Historisk seier for Indonesias urfolk
For første gang i historien har Indonesias president Joko Widodo anerkjent at områder av landets regnskog tilhører de tradisjonelle folkegruppene som lever der. Ni regnskogsområder skal få formell status som hutan adat: urfolkskog.
Det største regnskogsområdet som nå får status som urfolksskog er på 130 km2 og befinner seg på øya Sulawesi. Bildet er fra en tidligere feltreise til øya.
En historisk dom i Indonesias grunnlovsdomstol førte i 2013 til at tradisjonelle folkegrupper skal få overført landrettigheter til skogområder de lever i fra staten. Dette var et historisk gjennombrudd for urfolks rettigheter i Indonesia, men konkrete resultater har latt vente på seg. Frem til nå.
– Kunngjøringen fra presidenten er viktig fordi det gir en lovfestet garanti for at urfolksgrupper får rettighetene til naturressursene der de bor, sier Dahniar Andriyani i Regnskogfondets partnerorganisasjon HuMa.
Et steg i riktig retning
De fleste urfolksgrupper i Indonesia har ikke eiendomsrett til skogen som de bor i og er avhengige av. Dermed risikerer de å plutselig bli nektet tilgang til skogen eller å måtte flytte dersom myndighetene bestemmer at området skal brukes til for eksempel palmeoljeplantasjer. Velmente retningslinjer som skal sikre at lokalsamfunnene blir konsultert ignoreres ofte.
– Det er et steg i riktig retning at den indonesiske regjeringen følger opp grunnlovsdomstolens anbefalinger, og en stor seier for våre partnere som har jobbet utrettelig med å sikre urfolks rettigheter til skogen de bor i, sier Anja Lillegraven, leder for Asia- og Oseaniaavdelingen i Regnskogfondet.
– Mange andre urfolksgrupper i Indonesia venter på å få sine rettigheter til skogen anerkjent av myndighetene, og de ni områdene som nå er formelt anerkjent å tilhøre urfolksgruppene som bor der er forhåpentligvis de første av mange, forteller hun.
Hutan adat (urfolkskog)
- Den indonesiske presidenten har kunngjort en formell anerkjennelse av urfolks rettigheter til ni skogområder.
- Grunnlaget er en historisk dom i Indonesias grunlovsdomstol fra 2013, hvor det ble slått fast at «tradisjonelle folkegrupper» skal få landrettigheter overført fra staten.
- Hutan adat innebærer at lokalsamfunn får kollektiv eiendomsrett til skogen og forvalter den i tråd med tradisjonell lov.
Urfolk vokter regnskogen
Skogområder som nå får status som hutan adat er under kollektiv eiendomsrett, og skal forvaltes av lokalbefolkningen i tråd med deres tradisjoner. Områdene som omfattes av presidentens kunngjøring er på til sammen 130 km2, hvorav det største er Wana Posangke på øya Sulawesi.
Regnskogfondets partnerorganisasjon på Sulawesi, YMP, har jobbet i mange år for å sikre at menneskene som lever av øyas regnskog skal få sine rettigheter formelt anerkjent. Wana Posangke skal forvaltes av lokalsamfunnet, som planlegger å beskytte skogen gjennom å fortsette sin tradisjonelle bruk av naturressursene. Wana Posangkefolket dyrker blant annet ris, bananer og ananas på små hageflekker i skogen.
Indonesia har eget skogspoliti
Det er anslått at mellom 50 og 70 millioner mennesker faller inn under betegnelsen urfolk i landet, og en stor andel av disse lever i og av regnskogen. Det meste av landets regnskog er likevel underlagt statlig kontroll og skal «brukes for å fremme nasjonal interesse».
Dette har i mange tilfeller ført til at mennesker som har brukt regnskogen bærekraftig i generasjoner blir presset ut til fordel for palmeoljeplantasjer og hogst. Utallige eksempler på manglende konsultasjon med menneskene som tradisjonelt har brukt skogen er dokumentert, og i møtet med ulovlig virksomhet har det vært vanskelig for urfolk å beskytte skogen uten formelle rettigheter. Tvert imot har de selv ofte blitt forfulgt og fått bøter for å finne ved og andre ressurser i skogen.
Wana Posangke-folket har vært avhengige av regnskogen for å dekke deres grunnleggende behov i generasjoner, men retten til å bruke regnskogen har tidligere ikke blitt anerkjent av de lokale myndighetene. Indonesia har et eget skogspoliti, som skal slå ned på ulovlig bruk av skogen. Dessverre får de nasjonale og internasjonale selskapene som er ansvarlig for storskala avskoging ofte gå fri, mens konsekvensene er store for folk som bruker regnskogen til å fø familien sin.
– Anerkjennelsen av tradisjonelle rettigheter er derfor viktig for å avkriminalisere Wana Posangke-folkets tradisjonelle bruk av skogen, sier lederen i YMP, Amran Tambaru.
Urfolksterritorier på 82 000 km2
– Dette er bare begynnelsen, konstaterte president Jokowi under kunngjøringen.
Med denne formelle anerkjennelsen av urfolks rett til skogen følger han opp sitt eget valgløfte om å styrke urfolks rettigheter i landet. Jokowi er den første presidentkandidaten i landet som har fått støtte av den indonesiske urfolksalliansen AMAN.
AMAN har med støtte fra blant annet Regnskogfondet jobbet i flere år med å kartlegge urfolksområder som også burde overføres. Til sammenligning med området på 130 km2 som omfattes av den nylige presidentkunngjøringen, har de så langt kartlagt 82 000 km2 med urfolksterritorier.
Indonesia står foran en rekke viktige steg for å beskytte regnskogen og menneskene som bor i den, begrense skadene fra industrielt landbruk slik som palmeoljeplantasjer, og for å bremse avskoging i tråd med deres forpliktelser i Paris-avtalen.
