Problemet med kjøtt og lær

Den økte etterspørselen etter kjøtt og lær krever stadig større landareal til beitemark for kveg. De spiser seg bokstavelig talt inn i regnskogen, fordi store skogområder hvert år raseres for å gjøres om til beitemarker.

I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil den globale kjøttproduksjonen øke med over 70 prosent fra tusenårsskiftet og fram til 2030. Kjøttproduksjon får med rette mye av skylda for at regnskogen forsvinner.

I skyggen av denne opererer lærindustrien. Lær kan ved første øyekast se ut som et mindre viktig biprodukt av kjøttindustrien. Men det er det ikke. Lær er en milliardindustri som forsyner råmateriale til sko, møbler og en haug med andre ting.

Utviklingen gjenspeiles i veksten i den brasilianske kvegbransjen: I 2018 var landet hjem til 232 millioner kyr, og det er en økning på 13 millioner kyr bare siden 2016. Mens 80 prosent av det brasilianske kjøttet konsumeres nasjonalt, eksporteres så mye som 80 prosent av læret fra de samme dyrene.

«Kvegavtale» har redusert avskogingen

Noen grep er tatt for å begrense denne dystre utviklingen. I 2009 signerte Brasils største kjøttprodusenter en avtale som har blitt kjent som «kvegavtalen». Det skjedde etter sterkt nasjonalt og internasjonalt press, blant annet fra Greenpeace. Avtalen forplikter kjøttprodusentene til å sikre at deres leverandører ikke ødelegger regnskog i sin virksomhet.

Avtalen bidro til at avskogingen i brasiliansk Amazonas gikk ned. Kvegavtalen er en viktig milepæl i arbeidet med å kreve at selskaper tar ansvar for sine leverandørkjeder, og er et godt eksempel på at hardt lobbyarbeid gir resultater.

Problemet er ikke løst

Dessverre er ikke kvegavtalen noen garanti mot avskoging. For det første er det bare de tre største kjøttprodusentene som er omfattet av avtalen, og den dekker kun brasiliansk Amazonas.

I tillegg kontrolleres bare den gården som er direkte leverandør til disse produsentene, og ikke alle gårdene i leverandørkjeden. Ofte selges dyr mellom flere gårder før det ender opp hos en kjøttprodusent, eller kvegeiere flytter dem mellom ulike gårder gjennom livsløpet. Alle disse gårdene kan altså ha vært involvert i avskoging uten at dette blir fanget opp.

Videre finnes det ingen sertifiseringsordninger som sikrer kontroll av produksjonen og sanksjonering dersom regler brytes.

Noen av kjøttprodusentene har meldt seg inn i forumer som Global Roundtable for Sustainable Beef og Brazilian Roundtable on Sustainable Livestock hvor de diskuterer mulige løsninger og felles forpliktelser for å få ned avskogingstallene. Et problem med disse forumene er imidlertid at løsningene blir lite ambisiøse og mange tiltak er alt for svake eller blir aldri iverksatt.

Les mer om hva Regnskogfondet mener om kjøtt

Er regnskogskjøtt et stort problem i Norge?

Norge importerer nesten ikke kjøtt fra Brasil. Det betyr at kjøtt som har bidratt til avskoging direkte ikke er et stort problem i Norge.

Med unntak av Paraguay, som eksporterer mye kjøtt, spises "avskogingskjøtt" fra Sør-Amerika i stor grad i de landene det er produsert. De søramerikanske filialene av store globale selskaper som Burger King, McDonalds og Subway bruker kjøtt fra Sør-Amerika i sine restauranter og risikerer dermed å bidra til regnskogsødeleggelse.

En gjennomgang som organisasjonen Union of Concerned Scientists (UCS) gjorde av 13 store, amerikanske selskaper i 2016, viser at svært få har de nødvendige retningslinjene på plass for å sikre at de ikke kjøper avskogingskjøtt. Burger King kom på siste plass, med null av 100 poeng.

Soya er medskyldig

Kjøtt og soya er tett koblet sammen når det kommer til avskoging av to grunner:

• For det første bidrar den økende soyaproduksjonen til at kvegdriften spiser seg stadig lenger inn i regnskogen. Soyadyrkingen overtar ofte arealer brukt til beitemark for kveg, og bidrar dermed også til økt avskoging for kveg i regnskogen .

• For det andre er nesten alt kommersielt produsert storfe-, svine- og kyllingkjøtt fôret opp med soya. Hele 75 prosent av verdens soyaproduksjon går til å fôre opp dyr. Soya er også en viktig årsak til avskoging i Sør-Amerika.

Norske kyr, svin, kyllinger og laks spiser store mengder soya. Det meste av dette kommer fra Brasil.

Det forventes at den globale soyaproduksjonen nesten vil dobles innen 2050, fra 270 millioner tonn i 2012 til 514 millioner tonn i 2050. Det er den store etterspørselen etter kjøtt som fører til at soyaindustrien ekspanderer så voldsomt.

I takt med det økte kjøttforbruket har produksjonen av soya tidoblet seg de siste 50 årene, fra 27 til 270 millioner tonn. Det betyr at også kjøtt produsert utenfor regnskogen bidrar til regnskogsødeleggelse gjennom soyaen dyrene har spist. Soya er dermed viktig å ta med i vurderingen av om kjøttet er avskogingsfritt eller ikke.

Les også: Problemet med soya