Adform Tracking Pixel

Problemet med palmeolje

Verden har et umettelig behov for palmeolje. Det er hovedårsaken til at regnskogen i Sørøst-Asia blir ødelagt.

Palmeoljeplantasjer så langt øyet kan se. Bildet er tatt på Kalimantan, Borneo.

Palmeoljeforbruket i verden nådde 65 millioner tonn i 2018, og det gjør palmeolje til den overlegent mest brukte vegetabilske oljen. Indonesia og Malaysia er de to største eksportørene av palmeolje, og en massiv ekspansjon de siste årene har gått hardt ut over regnskogen i Sørøst-Asia.

Fra 2000 til 2016 gjennomførte Indonesia en nær femdobling av palmeoljeproduksjonen, fra 7 millioner tonn i 2000 til 34,5 millioner tonn i 2016. Det er anslått at plantasjene i landet vil dekke 130 000 km² i 2020. Det tilsvarer å skulle gjøre Hellas til én stor palmeoljeplantasje.

Selv om palmeoljeproduksjon har ødelagt mest regnskog i Sørøst-Asia, er den også en trussel mot regnskogen i Sentral-Afrika og Sør-Amerika.

Konsekvenser for mennesker, dyr og klimaet

Palmeoljeindustrien i Malaysia og Indonesia har vært i en rekke konflikter med lokalbefolkningen, og det har jevnlig vært rapportert om landtyveri, ulovlig hogst, vold og våpenbruk. Nomadefolket orang rimba har for eksempel lidd voldsomt under palmeoljeekspansjonen på Sumatra i Indonesia. Flertallet av orang rimbaene bor i dag utenfor jungelen, hvor de lever i ekstrem fattigdom, med et ensidig og marginalt kosthold, uten tilgang på rent vann. Andre bor i det lille verneområdet de har blitt tildelt eller i palmeoljeplantasjer.

Artsmangfoldet forsvinner også når regnskog må vike for palmeoljeplantasjer. Palmeoljeindustrien har bidratt sterkt til at ikoniske arter som sumatratigeren og orangutangen står i fare for å bli utryddet. Regnskogen er blant verdens mest artsrike økosystemer mens en plantasje er en typisk monokultur, altså et område som domineres fullstendig av én art. Når plantasjer erstatter regnskog bidrar dette til utryddelsen av arter – et problem FN nylig har klassifisert som like alvorlig som klimakrisen.

Når regnskog ødelegges for å anlegge plantasjer frigjøres store mengder klimagasser. Mellom 10-15 prosent av verdens klimagassutslipp skjer på grunn av avskoging.  Dette er hovedårsaken til at Indonesia ligger på fjerdeplass på listen over landene som slipper ut mest klimagasser i verden.

Nomadefolket orang rimba har mistet mye i møte med palmeoljeindustrien.

Tre generasjoner med elefanter på vei gjennom en palmeoljeplantasje på Borneo.

Organgutangen er kritisk truet.

Sumatratigeren er kritisk truet.

De siste årene har noen store palmeoljeprodusenter tilsynelatende tatt den massive kritikken på alvor og lovet å stanse avskogingen. I tillegg har myndighetene i Indonesia sagt nei til nye palmeoljeplantasjer fram til 2021. Dette er en svært positiv utvikling. Men gjenstår å se om det vil føre til en varig reduksjon i avskogingen.

Palmeolje i matvarer og andre produkter

I Norge er palmeoljebruken i matvarer redusert med over 70 prosent, takket være palmeoljekampanjen, som ble startet av Regnskogfondet og Grønn Hverdag i 2012. Den gang skjulte palmeolje i matvarer seg bak betegnelsen «vegetabilsk olje», men i dag skal det stå i innholdsdeklarasjonen hvilken type olje som er brukt. Hvis du vil vite om en matvare inneholder palmeolje, og hvor mye den inneholder, kan du sjekke vår palmeoljeguide.

