Adform Tracking Pixel

Problemet med palmeolje

Palmeoljeindustrien er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Sørøst-Asia. Det truer både mennesker, dyr og klimaet.

En orangutang liggende i et bur.

I FARE: Orangutangen var nær sultedøden da den ble funnet inne på en palmeoljeplantasje. Dessverre blir ikke alle orangutanger reddet.

Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet. Årlig hogges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Etableringen av oljepalmeplantasjer er i dag den største trusselen mot regnskogen i Sørøst-Asia, spesielt i Indonesia og Malaysia.

Etterspørselen av den billige palmeoljen har gjort den til en stor eksportvare. Det globale forbruket er fordoblet siden år 2000 og dersom veksten fortsetter i samme tempo, vil vi se en ny dobling innen 2020.

Men kampen mot regnskogsødeleggende palmeolje nytter. Siden Regnskogfondet lanserte palmeoljekampanjen vår i 2012 har vi med din hjelp klart å redusere bruken av palmeolje i norske matvarer med over to tredjedeler.

Slik bruker du mindre palmeolje

Tre indonesiske barn står oppå flere tømmerstokker i et avskoget område.

MISTET SKOGEN: Disse barna får ikke vokse opp som nomader slik deres foreldre gjorde. Uten skogen er det blitt vanskeligere å leve av jakt og sanking av mat.

Problemet med palmeolje er størst i Sørøst-Asia. Hele 85 prosent av palmeoljen på det globale markedet kommer derfra. Men palmoljeindustrien er også på frammarsj i andre deler av verden, blant annet i Brasil, Papua Ny Guinea, Kongo, Ecuador og Paraguay.

Palmeolje er altså en årsak til avskoging på alle kontinenter der det finnes regnskog. I disse områdene er oljepalmeplantasjene også en alvorlig trussel mot urfolk, planter og dyr.

Palmeoljen truer urfolk

Palmeoljeindustrien i Malaysia og Indonesia er i en rekke konflikter med lokalbefolkningen. Det rapporteres jevnlig om overgrep. Palmeoljeindustrien får blant annet kritikk for landgrabbing, ulovlig hogst, vold og våpenbruk.

Penanfolket og orang rimbaer er to urfolksgrupper som har levd av jakt og sanking av mat i regnskogene i Indonesia i tusenvis av år. På grunn av den omfattende avskogingen er de fleste av dem i dag tvunget til å leve i landsbyer utenfor regnskogen. I landsbyene er livet hardt, og rundt dem dyrkes palmeoljeplantasjene i et hurtig tempo, noe som gjør det vanskeligere å jakte. Kjemikaliene fra plantasjene forurenser også elvene.

Over 80 prosent av dem som lever for under en dollar dagen er mer eller mindre avhengige av skogen.

Salg av flettede matter og smykker gir noen ekstra inntekter. Men også denne aktiviteten blir vanskeligere når skogen forsvinner. I dag lever mange av regnskogfolkene i fattigdom.

Visste du at:

Palmeolje blir brukt i alt fra mat til sminke, sjampo, hudkremer, levende lys, dyrefôr og biodrivstoff.

Nærbilde av en orangutangunge som får et nuss av mora.

TRUET: Orangutangen står i fare for å bli utryddet i løpet av noen få tiår dersom palmeoljeindustrien fortsetter å herje i regnskogen.

Palmeoljen truer vårt biologiske mangfold

Når skogen forsvinner og blir til oljepalmeplantasjer, fortrenges tusenvis av plante- og dyrearter.

Regnskogen inneholder ufattelig mange forskjellige arter. Det finnes både unge og gamle trær og forskjellige planter og dyr som er gjensidig avhengige av hverandre. På en plantasje dyrkes det som regel bare én tresort, og plantasjetrærne plantes ofte samtidig og veldig tett.

Problemet med plantasjene er at de er såkalte monokulturer. Det betyr at én art dominerer fullstendig, og at det er liten plass til andre arter i området. Det finnes rett og slett ikke nok næring eller vann til andre arter enn den som dyrkes.

Dette har katastrofale konsekvenser for planter og dyr. I Sørørst-Asia betyr det for eksempel at dyr som orangutangen og tigeren forsvinner.

Palmeoljen truer klimaet

Etableringen av plantasjen har også alvorlige konsekvenser for jordas klima. For naturlig skog lagrer store mengder CO2. Det gjør ikke plantasjetrær og oljepalmer.

Indonesias omfattende palmeoljeproduksjon har gjort landet til en av verdens verste forurensere av klimagasser, kun slått av Kina og USA.

Når man hogger ned skog for å lage plantasjer, frigis det enorme mengder klimagasser. Denne avskogingen står i dag for omtrent 10-15 prosent av verdens klimagassutslipp. Skogbevaring er derfor et effektivt klimatiltak, og dette er en viktig årsak til at skogbevaring inngår i forhandlingene om en ny klimaavtale.

HVOR SKAL ORANGUTANGEN LEVE HVIS JUNGELEN FORSVINNER?

Bli regnskogvokter

Orangutangbaby som henger i et tau