de tre forhandlingspunktene som gjensto, som blant annet handlet om hvordan man skal sikre urfolks rettigheter og deltakelse i regnskogbevaring og hvordan man skal bevare biologisk mangfold.

Regnskogfondet har fulgt forhandlingene tett. Det så lenge ut til at man ikke kom til å få noen enighet i forhandlingene. Dette fordi Brasil og Mexico stod steilt imot krav om å gi grundig informasjon om et sett med sikringsmekanismer som skal ivareta nettopp hensyn til urfolk og bevare biologisk mangfold.

Sikringsmekanismene ble vedtatt i på klimaforhandlingene i Cancun i 2010, og det har etter det vært forhandlet om hvordan skoglandene skal rapportere på gjennomføringen av disse.

Frivillig oppfølging

Enigheten i Bonn legger i stor grad opp til at land nå kan bestemme selv hvordan de vil gjøre dette.

– Vi hadde håpet det skulle komme større klarhet i hvordan skogland faktisk skal forsikre verden om hvordan de skal følge opp sikringsmekanismer. Nå blir det opp til hvert enkelt skogland hvordan de skal rapportere, og opp til hver enkelt donor som Norge hvilke krav de skal stille. Ansvaret er skjøvet vekk fra de internasjonale forhandlingene og over på hvert enkelt land, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

"Skogen er ikke viktig bare for klima, men også for matproduksjon og naturmangfold, og det er hjemmet til om lag 260 millioner mennesker"

Etter tiår med erfaring og forskning vet vi at regnskogen blir bedre beskyttet der urfolk og lokale skogsfolk får rettighetene til skogen. Opprettelsen av urfolksterritorier der menneskene som bor der får fortsette å leve i fred er et effektivt virkemiddel i regnskogkampen.

Skogen er ikke viktig bare for klima, men også for matproduksjon og naturmangfold, og det er hjemmet til om lag 260 millioner mennesker.

– Avtalen som nå er på plass er ikke tilstrekkelig for å sikre at urfolk faktisk involveres og at det fantastiske naturmangfoldet i regnskogen bevares, men dette var tydeligvis så langt det var mulig å komme i de internasjonale klimaforhandlingene. Regnskogfondet vil nå arbeide videre med våre samarbeidspartnere i regnskogsland for at tiltakene for å bevare skog gjennomføres på en god måte. Vi trenger støtte fra Norge, som er en viktig bidragsyter, i dette arbeidet, sier Ranum.

De afrikanske landene ønsket seg en mer omfattende mekanisme som ville belønne andre resultater enn reduserte klimagassutslipp, som for eksempel bevaring av biologisk mangfold og lokal utvikling. Dette ble anerkjent som viktig, men vil være frivillig og opp til hvert enkelt land å inkludere dette i sine prosjekter og rapporteringer.

Fram mot klimatoppmøtet i Paris

Avtalen som nå er vedtatt avslutter forhandlingene om bevaring av regnskog og gjennomføringen av REDD+ fram til 2020.

Den nye klimaavtalen som er hovedtema i Paris vil handle om perioden etter 2020. Det er fortsatt usikkert hvordan skog skal inngå i denne avtalen.

Regnskogfondet vil jobbe for at landene forplikter seg til full stans i avskoging på verdensbasis, og at dette skjer på en måte som sikrer rettighetene til urfolk og skogavhengige folkegrupper og som bevarer det biologiske mangfoldet i regnskogen.

Les også andre nyheter om regnskog og klima.

Kontakt

Nils Hermann Ranum

Fungerende Avdelingsleder politikk, kommunikasjon og marked
(+47) 990 01 032
nils.hermann@rainforest.no