Biodrivstoff laget på palmeolje er et omstridt produkt som har skapt debatt i Norge og andre land. Foto: Shutterstock

Palmeolje blir også brukt i alt fra sminke, sjampo og hudkremer, til stearinlys, dyrefôr og biodrivstoff.

Palmeolje i biodrivstoff har vært et økende problem i Norge de siste årene. For å unngå farlige klimaendringer er det helt avgjørende å finne alternative energikilder som erstatter fossilt drivstoff. Men med dagens produksjonsform er biodrivstoff fra palmeolje en svært dårlig klimaløsning, med høyere klimagassutslipp enn fossil diesel. Biodrivstoff med palmeolje er derfor ingen miljøvennlig løsning.

Les mer: Dette mener Regnskogfondet om palmeolje i biodrivstoff

Hva med sertifisert palmeolje?

Den vanligste sertifiseringsordningen for palmeolje, Roundtable of Sustainable Palm Oil (RSPO), kan bare delvis forhindre negative konsekvenser av palmeoljeproduksjon.

Tidligere forbød RSPO bare ødeleggelse av urørt regnskog og den sertifiserte palmeolje som var produsert i områder hvor det tidligere sto sekundærskog, altså skog som har vært utsatt for hogst på et tidspunkt. Fordi Indonesia består av mye skog som har vært utsatt for hogst, men fremdeles er relativt intakte, førte dette skillet til at store skogområder gikk tapt.

Etter massiv kritikk fra miljøorganisasjoner og bedrifter oppdaterte RSPO regelverket sitt i 2018, og forbyr nå avskoging og planting på torvmyr. Torvmyr lagrer enorme mengder karbon som blir sluppet ut i atmosfæren når skogen som står på myrene brennes for å etablere plantasjer.

Den nye RSPO-standardens svakeste punkt er at den holder døren åpen for avskoging i land og områder med spesielt stort skogdekke. Dette var et krav fra palmeoljeindustrien, fordi mange selskaper har kjøpt opp store skogområder i Afrika og frykter de ikke vil få laget plantasjer der.

RSPO får også mye kritikk for en slapp håndheving av sertifiseringsordningens regelverk. Ved flere anledninger har selskaper blitt klaget inn for brudd på standarden, men det ender litt for ofte med at de beholder lisensene sine. Det gjenstår å se om den nye RSPO-standarden vil håndheves strengere enn den gamle.

Palmeoljeraffineri på Kalimantan, den indonesiske delen av øya Borneo.

To lastebiler fullastet med palmeoljefrukt.

Hver dag kjøres det enorme lass med palmeoljefrukt ut fra palmeoljeplantasjene.

Palmeoljefrukt liggende i en stor haug på bakken.

Palmeoljen kommer fra palmeoljefrukten som vokser i store klaser på oljepalmen.

Palmeoljeplantasjer sett fra luften.

Palmeoljeplantasjene strekker seg over enorme områder.

RSPO gjør det ikke lettere for seg ved å ha kategorier for palmeolje som bare delvis eller ikke i det hele tatt er produsert etter RSPO-kriteriene. 

Bare kategoriene «identity preserved» og «segregated» er sertifisert palmeolje fra plantasjer som har vært vurdert etter kriteriene. Men RSPO har også to kategorier som enten blander sertifisert og usertifisert palmeolje («mass balance»), eller tilbyr sertifikater hvor man betaler en avgift per tonn kjøpt palmeolje (RSPO Credits) for å «støtte bærekraftig produksjon av palmeolje» ifølge RSPO selv.

Les mer: Derfor er ikke «sertifisert» det samme som «bærekraftig»

Et sentralt problem med sertifisering er at det ikke reduserer avskogingen, men bare deler markedet i to. Land og bedrifter som ønsker «ren» palmeolje kan kjøpe sertifisert, mens de samme produsentene kan selge «skitten» palmeolje til markeder som Kina og India, hvor ikke miljøbevisstheten er så høy.

For å unngå å bidra til avskoging, holder det derfor ikke å forsikre seg om at produktet du kjøper er bærekraftig produsert. Du må også passe på at leverandøren du kjøper av ikke er involvert i avskoging i det hele tatt.