Verdensledere lover full stopp i avskoging. Hva betyr det i praksis?

Ikke bare tomme ord: avskogingsløftene fra COP26 i Glasgow får slagkraft fordi det legges mye penger på bordet og støtten til urfolk økes. Men kunngjøringene er ikke forpliktende, og det er langt fra sikkert at regnskoglandene har evne – eller vilje – til å følge opp.

Det har kommet mange nyheter fra klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. Blant annet har flere land lovet å stoppe avskogingen og ødeleggelsen av all tropisk regnskog.

Regnskog er i vinden om dagen. Bare i løpet av de første dagene av klimatoppmøtet i Glasgow (COP26) ble det kunngjort en global enighet om stans av avskoging og en opptrapping av støtten til urfolk, samt et lite dryss med nyheter om konkrete samarbeidsavtaler for regnskogbevaring.    

Hva betyr alle disse kunngjøringene og avtalene – og hvordan henger de sammen?  

For å ta det største først: tirsdag 2. november ble det presentert en erklæring der myndighetene i til sammen 130 landinklusive flere av verdens største økonomier og landene som huser klodens største regnskoger forpliktet seg til å stanse all avskoging av regnskog innen 2030. Som en del av erklæringen skal rike land og private givere gi 19.2 milliarder dollar til kampen for regnskogbevaring i løpet av de neste fem årene.

Anders Haug Larsen, leder for politikkteamet i Regnskogfondet.

– En slik erklæring er ikke bindende avtale, men først og fremst et løfte om å jobbe mot et mål. Den er heller ikke en del av de offisielle forhandlingene på klimatoppmøtet, men noe landene har blitt enige om i forkant, forklarer Anders Haug Larsen, leder for politikkteamet i Regnskogfondet. Det er langt fra første gangen verdenssamfunnet kommer med løfter om full stopp i regnskogødeleggelse.

Men ifølge Haug Larsen er erklæringen fra Glasgow fortsatt en stor milepæl for regnskogen, fordi den inneholder håndfaste pengebeløp. 

– Det viktige med denne erklæringen er at den kommer med ganske mye penger. Det øker sannsynligheten for at man kan skape reell endring, sier han.

Etterlengtet støtte til urfolk

Erklæringen sier heller ikke så mye om hvordan pengene skal brukeshvilke kriterier som gjelder for å motta støtte, samt hvilke prosjekter, tiltak og lokale organisasjoner og som skal finansieres med unntak av én viktig provisjon: det skal bevilges 1,7 milliarder dollar til øremerket skogforvaltningsprosjekter ledet av urfolk. 

Dette er veldig bra, fordi urfolk har fått alt for lite støtte fram til nå. De har i liten grad fått anerkjennelse for jobben de gjør med å ta vare på regnskogen. Vi vet at det er i områdene der urfolk får forvaltningsansvar at det er desidert minst avskoging. Vi har for eksempel dokumentert at eksisterende prosjekter som styrker urfolksforvaltning kan beskytte totalt 15 prosent av verdens regnskoger dersom de får økt finansiering, sier Haug Larsen.  

Les: Disse urfolkprosjektene kan redde regnskogen

I kjølvannet av Global Forest Finance Pledge-erklæringen ble det også kunngjort at avskogingssamarbeidet mellom Den Demokratiske Republikken Kongo en vestlige donor-land – CAFI-avtalen skal videreføres og utvides. Den opprinnelige CAFI-avtalen, som gir utviklingsstøtte og bistand til Kongo basert på reduksjon av avskoging i den kongolesiske regnskogen, gikk ut i år, men nå er altså en ny versjon på plass.  

CAFI-avtalen – den globale samarbeidsavtalen som gir støtte til kongolesiske myndigheter i bytte mot regnskogbeskyttelse – blir videreført og utvidet de kommende årene.

I den nye avtalen skal Kongo få 500 millioner dollar over de neste fem årene for å styrke sitt avskogingsarbeid. Det er bra at denne avtalen styrkes, fordi Kongo er et land som har kommet langt når det kommer til å anerkjenne urfolkenes rolle i beskyttelsen av regnskogen, sier Haug Larsen 

Ingen garanti for at løftene holdes 

Nyheten om en storstilt, global regnskogsatsing kommer på et kritisk tidspunkt. I en rapport fra tidligere i år kom det fram at kun en tredjedel av verdens opprinnelige regnskogområde fortsatt er intakt. Og avskogingen fortsetter å øke i klodens største regnskoger.  

Dette tapet av regnskog gjør det vanskeligere å unngå katastrofale klimaendringer. Fordi enorme mengder karbon ligger lagret i vegetasjonen i tropiske skoger, vil hver kvadratkilometer med ødelagt regnskog gi store klimagassutslipp. Samtidig mister planeten litt av sin kapasitet til å absorbere CO2 gjennom fotosyntese for hvert eneste tre som felles.  

Det er med andre ord umulig å nå verdens klimamål om vi ikke makter å stoppe ødeleggelsen av regnskogen 

– Erklæringen er et reelt momentum for regnskogsaken internasjonalt. Aldri før har rike land mobilisert til regnskogbeskyttelse på denne måten, med så mye penger, sier Haug Larsen 

Men selv om erklæringene fra Glasgow er oppløftende, advarer han om at de i seg selv ikke er nok til å stanse og reversere avskogingstrenden. 

Det vil være en enorm jobb å stanse denne avskogingen. Den kortsiktige gevinsten ved å hugge regnskog vil alltid være høyere en beløpene man kan dele ut gjennom slike avtaler. Det ikke så lenge til 2030, så det vil fortsatt kreve stor innsats og politisk vilje for å komme i mål, sier han, og legger til. 

Dessuten er den smertefulle erfaringen fra regnskogsarbeid gjennom tre tiår at det kan være langt mellom løfter og handling, selv med en stor pengepott på bordet.  

Siden det ikke er en bindende avtale er det alltid en risiko for at myndigheten drar hjem fra Glasgow og så lar være å følge opp. For eksempel i Brasil hvor forskjellen mellom hva de sier at de skal gjøre og hva de faktisk gjør kan være ganske stor. Avskogingen i Brasil har bare økt og økt de siste årene, og det må mer til enn en erklæring for å stanse denne utviklingen 

Allikevel er det ingen tvil om at denne uken har vært et stort steg framover for den globale regnskogkampen.   

Det er nå den store jobben begynner. Nå må vi jobbe ekstra hardt for at pengene havner der de gjør en størst mulig forskjell, for å styrke og utvide de tiltakene vi vet fungerer, og for at myndigheter og næringsliv faktisk tar de takene som trengs for å redde resten av regnskogen, avslutter Haug Larsen.  

Nå gjelder det: Regnskogen trenger all den hjelpen den kan få. Bli med og redd regnskogen.

Bli regnskogvokter