Søker om å utvinne palmeolje – hogger skogen og drar

Tømmerselskaper søker palmeoljekonsesjoner for å hugge Papua Ny-Guineas regnskog. Plantasjene etablerer de aldri. Skandalen er kalt «et av verdens største landtyverier».

Lastebil som frakter tømmer
For å anlegge palmeoljeplantasjer må det ofte felles trær. Men på Papua Ny-Guinea forsvinner som regel «palmeoljeselskapet» så fort tømmeret er hentet ut.

Dette juridiske krumspringet påvises i en studie som er utarbeidet av forskerne Paul Nelson og Jennifer Gabriel ved James Cook University i Australia. De har analysert 36 palmeoljekonsesjoner i Papua Ny-Guinea på bakgrunn av konsesjonsområdets egnethet for plantasjer, selskapenes kapasitet til å utvikle konsesjonen og eksisterende konflikter om landrettigheter i området.

Konklusjonen er klar: Det er sannsynlig at palmeoljeplantasjer vil bli etablert på kun fem av 36 konsesjoner, eller 181 700 hektar skog mot konsesjonsområdets samlede areal på 950 000 hektar.

– De fleste utviklere i Papua Ny-Guinea hogger skog uten intensjoner om å plante oljepalmer. De benytter seg av landbruksmessige leiekontrakter for å omgå restriksjoner innen tømmerdrift, sier Paul Nelson til Mongabay.com.

Kaller lisensene landtyveri

Leiekontraktene han sikter til kalles Special Agricultural and Business Leases (SABL). På Papua Ny-Guinea er tradisjonell eiendomsrett den mest utbredte landeiendomsformen. SABL-lisensen gjør at et kommersielt selskap kan leie et landområde på lang sikt. Med en slik lisens i lomma kan selskapene rydde skog for å anlegge palmeoljeplantasjer, og deretter lovlig selge tømmer de ellers ikke ville hatt lov til å hogge.

Studien viser at problemet er omfattende. Antallet lisenser økte kraftig i omfang mellom 2003 og fram til 2011, da store protester gjorde at utstedelsen av dem ble stanset. Studien anslår at 12 prosent av Papua Ny-Guineas samlede areal er omfattet av lisensene.

Det får de to forskerne til å konkludere med at det nå foregår et landtyveri av stor skala, under dekke av å skulle utvikle palmeoljeplantasjer.

Staten eier kun tre prosent av landet

Dette synet deles av Regnskogfondets seniorrådgiver for Sørøst-Asia, Rune Paulsen. Han forklarer at staten kun eier tre prosent av Papua Ny-Guineas areal, og at dette er årsaken til at tømmerselskapene kastet blikkene på de omstridte SABL-lisensene.

Tidligere måtte et selskap som ville disponere et skogområde gå i direkte forhandlinger med lokalbefolkningen, men det endte ofte med at lokalsamfunnene følte seg lurt. På begynnelsen av 90-tallet trodde man at løsningen var funnet. Papua Ny-Guineas skogdepartement skulle forhandle med selskapene på vegne av lokalbefolkningen. Departementet skulle sikre at alt gikk etter regelverket og at lokalbefolkningens rettigheter ble respektert.

Dette var en komplisert prosess for tømmerselskapene. Til slutt fant de smutthullet sitt – SABL. Disse lisensene handlet ikke om hogst, men om utvikling av jordbruksområder, og innebar at selskaper kunne leie landområder i 99 år. Dermed fikk tømmerselskapene flyttet sakene fra det vriene skogdepartementet og over til jordbruksdepartementet.

– Selskapene skjønte at de måtte få et prosjekt på banen. De søkte om å plante oljepalmer, eukalyptus, kokos, etablere kvegfarmer eller lignende. For å få i realisert prosjektene måtte de naturligvis fjerne trærne, og søknadene om flatehogst ble derfor godkjent, sier Paulsen.

Krever at granskningsrapport frigis

I juni 2011 hadde protestene mot SABL-lisensene blitt så omfattende at regjeringen nedsatte en granskningskomité. Ifølge sivilsamfunnsorganisasjonen Act Now! skal komiteen ha samlet beviser for systematisk bedrageri, dokumentforfalskninger og manglende samtykkeerklæringer fra berørte lokalsamfunn.

Granskningsrapporten skulle vært frigitt i juli i fjor. Det ble den ikke, og 27. mars i år skrev den papuanske avisen Post Courier på lederplass at SABL-saken begynner å gå på bekostning av den jevne papuaners tillit til statsminister Peter O’Neills regjering. Det er et halvt år siden, og fremdeles lar rapporten vente på seg.

– Komiteen skulle vurdere om SABL-lisensene har blitt utstedt på lovlig måte. Hvis det er slik vi antar, at de er ulovlige, vil det komme søksmål med krav om kompensasjoner. Tømmerselskapene hugger derfor for harde livet akkurat nå, sier Paulsen.

Her kan du støtte Act Now!s underskriftskampanje som krever at statsminister Peter O’Neill frigir granskningsrapporten, annullerer SABL-lisensene og stanser hogsten.

Les flere nyheter om Sørøst-Asia og Oseania

Kontakt

Rune Paulsen

Seniorrådgiver, Indonesia-og-PNG-programmet
(+47) 975 68 613
rune@rainforest.no