Regnskogens gartner
Den afrikanske skogselefanten - viktig for klima og biomangfold
Forskning bekrefter den afrikanske skogselefantens viktige rolle for regnskogens evne til å lagre karbon og for skogens biologiske mangfold. Dessverre er den truet av utryddelse.
GARTNER: Den afrikanske skogselefanten (Loxodonta cyclotis) luker og graver opp vekstene i regnskogen på sin jakt etter mat. Slik sørger den for å forbedre regnskogens evne til å fange opp karbon. Foto: Shutterstock
Forskere ved universitetet i Saint Louis i USA publiserte i januar 2023 en studie som bekrefter den betydningsfulle rollen den afrikanske skogselefanten (Loxodonta cyclotis) har i lagring av atmosfærisk karbon og for opprettholdelse av det biomangfoldet i de kongolesiske regnskogene. Studien viser at elefantene tilrettelegger for mer karbonrike trær ved å spise blader og grave opp vekster. Dersom elefantene forsvinner, kan regnskogens mulighet til å lagre karbon bli redusert med mellom seks og ni prosent.
– Elefanter er skogens gartnere. De planter trær med høy karbontetthet og de kvitter seg med "ugresset", som er trærne med lav karbontetthet. De gjør et stort arbeid med å opprettholde mangfoldet i skogen, forklarer en av forskerne bak studien, assisterende professor i biologi Stephen Blake ved universitetet i Saint Louis.
Luker vekk trær som lagrer lite karbon
Skogen består av trær med ulik veksthastighet og derfor også ulik karbontetthet. Trær som vokser fort har lavere karbontetthet. De hurtigvoksende trærne hever seg over de andre trærne for å få mest mulig sol, og skygger for de saktevoksende, mer karbonrike artene.
De sakevoksende trærne er dessuten mindre næringsrike og fordøyelige enn sine fortvoksende motparter. Av den grunn foretrekker elefanter og andre planteetere blader fra de hurtigvoksende trærne. På den måten ‘luker’ de skogen, og gir rom for de saktevoksende trærne.
Voksne elefanter kan enkelt konsumere over 100 kilo plantemateriale på en dag.
– Elefanter spiser stor mengde blader, og de gjør mye skade når de spiser," forteller Blake.
Dette gir de saktevoksende trærne med høy karbontetthet en fordel. Når de får stå i fred og vokse seg store, blir mer karbon lagret som biomasse. På den måten er elefanter indirekte med på å redusere atmosfærisk karbon og kjempe mot klimaendringer.
UTRYDNINGSTRUET: Antall skogselefanter i Kongobassenget har sunket med 86 % de siste 31 årene (estimat fra iucn.com i 2021) , og populasjonen er nå estimert å være på under 100.000 individer. Foto: Shutterstock
Skogens økosystemingeniører
Elefantenes store størrelse gir de muligheten til å påvirke miljøet rundt seg. Derfor kalles de for økosystemingeniører.
Saktevoksende trær produserer næringsrik frukt med frø som elefanter gjerne har på menyen. Disse frøene går gjennom elefantens tarmsystem uten å bli fordøyd og kommer ut med avføringen. Ikke bare hjelper dette trærne med spredning av frøene, men det gir også frøene en gunstig start ved at avføringen fungerer som gjødsel for nye vekster.
Ved å dytte ned trær for å bane seg vei gjennom den tette skogen, skaper elefantene rom for unge planter, hvilket fører til større kompleksitet i skogssammensetningen. Sprekker i brukne grener og stammer gir ly til mindre dyr. Elefantene etterlater seg også dype fotspor som kan bli til pytter hvor frosker senere kan legge eggene sine.
STOR: Regnskogen i Sentral-Afrika er verdens nest største. 60 % av den ligger i DR Kongo. Foto: Alexis Huguet/Regnskogfondet
Truet av utryddelse
Antall skogselefanter i Kongobassenget har sunket med 86 prosent i løpet av de siste 31 årene ifølge IUCN, og populasjonen er nå estimert å være på under 100.000 individer.
Nedgangen skyldes blant annet krypskyting. Selv om elefantene er beskyttet av nasjonale og internasjonale lover, drepes fortsatt et stort antall elefanter ulovlig. Dessverre er etterspørselen av elfenben fortsatt stor.
Blake har en klar beskjed: «Nå har vi et valg. Som et globalt samfunn kan vi fortsette å jakte på disse svært sosiale og intelligente dyrene og se dem bli utryddet, eller vi kan finne måter å stoppe denne ulovlige aktiviteten. Redd elefantene og få hjelp til å redde planeten, så enkelt er det egentlig».
Den afrikanske skogelefanten (Loxodonta cyclotis)
- Leveområde: Regnskogen i Sentral-Afrika
- Antall: Mindre enn 100.000 totalt . Kritisk truet ifølge iucn.org
- Høyde: Opptil 3 meter høy i skulderhøyde - mindre enn sin fetter på savannen
- Vekt: Opptil 6 tonn
- Spiser: 350 forskjellige plantearter. En voksen elefant spiser 100-200 kg føde daglig.
Kilder: Iucn.org , mongabay, animalia.bio
Ny naturavtale
I desember 2022 møttes verdens land på naturtoppmøte i Montreal og ble enige om et globalt rammeverk for å beskytte livet på jorda.
– Regnskogen har over millioner av år utviklet et yrende liv av planter, dyr og insekter, men bare en tredel av de opprinnelige regnskogene er fortsatt intakt. Denne avtalen kan bli starten på slutten for ødeleggelsen av naturen, sier Anders Haug Larsen, leder for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.
Avtalen innebærer at 30 prosent av kloden skal bevares, løfter om mer penger til land med særlig artsrike økosystemer og at urfolk og andre lokalsamfunn skal stå sentralt i gjennomføring av avtalen.
- På 150 år har verden klart å bevare 15 prosent av landjorda, og nå skal dette dobles på fem år. Oppgaven som ligger foran oss er svært krevende, men nødvendig, sier Haug Larsen.
Regnskogen er hjemmet til opptil 80 prosent av verdens arter på landjorden. Å beskytte den er derfor avgjørende for å nå avtalen. Dette vil kreve særlig innsats fra regnskogslandene.
Fakta om regnskogen i Kongo
- Regnskogen i Sentral-Afrika er den nest største og strekker seg over ca 1,7 millioner kvadratkilometer.
- Den dekker seks land: Kamerun, Gabon, Ekvatorial-Guinea, Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo.
- Regnskogen har innflytelse på nedbørsmønstre og vannforsyning ikke bare i Kongobassenget, men i store deler av kontinentet og derfor er den viktig for matsikkerhet og menneskelig utvikling i store deler av Afrika sør for Sahara.
- I dette området lagres åtte prosent av alt karbonet som er lagret i verdens skoger, og nesten like mye lagres i torvmyr, som kun dekker fire prosent av Kongobassenget.
- I regnskogen er det registrert 600 forskjellige arter, trær og rundt 8000 plantearter, hvorav en tredjedel ikke finnes noen andre steder på kloden.
- Kongobassengets regnskog er leveområde til 400 arter av pattedyr, inkludert flere utrydningstruede arter som skogselefant, okapi, bonobo, sjimpanse og lavlands- og fjellgorillaer. Det er registrert om lag 700 fiskearter, 900 sommerfuglarter, 1200 fuglearter og nesten 300 reptilarter.
- 120 millioner mennesker lever i regionen, og 75 millioner av disse er blant verdens fattigste. Mange av dem trenger regnskogen for å klare seg, siden det er her de henter blant annet mat, vann, medisinplanter og bygningsmateriale.
