Sosialistisk sommerleir 2024
Vi må redde regnskogen!
Beskyttelse av regnskogen er et av de viktigste tiltakene for klimaet og naturen, og nå har vi muligheten til å redde den. Store regnskogland får gode resultater, og mulighetene har aldri vært bedre for å stoppe avskogingen. I over ti år har Norge gitt penger, bidratt med ekspertise og samarbeidet med lokalbefolkningen i regnskogland. Vi har et spesielt ansvar for å sikre at verden bygger videre på de positive resultatene vi ser, og gjør enda mer for å ta vare på regnskogen.
Regnskogfondet vil at Norge:
- Fortsetter å gi 4 milliarder kroner årlig til regnskogen
- Sikrer at bruk av biodrivstoff ikke ødelegger regnskogen
- Øker bistanden til natur til 0,1 prosent av brutto nasjonalinntekt
Les mer om hvorfor under.
Hvorfor er regnskogen viktig, og hva truer den?
En regnskog er en skog hvor temperaturen er stabil og det regner mye hele året. Regnskogen er det største lageret av CO2 i natur på landjorda. Ifølge FN er det mer CO2 i regnskogen enn i atmosfæren. Når regnskogen hugges eller brennes, slippes denne CO2en ut i lufta. Regnskogen bidrar også til å produsere regn som kommer enorme landområder lang utenfor sine egne grenser til gode. Ødeleggelse av regnskogen står for omtrent ti prosent av verdens menneskeskapte årlige klimagassutslipp. Selv om regnskogen bare dekker seks prosent av jordas overflate, bor over halvparten av alle verdens arter der. Noen mener at så mye som 80 prosent av alle arter på landjorda finnes i regnskogen.
260 millioner mennesker bor i verdens regnskoger og er avhengige av skogens ressurser. Cirka 60 millioner av dem er urfolk. Urfolk er de beste beskytterne av regnskogen. Der urfolkene får leve i fred og med sterke rettigheter, overlever regnskogen. I urfolksområder klarer regnskogen seg ofte like godt som i naturvernområder som er vernet mot all menneskelig aktivitet.
Regnskogen ødelegges på grunn av produksjon av varer som kjøtt og lær, palmeolje, soya, papir og verdifulle mineraler. Det er derfor veldig viktig å beskytte regnskogen for klimaet, naturmangfoldet, menneskene, og livet på hele planeten. Hvis vi ikke redder regnskogen, har vi ingen sjanse til å nå verdens klima- og naturmål.
Den gode nyheten er at det fungerer å gi penger til bevaring av regnskog. Metodene er kjente og utprøvde, og de virker.
Hva er Norges rolle i bevaring av regnskog?
Norge har lang tradisjon for å støtte bevaring av regnskog. Selv om Norge er et lite land, er vi blant de som bidrar mest til å bevare regnskogen. Bevaring av regnskog er en prioritet for norske myndigheter, og regjeringen kaller dette «Norges viktigste internasjonale klimatiltak».
Hvert år gir regjeringen store pengesummer til regnskogen. Regnskogsfondet spilte en viktig rolle da Norge bevilget de første såkalte regnskogmilliardene i statsbudsjettet for 2007. Siden den gang har 3 milliarder kroner årlig blitt bevilget til regnskogen gjennom regjeringens klima- og skoginitiativ. I 2024 ble budsjettet for dette initiativet økt til 4 milliarder kroner etter forhandlinger mellom SV og regjeringen.
Pengene fra regnskogsatsingen går blant annet til å betale regnskogland for å redusere avskogingen og dermed klimautslippene, og til å bekjempe skogkriminalitet. I tillegg støtter satsingen sivilsamfunn og urfolksorganisasjoner som jobber for urfolks rett til egne landområder, noe som bidrar til å beskytte skogen.
Hva vil Regnskogfondet?
Regnskogfondet ønsker at de 4 milliardene til regnskogen hvert år skal bli en fast ordning. Med en milliard mer i støtte hvert år kan vi forhindre at flere områder blir ødelagt, at flere arter går tapt, og at flere urfolk og lokalsamfunn mister sine hjem. Klima- og skoginitiativet gir blant annet lokal støtte direkte til urfolk og lokalsamfunn, og denne støtten må videreføres og styrkes.
Regnskogfondet vil sikre at det ikke brukes mer regnskogsødeleggende biodrivstoff i Norge. Regjeringen vil bytte ut fossilt drivstoff som diesel og bensin og satser derfor mer på biodrivstoff. Hvis dette ikke gjøres riktig, kan det faktisk øke de globale utslippene. Mye av biodrivstoffet vi bruker i Norge i dag er laget av matolje og avfall fra slakt, som ellers kunne blitt brukt til andre viktige formål. Dette kan føre til at det produseres mer palmeolje og soyaolje, og dermed øke avskogingen. Kun biodrivstoff som kommer fra avfall og rester fra jordbruk, skogbruk og industriprosesser er bærekraftig. Regnskogfondet jobber for at vi ikke skal bruke mer biodrivstoff laget av matolje og slakteavfall, og at biodrivstoff bør brukes i sektorer som ikke lett kan elektrifiseres, som flybransjen.
Regnskogfondet vil øke naturbistand til 0,1 prosent av brutto nasjonalinntekt i tråd med naturavtalen. Naturavtalen sier at verden skal gi 30 milliarder dollar i naturbistand innen 2030. Ved at alle OECD-landene som deltar i avtalen bevilger 0,1 prosent av brutto nasjonalinntekt til dette, når vi målet om 30 milliarder dollar. Regnskogfondet vil at Norge tar sin del av ansvaret og bevilger sin del.
Hvorfor skal vi øke innsatsen nå?
De siste årene har det skjedd flere positive ting for regnskogen. I 2021 forpliktet 140 land seg til å stoppe avskoging innen 2030. Ødeleggelsen av tropiske regnskoger gikk ned i 2023, mye på grunn av noen store regnskogland. I Brasil, som har verdens største regnskog, har avskogingen bremset kraftig etter at president Lula da Silva kom til makten i 2022. Foreløpige tall viser at Brasil kan ha redusert avskogingen med 50 % i 2023 og at den kan ha gått videre ned med 40 % fra januar til mai i år. Også andre land ser positive trender. I colombiansk Amazonas falt avskogingen i 2023 med 70 % i årets ni første måneder. I slutten av juni 2024 kunngjorde Indonesias miljøminister at de tidobler regnskogsområder under urfolks beskyttelse. Dette skal skje i løpet av tre måneder.
Samtidig er det sterke krefter som vil bruke regnskogen til å utvinne materialer og videreutvikle produksjon som ødelegger store områder. økende klimaendringer, både lokale og globale, truer også naturmangfoldet. Så langt har sommeren 2024 brakt med seg svært ødeleggende skogbranner i Amazonas. Kampen for regnskogen er dessverre langt fra vunnet, og det er nødvendig at Norge, som har lang erfaring med og mye kunnskap om regnskogbevaring og beskyttelse av urfolk, trapper opp. Regnskogfondet mener vi må utnytte de positive trendene vi ser rundt i verden og styrke innsatsen mot avskoging av regnskogen nå.
Norges klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen, Brasils klima- og miljøminister, Marina Silva og Storbritannias energi - og nullutslippsminister, Graham Stuart
Urfolk møtte presidentskapet i COP28 og Climate Champions Team for å utforske og diskutere forventninger til klimatoppmøtet. Foto: Midia Ninja
Brasils klima- og miljøminister, Marina Silva og Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i samtale med Regnskogfondets Generalsekretær, Tørris Jæger.
