– Tørreste noensinne

– Amazonas angripes nå fra alle kanter, sier regnskogekspert og spesialrådgiver i Regnskogfondet, Anders Krogh.

I overgangen mellom vinter og vår i den sørlige halvkulen, ble det i år målt temperaturer på over 40 grader i store deler av det sentrale Sør-Amerika. Ekstremvarmen fikk deretter følge av en langvarig tørke.

– Den tørken vi har nå er kanskje den tørreste noensinne, sier Anders Krogh.

Klimaendringer forsterker ekstremværet

Tørkeperioder med mindre nedbør mellom mai og oktober er en del av Amazonas’ værsyklus, men i år forsterkes tørken ytterligere av det naturlige klimafenomenet El Niño – oppvarmingen av overflatevannet i Stillehavet som skjer hvert tiende år.

– På toppen av dette har man nå klimaendringene som varmer opp vannet i Atlanterhavet utenfor Amazonas. Dette endrer på vindsystemene og skaper en like sterk tørkeeffekt som det El Niño gjør. Tilsammen blir dette en liten bombe, sier Anders Krogh.

– Siden forrige istid for 12.000 år siden har temperaturen på jorda vært ganske stabil, men nå har vi dyttet temperaturen opp med 1,2 °C. I år sier forskerne at det ligger an til at blir det varmeste året som er målt noensinne. Det er et tegn på at vi har dyttet jorda ut av denne stabile kursen, sier klimaformidler og statsviter Hauk Are Fjeld til Regnskogpodden aktuelt.

Avskogingen har dramatiske konsekvenser for klimaet

Avskogingen i Amazonas har omfattende konsekvenser for hele klodens klima.

Amazonas skaper sitt eget klima på to forskjellige måter:

For det første; Amazonas resirkulerer regn ved at røttene til trærne suger regnvannet som har falt opp igjennom stammen. Vannet fordamper så ut igjennom bladene.

– Tusenvis av liter med vann fordampes per tre ut i Amazonas hver eneste dag og danner et skylag som igjen faller ned som regn. Dette er et kretsløp av regn som skogen selv skaper, sier Anders Krogh.

I tørkeperioden i Amazonas er opptil 50 % av regnet skapt av skogen selv igjennom denne resirkuleringen. Resten kommer utenifra.

– Dette betyr at når skogen forsvinner, så forsvinner også 50 % av regnet, sier Anders Krogh

For det andre; Fordampningen fra trærne i Amazonas skaper et undertrykk som pumper fuktighet fra de store verdenshavene tusenvis av kilometer innover land. Regnskogen fungerer derfor som en vannpumpe.

– Nesten all fordampning skjer ut i verdenshavene. Hadde det ikke vært for den tropiske skogen, så hadde dette vannet bare falt som regn ute i havet. Når man tynner ut regnskogen, degraderer og fjerner den, så svekkes denne pumpen, sier Anders Krogh.

Hva er et vippepunkt?

– Vippepunkter henger sammen med dette med at man dytter jorda ut av en veldig stabil periode. Man kan se for seg at man legger et glass på bordet og dytter det stadig nærmere mot kanten. Tilslutt vil glasset vippe over kanten og knuses. Du vil ikke kunne få glasset tilbake til det den en gang var. Det er mange økosystemer på jorda som kan nå slike vippepunkter, sier Hauk Are Fjeld.

Anders Krog forklarer vippepunktet i Amazonas slik:

– Når vi har avskoget og degradert regnskogen så mye at denne vannpumpen og resirkuleringen av regn ikke er kraftig nok til at regnskogen klarer å opprettholde det klimaet som skal til for å ha en regnskog. Den klarer ikke å produsere nok regn til å opprettholde seg selv.

– Regnskogen generelt sett har blitt én grad varmere. Fuktigheten over Amazonas i tørkeperioden har blitt redusert med mellom 15 - 40 %. I de sørlige og østlige områdene av Amazonas, der avskogingen er verst, har tørkeperioden blitt én måned lenger. Nå er det ikke lenger fem måneders tørkeperiode, men seks måneder, sier Anders Krogh.

Gjenplanting kan redde skogen

Selv om situasjonen er dramatisk, er det fortsatt håp for regnskogen i Amazonas.

– Foreløpig er det ikke irreversibelt. Det er fortsatt mulig å se for seg at man kan gjenplante og restaurere denne klimapumpen som regnskogen utgjør, sier Anders Krogh.