De siste ukontaktede menneskene på jorda

Fortsatt finnes det mennesker som lever fullstendig uten kontakt med omverdenen.

Flyfoto av fem isolerte indianere med kroppsmaling og spyd og pil og bue

Dette bildet viser en av de siste ukontaktede indianerstammene i verden. Bildet er tatt i fly fra 1000m avstand på grensen mellom Brasil og Peru.

Det anslås at det lever minst 70 urfolksgrupper i Amazonas i dag som lever uten kontakt med omverden. De aller fleste av disse bor i grenseområdene mellom Brasil og Peru. Her finnes det sannsynligvis også helt ukjente indianerstammer som vi enda ikke vet om. Dersom disse menneskene kommer i kontakt med omverdenen, kan konsekvensene være fatale. Derfor jobber Regnskogfondet for at disse indianerne skal få leve i fred.

Alt tyder på at indianerne som lever isolert, ønsker å fortsette å gjøre det. Forsøk på å kontakte dem besvares enten med angrep med piler eller med at de flykter avgårde inn i skogen. I noen tilfeller har man funnet spyd som står i kryss over stiene inn til områdene de bor i, til advarsel om at inntrengere skal holde seg unna. Dessverre er det mange som ikke respekterer deres ønske om å være i fred.

Ulovlige tømmerhuggere, kokainkarteller, gullgravere og oljearbeidere utgjør en stor fare for indianerne. I sin jakt på tømmer og skogens ressurser ødelegger de ikke bare skogen som indianerne lever i, men de har i flere tilfeller stått bak grufulle overgrep: Systematisk forfølgelse og organiserte massakre av hele folkegrupper er del av de ukontaktede indianernes nyere og grufulle historie.

Mashco-Piro-indianere fotografert i Peru i 2007.

Misjonærer, eventyrere og myndighetspersoner er en annen gruppe som ønsker å komme i kontakt med de isolerte indianerne. Selv om de lar regnskogen stå uforstyrret i sine forsøk på å nå dem, utgjør de stor livsfare. De isolerte indianerne har ingen naturlig resistens mot våre vanlige virus, og en helt alminnelig influensa kan være dødelig for dem. Det er vanskelig å unngå smitte dersom man kommer i kontakt, og resultatet av kontakten kan i verste fall være at hele folkegrupper dør ut på skremmende kort tid.

Historien viser at kontakt mellom de isolerte indianergruppene og omverdenen får tragiske konsekvenser for indianerne. De som i det hele tatt overlever kontakt med omverdenen og fordrives ut av sine leveområder, må tilpasse seg en ny og fremmed verden. Uten rettigheter til land eller kunnskap om livet utenfor skogen, tvinges mange til et liv med prostitusjon og alkoholisme. Andre blir grovt utnyttet og må leve slavelignende liv for tømmerhuggere eller andre som har drevet dem ut av landområdene. Resultatet av fordrivelsene er ofte at hele samfunn kollapser. I tillegg til de menneskelige lidelsene, forsvinner unike kulturer og språk for alltid.

Regnskogfondet jobber for at disse indianergruppene skal fortsette å leve selvstendig i sine leveområder, uten kontakt med omverdenen, så lenge de selv ønsker. Det er i grunnen bare én måte å sikre dette på: opprette deres territorier, og stenge av disse territoriene for alle fra omverdenen. Dette gjør vi ved å bygge vaktposter langs innfartsårene til områdene de bor i. Dette beskytter menneskeliv og unike kulturer, og er den beste måten å bevare regnskogen på. Vi er allerede godt i gang med dette arbeidet, men fortsatt gjenstår det mye arbeid som vi trenger støtte til.

Hva gjør Regnskogfondet?

Regnskogfondet har siden 2004 jobbet for å sikre isolerte indianere i Peru sin rett til å leve i skogen på sin måte, og sammen med våre partnere har vi fått til dette:

  • Vi har bygget 11 vaktposter rundt de isolerte indianernes leveområder. Vaktpostene står strategisk ved de store elvene som fungerer som de eneste veg inn i området. Vaktpostene drives av lokale indianere som jevnlig patruljerer grenseområdet. Slik holder de ulovlige inntrengere unna, og samler viktige bevis på at de isolerte indianerne fortsatt lever i skogen. Her er grunnen til at vi bygger vaktposter:
  1. I 2004 ble det dokumentert at inntil 2000 ulovlige tømmerhoggere opererte i Las Piedras i Peru på leveområdet til det som kan være verdens største isolerte urfolksgruppe, Mashco-Piro. I 2005 ble det rapportert om voldelige sammenstøt mellom mashco-piro og disse tømmerhuggerne. I 2007, etter Regnskogfondets innsats med å etablere kontroll rundt grenseområdene, var det ingen ulovlige tømmerhuggere igjen i området, og slik har det vært siden.
  2. I 1996 ble det gjennomført en organisert massakre på isolerte urfolksgrupper i øvre Yurua i Peru utført av ulovlige tømmerhuggere. Regnskogfondet etablerte kontrollrutiner rundt grenseområdene sammen med lokalbefolkningen i Yurua i 2008, og har slik redusert mulighetene for at denne type overgrep skal kunne skje igjen.
  3. I 2004 ble en gruppe isolerte indianerne i Purus i Peru kontaktet av misjonærer, etter nærmere 10 års forfølgelse. Regnskogfondet har siden 2008 innført kontrollrutiner sammen med lokalbefolkningen i Purus og satt en stopper for at liknende ting vil kunne skje igjen her
  • To oljekonsesjoner som overlappet store deler av isolerte indianeres leveområder i sørøstre Peru har blitt fjernet som direkte konsekvens av Regnskogfondet og våre partneres arbeid opp mot oljeselskapene og peruanske myndigheter
  • Et lovforslag utarbeidet av Regnskogfondet og våre partnere, som skal sikre urfolks rett til å leve uten kontakt med andre mennesker, ble vedtatt i den peruanske Kongressen i 2007. Loven forbyr ethvert uautorisert forsøk på å kontakte disse folkegruppene
  • To fylkeslover for beskyttelsen av isolerte indianere og som anerkjenner urfolksorganisasjonenes arbeid for å beskytte isolerte urfolk ble opprettet i 2009 og 2011.
  • Vi har vunnet en sak i den Interamerikanske Menneskerettighetskommisjonen som pålegger peruanske myndigheter å beskytte de isolerte indianerne i sørøstre Peru med alle nødvendige midler
  • Regnskogfondet og våre partnere står bak en rekke solide studier som dokumenterer eksistensen til isolerte indianerstammer. Å bevise at indianerne lever i skogen er svært viktig for å overbevise myndighetene i Peru om at man må beskytte skogen. På grunn av dokumentasjon som vi har lagt frem, jobber myndighetene nå med å opprette 5 beskyttelsesreservater som til sammen dekker et område like stort som Danmark (41 000 km2).
  • Regnskogfondet og våre partnere har dokumentert et skogområde på grensen mellom Peru og Brasil der det lever ukontaktede indianere. Området er på størrelse med Portugal, og en plan for å beskytte det er nå under utvikling.