Vokter verdens neststørste regnskog

- Vi flytter fjell, det er det vi gjør.

Han har kjempet for pygmeenes rettigheter i årevis og er i ferd med å få gjennom viktig lovgivning i Den republikanske republikken Kongo. – Uten en fri og selvstendig urbefolkning mister vi nøkkelen til bevaring av naturmangfoldet på jorda, mener Patrick Hemedi Saidi.

Det er fredag og vi snakker med Patrick via Zoom på en litt ustabil internettforbindelse til Kinshasa i DR Kongo. Han forklarer at den mørke dressen han har på seg ikke er hans vanlige arbeidsantrekk.

Han har tatt seg tid til å snakke med Regnskogfondet før han skal i et møte i senatet. Der skal han møte kultur- og sosialkomiteen og jobbe med en siste gjennomgang av loven som sikrer landets urbefolkning, pygmeene, rettigheter og anerkjennelse.

Patrick Hemedi Saidi er nemlig Nasjonal koordinator i La Dynamique des Groupes des Peuples Autochtones (DGPA) – en paraplyorganisasjon for en rekke lokale organisasjoner som kjemper for urfolks rettigheter i DR Kongo.

– Vi kan ikke hvile

Årevis med hardt arbeid har brakt loven dit den er nå. Neste steg er høringsrunde på ministernivå. Men selv om dette allerede er en stor seier for Patrick og for organisasjonen hans, er det langt igjen.

– Vi kan ikke hvile på laurbærene. Å få loven vedtatt vil være et viktig skritt på veien, men det er implementeringen som blir vanskelig. Loven er bare en tekst på hvitt papir inntil urbefolkningens rettigheter faktisk blir respektert og beskyttet. Jobben vi har foran oss er stor, sier Patrick.

Han er 39 år gammel, født og oppvokst i Goma, en by i en krigsherjet region som i 1994 ble hardt rammet av folkemordet i Rwanda. Millioner av mennesker kom over grensen, og den eksplosive befolkningsveksten ødela naturmangfoldet og førte store deler av befolkningen ut i fattigdom.

Patrick og familien var blant dem som ble hardt rammet. Grunnlaget for familiens livsopphold ble borte, og de mistet nesten alt som følge av de menneskeskapte katastrofene.

Et nært portrett av en gorilla som kikker rett inn i kamera.

TRUET KJEMPE: Fjellgorillaen i regnskogen i DR Kongo har stadig mindre skog å boltre seg i.

Måtte få tankene over på noe annet

Men Patrick nektet rett og slett å gi opp, og ville bidra til gjenoppbyggingen av regionen og regnskogen. Han var motivert av et stort behov for å få tankene over på noe annet.

Han jobbet først noen år i organisasjonen som jobbet for de utrydningstruede gorillaene i Virunga nasjonalpark. Men da parken ble satt på Unescos verdensarvliste, startet en fordrivelse av urbefolkningen fra nasjonalparken. Patrick hadde fått god kjennskap til urbefolkningen i Virunga, og skjønte at han måtte skifte side.

– Å jobbe for bevaring av gorillaene betød at jeg ikke kunne gjøre noe for urbefolkningen, som hadde gjort så mye for å beskytte Virunga i utgangspunktet. Jeg bestemte meg for å begynne å jobbe for urbefolkningens anerkjennelse og rettighetene deres, sier Patrick.

Den truede fjellgorillaen

SVÆRT SJELDEN: Det finnes ca. 1000 fjellgorillaer, men antallet øker heldigvis takket være vernetiltak. Arten finnes bare i regnskogen i Sentral-Afrika.

Finn ut mer om fjellgorillaen

Ble ikke sett på som likeverdige

Da Patrick startet arbeidet for urbefolkningen på begynnelsen av 2000-tallet, hadde befolkningsgruppen ingen rettigheter og ingen anerkjennelse. Tap av menneskeliv blant urbefolkningen ble omtalt på linje med tap av regnskog, forteller Patrick.

Han har utviklet et nært og personlig forhold til menneskene han kjemper for.

– Mitt forhold til naturmangfoldet og mitt forhold til urbefolkningen er knyttet tett sammen. Det er blitt som en familie, og de har rett og slett adoptert meg. Jeg kaller meg urbefolkning ved adopsjon, og tilbringer faktisk mer tid sammen med min nye familie enn med min egentlige familie, ler Patrick.

Det nære forholdet til befolkningsgruppen har gitt ham et helt nytt syn på mennesket og natur.

– Vi må innse hva urbefolkningens levesett betyr for naturmangfoldet og bevaringen av regnskog over hele verden. Dersom en representant for dem kunne ha snakket med dere i dag, ville de sagt det de har prøvd å si til beslutningstakerne i tiår etter tiår: Gi oss anerkjennelse, gi oss rettigheter og mulighet til å bidra til bevaring av regnskogen og det lokale og globale naturmangfoldet, sier Patrick.

