Adform Tracking Pixel

Norge vil redde regnskog i Colombia

Colombias regnskog er under økende press og landets urbefolkning er bekymret for sine rettigheter. Den nye skogavtalen mellom Norge og Colombia er et viktig steg i riktig retning, til tross for at samarbeidet må styrkes vesentlig på flere punkter for å bli vellykket.

Tett regnskog.

SKAL REDDES: Norge vil bidra til å bevare regnskogen i Colombia.

Mandag 30. november signerte miljøministrene fra Norge, Tyskland, Storbritannia og Colombia en omfattende avtale for skogbevaring. Dette skjedde under klimatoppmøtet i Paris. Avtalen forplikter Norge til å betale inntil 1,8 milliarder kroner til Colombia, dersom landet forbedrer sin skogpolitikk og reduserer klimautslippene fra avskoging. Målet er å stanse all avskoging i colombiansk Amazonas innen 2020 og stanse alt tap av naturskog i landet innen 2030. Hvor store utbetalingene blir, avhenger av hvor mye Colombia klarer å redusere avskogingen de neste fem årene.

Visjon Amazonas 2020

Den colombianske regjeringen har i lengre tid ønsket å bevare regnskogen, forutsatt at landet får internasjonal støtte. Planen, kalt Visjon Amazonas 2020, skal sørge for bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen, blant annet gjennom godt styresett i skogsektoren, bærekraftig naturressurspolitikk og bærekraftig produksjon av utvalgte råvarer. Som en del av denne planen ble nasjonalparken Chiribiquete nylig utvidet fra 12 000 til 28 000 kvadratkilometer.

Skogavtalen med Norge støtter opp under Visjon Amazonas 2020, men Regnskogfondet tviler på hvor ambisiøse skogmålene egentlig er.

–Ambisjonene om redusert avskoging burde vært tydeligere og sterkere. Noen av målene i avtalene åpner for at Colombia kan fortsette deler av avskogingen forutsatt at de etablerer tilsvarende store plantasjer. Dette er ikke en god løsning. Det er stor forskjell på eksisterende naturlig skog med rik biodiversitet og plantasjer. Heller ikke ambisjonen om stans av alt tap av naturskog innen 2030 er særlig imponerende. Norge må kreve at Colombia reduserer tapet av naturskog raskt, dersom de skal få støtte, sier Anders Krogh, avdelingsleder for Amazonas-avdelingen i Regnskogfondet.

Sikre urfolks rettigheter

Skogavtalen har også som mål å beskytte urfolks rettigheter, ved å kreve at Colombia oppfyller nasjonalt lovverk og ILO-konvensjonen 169 om urfolksrettigheter. Gjennom avtalen har urfolk rett på konsultasjon i saker som berører dem, og urfolkenes egne utviklingsplaner skal støttes.

– Urfolk er godt beskyttet i det colombianske lovverket, men ofte skorter det på implementeringen av de flotte ordene. Gjennom avtalen med Colombia bør Norge være en aktiv pådriver for å sikre at nasjonalt lovverk blir omsatt i praksis, at urfolkenes lokale organisasjoner blir styrket og at de oppnår selvråderett, sier Audun Husby, seniorrådgiver i Amazonas-avdelingen i Regnskogfondet.

Økt press på regnskogen

Regnskogen i colombiansk Amazonas utgjør 483 164 km² og er nesten på størrelse med Spania. Landet har et meget rikt mangfold av plante og dyreliv, og ifølge konvensjonen for biologisk mangfold finnes rundt 10 prosent av verdens arter i Colombia. Store deler av colombiansk Amazonas har stått urørt fram til nå, noe som i stor grad skyldes den femti år lange væpnede konflikten som har vanskeliggjort store utvinningsprosjekter. Francisco Hildebrand, direktør for den colombianske miljøorganisasjonen GAIA Amazonas, er bekymret over det økende presset på regnskogen:

– Vi ser nå en økende avskoging i den vestlige delen av colombiansk Amazonas, der kvegrancher og palmeoljeplantasjer har dukket opp de siste årene. Mange nybyggere kommer til dette området for å søke lykken. I den østlige delen av Amazonas er interessen fra gruveindustrien veldig høy, sier han.

Colombianske og multinasjonale selskaper ser nå muligheten for rask gevinst i regnskogsområder rikt på mineraler. Mellom 2006 og 2012 økte antall søknader om gruveutvinningsløyver innenfor urfolksterritoriene med hele 2000 prosent.

I tillegg er 40 prosent av colombiansk Amazonas dekket av oljekonsesjoner, og etter fredsprosessen vil disse oljeblokkene bli lettere tilgjengelig for store oljeselskaper. Alle disse økonomiske interessene truer nå urfolksterritoriene i Amazonas i større grad enn før. Hildebrand synes skogavtalen helst skulle ha vært enda tydeligere på styrking og beskyttelse av urfolkenes territorier:

– Urfolksterritoriene i colombiansk Amazonas utgjør 260 000 kvadratkilometer og dette er på størrelse med Storbritannia! Ved å la urfolk forvalte disse områdene på en bærekraftig måte, beskytter vi et veldig stort område med regnskog. Det er derfor viktig at skogavtalen bidrar til å styrke urfolksterritorienes lokale styresett og deres bærekraftige måter å forvalte skogen på.

For Gaia Amazonas og de store urfolksorganisasjonene blir det derfor viktig å overvåke implementeringen av skogavtalen mellom Norge og Colombia i årene som kommer.

Her kan du lese flere nyheter fra Amazonas.

Hjelp oss redde regnskogen i Amazonas.