Håndvevde skjerf fra Myanmar - farget av regnskogen

Håndvevde skjerf fra Myanmar gir inntekter til urfolkskvinner og bidrar til vern av regnskog. Nå får du kjøpt skjerfene i Regnskogfondets nettbutikk.

Skjerfene finnes i fire forskjellige design.

Farget av regnskogen

Våre skjerf er vevd av kvinner fra urfolket Karen. De har i uminnelige tider levd i de fjellrike regnskogområdene sørøst i Myanmar (Burma), mot grensa til Thailand. Deres verdisett legger vekt på respekt for regnskogen, og håndvevde tekstiler er en viktig del av karenfolkets kultur. Kvinnene vever sittende på bakken og bruker tradisjonelle vev som holdes på plass med stropp rundt ryggen. Tekstilene veves i tradisjonelle stripedesign og blir til skjørt, skjorter, bæresjal og vesker. Tekstilene lages ikke kun for salg, men brukes også i hverdagen i landsbyene. Skjerfene er spesiallaget for Regnskogfondet.

Skjerfene veves på tradisjonelle vev som holdes på plass med stropp rundt ryggen. Foto: TRIP NET

Skjerfene er laget av karenkvinner fra landsbyer i Tanintharyiregionen helt sør i Myanmar. Regnskogene her er en del av de siste store, sammenhengende regnskogene på fastlandet i Sørøst-Asia. Her lever utrydningstruede dyr som skogselefanter, asiatiske tapirer og tigre.

Kjøp skjerf - støtt urfolk og regnskog

Kvinnene høster bark, blader og nøtter fra regnskogen, og vekstene det høstes fra inkluderer mangotre, indisk mandeltre, indisk rhodondendron og palmetrær. Fargepigmentene hentes ut fra råvarene, kokes opp i vann og garntråden has i. Det røres og dyppes til tråden har fått en fin jevn farge. Tråden henges opp til tørk før det veves til tekstiler i vakre naturfarger.

Bark høstes til farging av garnet. Foto: TRIP NET

Karenfolk og regnskog under press

De siste 70 årene har karenfolket måttet leve med krig og konflikt, og mange Karen lever i dag som flyktninger utenfor Myanmar. En våpenhvile mellom karenfolket og sentralmyndighetene i Myanmar ble undertegnet i 2012, og Myanmar begynte på en forsiktig overgang til sivilt styre etter å ha vært styrt av militæret siden 1962.

Vekstene bearbeides for å hente ut fargepigmentene som brukes til å fargelegge garnet. Foto: TRIP NET

Freden bragte med seg økonomiske utviklingsmuligheter, og de gjenværende regnskogene i Myanmar trues av palmeolje- og gummiplantasjer, infrastrukturprosjekter og småskalajordbruk. Samtidig fikk karenfolket og lokalsamfunn muligheter til å organisere seg og kjempe for lokal og bærekraftig forvaltning av sine regnskogområder. Etter militærkuppet i Myanmar i februar 2021 er situasjonen igjen usikker, og pandemien struper lokalbefolkningens økonomi ytterligere. Muligheten til å produsere og selge disse skjerfene er derfor en kjærkommen inntektskilde for kvinnene.

Fargepigmentene hentes ut fra råvarene, kokes opp i vann og garntråden has i. Det røres og dyppes til tråden har fått en fin jevn farge. Foto: TRIP NET

Rettigheter redder regnskog

Regnskogfondet jobber for at urfolk og lokalbefolkning får rettigheter til sine regnskogområder. Slik motvirker man at økonomiske interesser utenfra kommer og ødelegger skogen. Urfolk har en sterk kulturell og emosjonell tilknytning til regnskogen, og all erfaring viser at der de får råderett til regnskogen, blir den stående. Denne metoden kalles samfunnsdrevet vern. Samtidig er det viktig at urfolk og lokalbefolkning får støtte til utvikling av en bærekraftig skogøkonomi slik at de får trygge inntekter basert på intakt regnskog.

Etter fargelegging henges bomullsgarnet opp til tørk. Foto: TRIP NET

Viktige inntekter i en vanskelig tid

Siri Damman er Regnskogfondets landansvarlig for Myanmar. Hun er meget fornøyd med at skjerfene nå er tilgjengelige i Regnskogfondets nettbutikk.

- Hvert av skjerfene vitner om karenfolkets kultur og deres forbindelse til regnskogen. Skjerfene bidrar med en viktig inntektskilde for urfolkskvinnene, sier hun.

Vi kjøper skjerfene fra kvinnene som vever dem. Når du kjøper et skjerf, støtter du både vern av regnskog og sørger for inntekter til urfolk. Tusen hjertelig takk!

Regnskogfondet samarbeider med Tenasserim River & Indigenous Peoples’ Network (TRIP NET) på dette prosjektet. TRIP NET er en ikke- statlig organisasjon som samarbeider med karenfolket for et samfunnsdrevet vern av regnskogen.

Kontakt

Siri Damman

Seniorrådgiver, Peru-og-Colombia-programmet
(+47) 907 25 441
sirid@rainforest.no