Han mener Jordas framtid avhenger av full anerkjennelsen av urfolks eksistens og levesett.

– Hvis vi ikke gir dem den anerkjennelsen, er ikke framtiden vår lenger, sier han.

Regnskog og palmer som strekker seg så langt øyet kan se. En smal vei skjærer gjennom skogen som en rett strek.

Fakta om Patrick Hemedi Saidi:

  • Mastergrad i Miljøsikkerhet og global oppvarming
  • Nasjonal koordinator i Dynamics of Indigenous Peoples Groups (DGPA). Organisasjon ble stiftet i 2005 og vant vant Equator Prize, som går til organisasjoner som kjemper for urfolks rettigheter, i 2015.
  • Han har jobbet for en rekke miljøorganisasjoner i Den demokratiske republikk Kongo, og er for tiden nestleder i Network of Indigenous and Local Peoples for the Sustainable Management of Forest Ecosystems of the Democratic Republic of Congo (REPALEF).
  • Sammen med organisasjonen sin, DGPA (Dynamics of Indigenous Peoples Groups) har han fått FNs utviklingsfonds pris Equator Prize, til organisasjoner som kjemper for urfolks rettigheter.
  • Han er også med i styret i to store sammenslutninger av organisasjoner for urbefolkningsrettigheter i Den demokratiske republikk Kongo.

Stor personlig risiko

Å være aktivist på vegne av urbefolkningen, å kjempe for å få rettighetene deres anerkjent, er farlig. Myndigheter og næringsliv både nasjonalt og lokalt arbeider aktivt mot urfolksrettigheter. De tjener store penger på moderne slaveri, og det er enkelt å komme i konflikt med disse interessene.

– Vi prøver å rokke ved en dypt forankret tradisjon, nemlig private selskapers mulighet til å tjene penger på moderne slaveri. Det innebærer stor personlig risiko for aktivister, forteller Patrick.

Fra 2014 til 2016 var Patrick tvunget til å leve i eksil i Kamerun på grunn av trusselsituasjonen, som følge av arbeidet med lovgivningen som nå skal sikre urbefolkningen rettigheter og anerkjennelse.

– Hva er målet ditt i arbeidet som aktivist?

– At urbefolkningen får tilbake sin verdighet og får selvstendighet som et folk, slik de hadde en gang. Jeg kommer til å fortsette å kjempe for miljørettigheter og mot assimilering av urbefolkningen. Nå tvinges store grupper til å bli en del av det moderne samfunnet. Forsøket på å utrydde en hel kultur og en hel identitet må stanse. Jeg vil aldri stoppe å sloss mot de prøver å undertrykke og ødelegge denne befolkningsgruppen.

«Vi må innse hva urbefolkningens levesett betyr for naturmangfoldet og bevaringen av regnskog over hele verden

Patrick Hemedi Saidi (39)

Nasjonal koordinator, Dynamics of Indigenous Peoples Groups (DGPA)

DR Kongo

Jobber for ratifikasjon av ILO-konvensjon 169

Det gjenstår å få Den demokratiske republikken Kongo til å skrive under på ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, konvensjon nummer 169. Den inneholder bestemmelser om urfolks selvråderett, retten til et eget språk og retten til egne institusjoner.

Norge ratifiserte konvensjonen i 1990, som det første landet i verden. ILO er FNs internasjonale arbeidsorganisasjon.

Fra lokal til nasjonal ratifikasjon

Patricks organisasjon jobber med å få lokale og regionale myndigheter til å ratifisere konvensjonen. De håper at det legger et press på nasjonale myndigheter slik at de følger etter.

I 2013 og 2014 klarte organisasjonen å få politikere og beslutningstakere på nasjonalt nivå til å besøke urbefolkningen og se levekårene deres på nært hold.

– Vi fikk nasjonale politikere og beslutningstakere til å tilbringe en uke sammen med urbefolkningen slik at de med egne øyne kunne skjønne hvilken inhuman situasjon disse menneskene lever i.

– Hvordan reagerte de?

– Med fortvilelse og sjokk. De emosjonelle reaksjonene var enorme. Mange av disse menneskene er nå de viktigste forkjemperne for loven og vil være viktige i arbeidet med å sette den ut i livet. Mange har endt som senatorer, forteller Patrick.

– Vi skal fortsette å flytte fjell

– Hvordan motiverer du deg for det videre arbeidet?

– Når man virkelig tror på seg selv, og på det man gjør og du har de riktige metodene og det riktige perspektivet, kan du flytte fjell. Vi er veldig glade for alt vi har fått til, og vi skal fortsette å flytte fjell. For det er det vi gjør.

Regnskogens biomangfold er livsviktig for oss og kloden

Les mer om hvorfor