Slår full alarm om artstap

Hva betyr det for kloden at én million arter kan bli utryddet? Det skal vi få svaret på om snaut to uker.

En fiolørekolibri tar seg et bad i regnskogen i Colombia. Foto: Thomas Marent

6. mai lanserer FNs naturpanel sin mest omfattende rapport noensinne om status for natur, artsmangfold og naturens bidrag til menneskeheten. En av konklusjonene i det som ryktes å være en uvanlig usminket og dønn ærlig rapport, er at én million arter står i fare for å bli utryddet.

Torsdag fikk en liten forsamling av journalister, forskere, politikere og sivilsamfunnsaktører høre hva et slikt vanvittig tall faktisk betyr, fra naturpanelsjefen selv, Sir Robert Watson.

– Det er framtiden til selve artsmangfoldet vårt og hvordan det innvirker på menneskelig velferd som står på spill: Dette er et miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig anliggende som kan undergrave tryggheten til denne og framtidige generasjoner av mennesker, sa Watson via Skype til forsamlingen på Litteraturhuset i Oslo.

Det er ingen lettvekter som kommer med denne advarselen: Watson er tidligere leder for FNs klimapanel og har mange andre tunge lederstillinger på CV-en, blant annen hos NASA og i Det hvite hus.

Dette er rapporten

  • 6. mai lanserer FNs naturpanel (IPBES) sin grundigste rapport noensinne. Den vil varsle at opptil én million arter kan bli utryddet.
  • Over 550 ledende eksperter fra over 100 land har vært involvert i arbeidet med rapporten.
  • I juli vil beslutningstakere, sivilsamfunnsaktører og naturmangfoldeksperter fra hele verden møtes i Trondheim for å diskutere situasjonen og hva som kan gjøres.
  • Neste år skal en internasjonal avtale for å stanse tapet av naturmangfold signeres i Kina. Slik kampen mot klimaendringer har fått Paris-avtalen, skal kampen mot artstap få sin Kina-avtale.

Watson la ikke skjul på at artstapet vi er vitne til på ingen måte er bærekraftig, men han understreket at vi mennesker også kan stanse dette.

– Det er tiltak som kan iverksettes og teknologi som kan brukes for å bremse og muligens stanse artstapet. I rapporten vil vi ta for oss hva regjeringer og myndigheter kan gjøre, men også hva vi alle som individer kan bidra med.

Han ville ikke si noe mer om disse tiltakene før rapporten er offentliggjort, men var tydelig på at vi må bekjempe artstap på lik linje med klimaendringer.

– Vi håper rapporten vil sende et budskap om at vi må beskytte økosystemene våre for å beskytte vår egen art.

Duen Martha ble symbol på utryddelser

Bekymret er også den anerkjente norske biologen Dag Olav Hessen. Han brukte en over 100 år gammel due ved navn Marta som eksempel på hvordan vi mennesker har ryddet andre arter av veien.

I tusenvis av år var vandreduen klodens mest tallrike fugleart. Men på 1800-tallet begynte en storstilt jakt, og i 1901 ble den siste ville vandreduen skutt. Da Martha døde i Cincinatti Zoo var hun den siste av slag, og vandreduenes tid på jorda var ved veis ende.

I dag blir Martha brukt som et symbol på trusselen om utryddelse som andre arter står overfor.

– Kanskje kan artstap gjøre mer inntrykk enn klima, siden natur og arter er konkrete, sa Dag Hessen.

– Jo mer vi vet, jo viktigere er det å jobbe for å begrense artstap, sa Ivar Baste.

– Avtalen som skal inngås i Kina er en helt unik mulighet, sa Marit Vea.

– Silda er havets vandredue, og den var verden største dyrebestand helt til den ble beskattet nesten til utryddelse. Nå er silda tilbake takket være riktig forvaltning og litt flaks, sa Hessen.

Han fortsatte med å si at tyske naturreservater har sett en nedgang i insektsbestanden på 75 prosent siden 1989 og at bestanden av sommerfugler, bier og humler i Europa er halvvert siden 1990.

Ifølge Hessen er «kjøttvekta på jorda» nå 36 prosent homo sapiens og 60 prosent husdyr. Alle andre viltlevende pattedyr – fra mus til elefant – utgjør fire prosent.

– Det ellers inflaterte ordet «dramatisk», synes jeg her er på sin plass, kommenterte han.

Les også: Derfor er regnskogen livsviktig for artsmangfoldet

Dramatisk, men ingen tapt kamp

Seniorrådgiver Ivar Baste i Miljødirektoratet har sittet i styret i naturpanelet helt siden det ble startet i 2012. Han er ikke overrasket over at mange arter sliter med å overleve.

– Vi ser miljøendringer over hele kloden; befolkningen har doblet seg på femti år, og økonomien har mangedoblet seg. Vi påvirker biosfæren, atmosfæren og litosfæren og det som er, sa Baste.

Men han la vekt på at denne kampen ikke er tapt:

– Endringene er dramatiske og alvorlige, men vi skal ikke gi opp. Vi har fantastiske muligheter til å ta vare på mangfoldet rundt oss.

Naturpanelets rapport skal også få konsekvenser for norsk politikk. Det sa politisk rådgiver for klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen, Marit Vea før hun skrudde forventningene enda et hakk høyere før offentliggjøringen 6. mai:

– Dette er en rapport som er viktig for oss og for verden.