Vi vokter regnskogen

Vårt ansvar og vår plikt

Vi som bor på denne kloden har både moralsk, juridisk og filosofisk ansvar for å ta vare på klima og miljø, ikke minst for våre etterkommere.

Foto: RFN

Foto: Kamikia Kisedje

Vårt ansvar

Vi har moralsk plikt til å gi planeten videre i en tilstand som gjør at fremtidige generasjoner vil ha den mulighet til den samme livskvaliteten vi har i dag.

Deres rett til en ren og sunn planet er fastslått i flere internasjonale menneskerettighetstraktater og erklæringer, inkludert Verdenserklæringen om menneskerettigheter og barnekonvensjonen (CRC).

Det er vi mennesker som har ansvaret. Som den dominerende arten på planeten har vi makt til enten å beskytte eller ødelegge miljøet, og det vi som må ta grep for å beskytte miljøet ettersom det er vi mennesker som forårsaker miljøproblemene.

RETTFERDIGHET: Miljøvern er også et spørsmål om rettferdighet. Klima- og naturkrisen rammer ofte fattige befolkninger i u-land uforholdsmessig hardt i form av tørke, flom og feilslåtte avlinger. Foto: Shutterstock

Lov og moral

Vi har en moralsk forpliktelse til å være gode forvaltere av planeten.

I tillegg til å navigere etter vårt moralske kompass, finnes det lover som setter standarder for utslipp, regulerer bruken av naturressurser og fastsetter straffer for miljøbrudd. I tillegg har vi internasjonale avtaler, som Paris-avtalen, som gir et rammeverk for samarbeid om tiltak og mål for å håndtere miljø- og klimautfordringene vi står overfor.

Syvgenerasjoners-tankegangen

Mennesket har den unike evnen at den kan tenke langsiktig, men når det gjelder å tenke flere generasjoner framover, kommer vi ofte til kort.

Når vi hogger trær eller brenner fossile brensler, tenker vi da på hvordan naturødeleggelsene og klimagassutslippene vil påvirke våre etterkommere?

Jonas Salk, forskeren som utviklet poliovaksinen, stilte spørsmålet: «Er vi gode forfedre?»

Spørsmålet er mer relevant en noensinne i en tid der klimaendringene vil påvirke livet for millioner av mennesker i mange, mange år framover. Hvordan vil vi bli husket av våre etterkommere? Hvordan påvirker de valgene vi gjør nå, mulighetene for å leve fullverdige liv for generasjonene som kommer etter oss, 50 eller 100 år fram i tid?

Slik langsiktig tenkning er ikke noe nytt for mange urfolksgrupper, som er vant til det som kalles «syvgenerasjonerstenkning». Det innebærer at et samfunn tar valg basert på hvordan valgene vil påvirke samfunnet hundrevis av år fram i tid.

I noen urfolksgrupper kan dette komme til uttrykk ved å bruke god tid på å ta valg, kanskje opptil et helt år.

- Vi setter oss ned og snakker til våre eldre, til kvinnene og barna og spør: Hva tenker du om dette? ,sier Rick Hill, medlem av urfolksgruppen Tuscarora Six Nations i Canada.

Syvgenerasjoners-tankegangen baserer seg på at jorda gir oss alt vi trenger, nå og i fremtiden. Derfor må vi passe godt på den, og ikke forringe naturressursene.

Skal vi ha en bærekraftig framtid, må vi tenke på samme måte.

Kilde: CBC News

Rettferdighet

Klimakrisen rammer ikke rettferdig. Det er ofte mennesker som allerede er fattige, utsatt for krig, tørke og flom som rammes. Derfor blir miljøvern et spørsmål om rettferdighet. Effektene av miljøforringelse faller ofte uforholdsmessig på marginaliserte og sårbare befolkninger, og det er vår plikt å sørge for at de ikke blir urettferdig belastet av miljøproblemer.

VERDIFULLT: Naturen har en egenverdi uavhengig av nytteverdien den har for oss mennesker. Foto: Thomas Marent

Verdien av natur

Det er ikke bare menneskers livsgrunnlag som står på spill. Hva med naturen i seg selv? Er det rettferdig at vi mennesker ødelegger den? Mange vil være enige i at alt levende må få eksistere og blomstre, skal både vi og alt som lever kunne ha en bærekraftig framtid. Det dreier seg om ideen om naturens egenverdi - uavhengig av nytteverdien den har for oss mennesker.

Visste du at Norge er juridisk forpliktet til å vurdere om klimapolitikken er til det beste for våre etterkommere?

Som et ansvarlig og demokratisk samfunn har vi en plikt til å beskytte rettighetene til, og mulighetene til liv og helse for, fremtidige generasjoner og sikre at de har tilgang til en ren, sunn og bærekraftig planet. Norges nåværende klima- og oljepolitikk vurderer imidlertid ikke hvordan den innvirker på barns rettigheter. Dette betyr at vi kanskje bryter loven og svikter i vår plikt til å beskytte fremtiden til våre barn og barnebarn.

Som innbyggere i Norge har vi makt til å gjøre en forskjell. Vi kan kreve at vår regjering oppfyller sin juridiske forpliktelse til å vurdere klimapolitikken ut fra barns rettigheter og ståsted. Vi kan oppfordre våre folkevalgte til å ta grep for å beskytte fremtiden til våre barn og barnebarn.

Du kan bidra til å å øke bevisstheten om denne viktige saken og oppfordre våre politikere til å ta grep, Sammen kan vi sikre at våre barn og barnebarn har tilgang til en ren, sunn og bærekraftig planet i mange generasjoner.