Etableringen av Mamberamo Foja nasjonalpark
En viktig seier for naturvern og urfolks rettigheter
I hjertet av Papua, Indonesia, ligger den nylig etablerte nasjonalparken, Mamberamo Foja – et område på størrelse med Hellas, som strekker seg over 1,7 millioner hektar.
Opprettelsen av nasjonalparken betyr sterkere juridisk beskyttelse for urfolk og sikrer ar deres landrettigheter blir ivaretatt. Nesten halvparten av nasjonalparken består av urfolks områder.
Parken er et symbol på hvordan lykkes med moderne miljøforvaltning kombinert med tradisjonelle metoder for å ta vare på skogen.
Indonesias miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar får en tradisjonell papuansk hodeplagg under etableringsseremonien for nasjonalparken Mamberamo Foja. Foto: Biro Humas KLHK
Timotius Kawena, leder av Papasena-folket. Foto: INTSIA Papua.
Regnskogens voktere
For Timotius Kawena, en leder for Papasena-folket, representerer etableringen av parken en etterlengtet anerkjennelse av urfolkenes rolle som voktere av skogen.
– Våre forfedre har alltid visst hvordan man tar vare på dette landet, lenge før det ble kartlagt som et verneområde av myndighetene, sier Kawena.
Han og hans folk har bodd her i generasjoner, og nå ser de frem til å kunne forvalte skogen uten presset fra kommersielle virksomheter og selskaper.
Bastian Wamafma, direktør for organisasjonen INTSIA, mener at denne modellen kan være et forbilde for andre verneområder over hele verden, ikke bare Indonesia.
– Når vi respekterer urfolks områder, respekterer vi også naturens lover, sier han.
Mamberamo Foja nasjonalpark viser hvordan samarbeid, respekt for urfolks rettigheter og tradisjonell kunnskap kan være nøkkelen til bærekraftig naturforvaltning – både nå og i fremtiden.
Bilde 1: Bastian Wamafama, direktør for INTSIA. Bilde 2: Erklæringsseremoni for nasjonalparken Mamberamo Foja. Bilde 3: Mamberamo Foja. Bilde 4: Tradisjonell båt. Fotos: Biro Humas KLHK og INTSIA Papua
Våre forfedre har alltid visst hvordan man tar vare på dette landet, lenge før det ble kartlagt som et verneområde av myndighetene.
Timotius Kawena, leder for Papasena-folket
Usir Tanjung: En bærekraftig jakttradisjon i Mamberamo
I Mamberamo samles hele lokalsamfunnet, fra barn til eldre, for å delta i den tradisjonelle jaktformen Usir Tanjung. Jakten finner sted under spesielle anledninger, som bygging av tradisjonelle hus eller kulturelle feiringer. Det som fanges, blir en viktig matkilde for hele landsbyen.
Jakten starter ved å identifisere et jaktområde hvor mennene klargjør feller og finner ut hvor bueskytterene kan plassere seg. Når det er gjort, lager kvinnene mat som deles ut langs elvebredden før jakten settes i gang. Kvinnene og barna begynner med å lage et høylytt kaos med trestokker og blikkbokser som får dyrene, ofte villsvin og kasuarer, til å løpe mot jegerne. Byttet deles likt mellom hele lokalsamfunnet og er et felles festmåltid.
Bærekraft står sentralt i Usir Tanjung. Jaktområdene varierer hvert år for å opprettholde dyrebestanden og sikre økosystemets balanse. En spesielt unik praksis er fangsten av villsvin med unger, hvor grisungene tas med for oppfostring før de slippes tilbake i naturen. Etter ca. fem år kan jakten gjentas i samme område, noe som sikrer at både tradisjonen og dyrelivet kan leve videre i harmoni.
Usir Tanjung i aksjon. Fotos: INTSIA Papua.
Mamberamo Foja Nasjonalpark
Et enormt verneområde: Mamberamo Foja nasjonalpark dekker et område på hele 1,7 millioner hektar. Det er ett område større enn hele Hellas.
Integrering av urfolksområder: Nesten halvparten av parken (48,3 %) består av urfolksterritorier, noe som understreker den viktige rollen urfolkssamfunn spiller i parkens forvaltning.
Geografisk utbredelse: Parken strekker seg over 12 distrikter på tvers av tre provinser i Papua, Indonesia, og viser frem et omfattende og variert landskap.
Tradisjonelle naturvernpraksiser: Urfolksområdene er integrert i parkens soneringssystem, der tradisjonelle naturvernpraksiser brukes som modell for nasjonalparkens forvaltning.
Et biologisk hotspot: Mamberamo Foja nasjonalpark er hjem til unike og endemiske dyrearter, blant annet den sjeldne gullkledde tre-kenguruen (Dendrolagus pulcherrimus) og to krokodillearter: saltvannskrokodillen (Crocodylus porosus) og Ny-Guinea-krokodillen (Crocodylus novaeguineae).
