Adform Tracking Pixel

Store menneskerettighetsbrudd i Amazonas

Økte konflikter om naturressurser og land fører til omfattende brudd på urfolks rettigheter og angrep på menneskerettighetsforkjempere i Amazonas, viser en ny rapport fra Regnskogfondet.

Indianere holder sine pil og buer opp i luften for å protestere.

Regnskogfondet anbefaler at den nye regjeringen opprettholder og videreutvikler et menneskerettighetsperspektiv i all norsk utenrikspolitikk overfor Amazonaslandene

Urfolk er avhengige av sine tradisjonelle leveområder og tilgang på skogens ressurser for å overleve. Regnskogen er også best beskyttet der urfolk har fått anerkjent sine territorielle rettigheter. Det er nemlig på disse områdene det er lavest avskoging i Amazonas. Men høyere råvarepriser og politiske endringer har ført til at jakten på naturressurser er intensivert, som igjen fører til økt press på urfolks land, territorier og levesett.

Funnene i Regnskogfondets nye rapport Menneskerettigheter og ressurskonflikter i Amazonas viser blant annet at antallet sosiale konflikter i Bolivia og Peru er tredoblet siden 2008. I Brasil er antallet konflikter om jord og land det høyeste på ti år. Samtidig angripes forkjempere for menneskerettigheter og miljø på grunn av sitt arbeid for å sikre grunnleggende rettigheter. Konfliktene er ofte knyttet til ressursutvinning i form av tømmerhogst, vannkraftverk, olje- og gass og gullgraving.

- Urfolks rett til å delta i beslutningsprosesser som direkte påvirker deres livsgrunnlag blir stadig utfordret, og vi er bekymret over den økte volden mot menneskerettighetsforkjempere og miljøaktivister i Amazonas, sier Anna Bjørndal, leder for Amazonasavdelingen i Regnskogfondet.

Alle Amazonaslandene anerkjenner at de har urfolk og at disse har egen rettigheter, og de fleste landene har undertegnet og forpliktet seg til de grunnleggende menneskerettighetskonvensjonene og internasjonale avtaler om urfolks rettigheter. Men Regnskogfondets nye rapport viser at det er langt mellom lovverk og praksis.

- De siste ti årene har vi sett en urovekkende økning i antall drap på personer som arbeider for å beskytte retten til land og naturressurser. Nesten 80 prosent av alle drapene på miljøaktivister fra 2002 til 2011 skjedde i de tre Amazonaslandene Brasil, Peru og Colombia. Dette er en negativ trend som må snus, sier Anna Bjørndal.

Norges ansvar

Norge har både vært en sentral støttespiller for urfolksorganisasjoner i Amazonas over flere år, og har gitt betydelig støtte til landenes tiltak mot avskoging. Samtidig investerer Norge i selskaper og næringer som bryter urfolks rettigheter og ødelegger regnskogen. Dette gir norske myndigheter et stort ansvar. Nå advarer Regnskogfondet norske myndigheter mot å kutte i miljø- og menneskerettighetsarbeidet i Amazonas

- Den nye regjeringen må opprettholde og videreutvikle et menneske- og urfolksrettighetsperspektiv i all norsk utenrikspolitikk overfor Amazonaslandene. Det innebærer også at Oljefondet må selge seg ut av selskaper som er ansvarlig for menneskerettighetsbrudd og alvorlige miljøskader i Amazonas, sier Anna Bjørndal.

Regnskogfondets anbefalinger til norske myndigheter:

  • Styrke rettighetsperspektivet i all norsk utviklingspolitikk overfor Amazonas-landene, både i bistanden og knyttet til investeringer og næringssamarbeid. Politikken må rettes inn mot å sikre de grunnleggende menneskerettighetene til urfolk og andre skogavhengige lokalsamfunn. Dette inkluderer internasjonalt anerkjente særrettigheter, som urfolks rett til kollektiv eiendom og retten til konsultasjon.
  • Gå i direkte dialog med enkeltland for å støtte opp om menneskerettighetsforkjempere og arbeidet for urfolks rettigheter i Amazonas, basert på internasjonale menneskerettigheter landene har forpliktet seg til å følge.
  • Øke støtten til urfolk og andre utsatte grupper i Amazonasregionen, med vekt på anerkjennelse av urfolks landrettigheter. Urfolksterritorier er de områdene med lavest avskoging i Amazonas, så dette er også en effektiv strategi for bedre skogbevaring.
  • Intensivere støtten til organisasjoner som driver menneskerettighetsarbeid i Amazonas-regionen.
  • Sørge for at Statens pensjonsfond utland selger seg ut av selskaper som er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd og alvorlig miljøskade i Amazonas. Fondet må i tillegg bruke sin innflytelse for å få selskapene det investeres i til å respektere menneskerettighetene, inkludert urfolks rettigheter. Det innebærer blant annet at:
  1. selskapene rydder opp etter seg i tilfeller der de har forvoldt skade på urfolks territorier og ressurser, inkludert å gi erstatning for miljøskade eller forgiftning,
  2. selskapene unngår å ta i bruk landområder eller konsesjoner der urfolks rett til konsultasjon og samtykke ikke respekteres,
  3. selskapene opererer ikke i områder hvor det lever isolerte indianere.
  • Jobbe for å få etablert en egen finansieringslinje for urfolksorganisasjoner gjennom det brasilianske Amazonas-fondet.
  • Påse at alle norsk-støttede REDD+-tiltak respekter urfolks rettigheter, i tråd med gjeldende avtaler under FNs klimakonvensjon.

Les flere nyheter om Amazonas