Regnskogødeleggelse har forverret naturkatastrofen i Sørøst-Asia
Flere tiår med omfattende avskoging svekket Indonesias motstandskraft mot ekstremværet som rammet landet i slutten av november. Resultatet er en dramatisk økning i flom og jordskred.
FLOM: En bygning begravd i gjørme etter flomkatastrofen i Aceh provinsen på Sumatra, Indonesia. Foto: Khairu Syukrillah/ZUMA Press Wire/Shutterstock
Av Rainforest Foundation Norway.
De tropiske syklonene som traff Indonesia, Thailand og Sri Lanka har ført til store ødeleggelser og tap av menneskeliv. Det meldes om over 1000 omkomne og hundretusener på flukt.
Den indonesiske øya Sumatra er hardest rammet. Der har også avskogingen vært størst.
Flere eksperter og representanter for Indonesias regjering peker nå på at omfattende hogst av regnskogen har bidratt til å forverre flomkatastrofen og utløst omfattende jordskred.
– Våre tanker går til lokalsamfunnene som har lidd så forferdelige tap. Omfanget av flommen og jordskredene gjenspeiler hvordan flere tiår med avskoging har svekket Sumatras motstandskraft mot ekstremvær. Når skogene forsvinner, mister økosystemene evnen til å håndtere stigende temperaturer og ekstreme vannmengder, noe som gjør mennesker stadig mer sårbare, sier Sinta Lestari, leder for Indonesia- og- PNG-teamet i Regnskogfondet.
PALMEOLJE: Store regnskogområder i Indonesia er blitt ødelagt for å gjøre plass til palmeoljeplantasjer. Foto: Forest Heroes
Trær beskytter mot flom og jordskred.
Trærs rotsystemer har en viktig funksjon i å stabilisere terrenget, spesielt der det er bratt, og når skogdekket fjernes, øker sjansen for erosjon og jordskred ved kraftige regnskyll.
Omfattende avskoging – ofte for å gi plass til landbruk, gruver og utbygging – har i tillegg ført til at jordsmonnet mister evnen til å absorbere og holde på vann. Resultatet er mer overflateavrenning og en dramatisk økning i jordskred og flom.
Ødeleggelse av regnskogen bidrar til å forsterke klimaendringer, som igjen fører til at ekstremvær som hetebølger, tørke, flom og storm blir vanligere og mer intense globalt.
GJENPLANTING: En mann fra lokalsamfunnet Long Jalan i den indonesiske provisen Kalimantan på øya Borneo planter et tre. En av Regnskogfondets partnere i landet støtter lokalsamfunnet i forvaltning av skogområdene deres. Foto: Jon Dalsnes Storsæter/Regnskogfondet
Gjenplanting, samarbeid og stans i ulovlig hogst
Miljøforskere advarer om at situasjonen vil forverres dersom avskogingen fortsetter i samme tempo. De understreker at skog ikke bare fungerer som et vern mot flom og skred, men også spiller en nøkkelrolle i å regulere lokalklima og bevare biologisk mangfold.
– Storstilt gjenplanting av skog og mye strengere håndhevelse av eksisterende lover og reguleringer må raskt på plass for å forhindre slike katastrofer på Sumatra i fremtiden, sier Sinta Lestari.
Praktiske løsninger og samarbeid med urfolk og lokalsamfunn er avgjørende for å snu utviklingen.
– Skogstap er en realitet som merkes over hele Sumatra, og for å løse dette kreves det fokus og felles engasjement. I stedet for å bli fastlåst i tekniske debatter, bør vi samles om praktiske strategier som bevislig reduserer skogødeleggelse og støtter lokalsamfunn. Et sterkt samarbeid vil sikre at politikk omsettes til reelle forbedringer på bakken, sier Mufti Barri, administrerende direktør for Regnskogfondets partner Forest Watch Indonesia