Den afrikansk skogselefanten - viktig for klima og biomangfold

Forskere ved universitetet i Saint Louis i USA publiserte i januar 2023 studier som bekrefter den betydningsfulle rollen den afrikanske skogselefanten (Loxodonta cyclotis) har i lagring av atmosfærisk karbon og for å opprettholde biomangfoldet i de kongolesiske regnskogene. Dersom elefantene forsvinner, vil skogens mulighet til å lagre karbon bli redusert med mellom seks og ni prosent.

– Elefanter er skogens gartnere. De planter trær med høy karbontetthet og de kvitter seg med "ugresset", som er trærne med lav karbontetthet. De gjør en enorm mengde arbeid med å opprettholde mangfoldet i skogen, forklarer en av forskerne bak studiene, universitetslektor Stephen Blake.

Luker vekk trær som lagrer lite karbon

Skogen består av trær med ulik veksthastighet og derfor også ulik karbontetthet. Trær som vokser fort har lavere karbontetthet. De hurtigvoksende trærne og hever seg over de andre trærne for å få mest mulig sol og skygger for de . De saktevoksende, mer karbonrike artene. Disse er dessuten mindre næringsrike og fordøyelige enn de fortvoksende trærne. Av den grunn foretrekker elefanter og andre planteetere de hurtigvoksende trærne, og på den måten ‘luker’ de skogen, og gir rom for de saktevoksende trærne.

Voksne elefanter kan enkelt konsumere over 100 kilo plantemateriale på en dag.

– Elefanter spiser stor mengde blader, og de gjør mye skade når de spiser," forteller Blake.

Dette gir de saktevoksende trærne med høy karbontetthet en fordel, og når de får stå i fred og vokse seg store, blir mer karbon lagret som biomasse. På den måten er elefanter indirekte med på å redusere atmosfærisk karbon og kjempe mot klimaendringer.

Skogen består av trær med ulik vekstrate og karbontetthet. Trær med lav karbontetthet arter som vokser fort, og hever seg over de andre trærne for å få mest mulig sol. De saktevoksende trærne krever mindre sol og holder på mer karbon. Dessuten er det mindre næringsrike og fordøyelige enn de fortvoksende trærne. Av den grunn foretrekker elefanter og andre planteetere de fortvoksende trærne, og på den måten ‘luker’ de skogen, og gir rom for de saktevoksende trærne.

Voksne elefanter kan enkelt konsumere over 100 kilo plantemateriale på en dag.

– Elefanter spiser stort antall blader fra, og de gjør mye skade når de spiser," forteller Blake.

Dette gir de saktevoksende trærne med høy karbontetthet en fordel, og når de får stå i fred og vokse seg store, blir mer karbon lagret som skogmasse. På den måten er elefanter indirekte med på å redusere atmosfærisk karbon og kjempe mot klimaendringer.

Skogens økosystemingeniører

Elefantenes store størrelse gir dem muligheten til å påvirke miljøet rundt seg. Derfor kalles de for økosystemingeniører.

Selv om trær med høy karbontetthet ikke er like spiselige, produserer mange av de næringsrik frukt med frø som elefanter gjerne har på menyen. Disse frøene går gjennom elefantens tarmsystem uten å bli fordøyd, og kommer ut med møkka. Ikke bare hjelper dette trærne med spredning av frøene, men det gir også frøene en gunstig start ved at møkka fungere som en næringskilde.

Ved å dytte ned trær for å bane seg vei gjennom den tette skogen, skaper elefantene rom for unge planter, hvilket fører til større kompleksitet i skogssammensetningen. Sprekker i brukne grener og stammer gir ly til mindre dyr. Elefantene etterlater seg også dype fotspor som kan bli til pytter hvor frosker senere kan legge eggene sine.

Truet av utryddelse

Antall skogselefanter i Kongobassenget har sunket med 86 % i løpet av de siste 31 årene ifølge IUCN, og populasjonen er nå estimert å være på under 100.000 individer.

Nedgangen skyldes blant annet krypskyting. Selv om elefantene er beskyttet av nasjonale og internasjonale lover, drepes fortsatt et stort antall elefanter ulovlig. Dessverre er etterspørselen av elfenben fortsatt stor.

Blake har en klar beskjed: «Nå har vi et valg. Som et globalt samfunn kan vi fortsette å jakte på disse svært sosiale og intelligente dyrene og se dem bli utryddet, eller vi kan finne måter å stoppe denne ulovlige aktiviteten. Redd elefantene og få hjelp til å redde planeten, så enkelt er det egentlig».

Ny naturavtale

I desember 2022 møttes verdens land på naturtoppmøte i Montreal og ble enige om et globalt rammeverk for å beskytte livet på jorda.

– Regnskogen har over millioner av år utviklet et yrende liv av planter, dyr og insekter, men bare en tredel av de opprinnelige regnskogene er fortsatt intakt. Denne avtalen kan bli starten på slutten for ødeleggelsen av naturen, sier Anders Haug Larsen, leder for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.

Avtalen innebærer at 30 prosent av kloden skal bevares, løfter om mer penger til land med særlig artsrike økosystemer og at urfolk og andre lokalsamfunn skal stå sentralt i gjennomføring av avtalen.

- På 150 år har verden klart å bevare 15 prosent av landjorda, og nå skal dette dobles på syv år. Oppgaven som ligger foran oss er svært krevende, men nødvendig, sier Haug Larsen.

Regnskogen er hjem til mer en halvparten av verdens landbaserte dyrearter. Å beskytte den vil derfor være avgjørende for å nå avtalen. Dette vil kreve særlig innsats fra regnskoglandene.