Problemet med kjøtt og lær

Etterspørselen øker

I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil den globale kjøttproduksjonen øke med over 50 prosent fra 2023 og fram til 2050. Kjøttproduksjon får med rette mye av skylda for at regnskogen forsvinner.

Utviklingen gjenspeiles i veksten i den brasilianske kvegbransjen: I 2022 var Brasil hjem til 234 millioner kyr, en økning på 20 millioner kyr siden 2019. Mens 80 prosent av det brasilianske kjøttet konsumeres nasjonalt, eksporteres så mye som 80 prosent av læret fra de samme dyrene.

Skoene dine kan være laget av regnskogsødeleggende skinn

Lær og skinn kan ved første øyekast se ut som et mindre viktig biprodukt av kjøttindustrien. Men det er det ikke. Lær er en milliardindustri som forsyner råmateriale til sko, vesker, møbler og en haug med andre ting.

Kvegfarmer og slakterier i regnskogområder opererer nemlig med så små marginer at de ikke hadde gått rundt om de ikke kunne selge lær og skinn fra kveget. På den måten er lærindustrien en viktig pådriver for regnskogødeleggelse.

Etterspørselen etter lær er på egenhånd så stor at den opprettholder og driver fram kvegindustrien. Nesten halvparten av den brasilianske kvegbestanden beiter i Amazonas, regionen som også har den største slaktekapasiteten i landet.

Brasil er den største eksportøren av storfelær i verden; så mye som 80 prosent av produksjonen av lær eksporteres. Mellom 2018 og 2020 eksporterte Brasil totalt 1,26 millioner tonn lær.Til sammenlikning forbrukes 80 % av storfekjøttet nasjonalt i Brasil. Sånn sett kan man si at det er mer sannsynlig at lær som importeres fra Brasil også importerer mer avskoging enn det kjøttimporten medfører.

Mest brasiliansk lær eksporteres til Kina og Italia, de viktigste knutepunktene for lærforedlingsindustrien globalt, før det eksporteres som ferdig skinn eller ytterligere raffinerte produkter.

Og lille Norge er faktisk verdens 11. største importør av brasiliansk lær i volum.

Er regnskogkjøtt et stort problem i Norge?

Norge importerer nesten ikke kjøtt fra Brasil. Det betyr at kjøtt som har bidratt til avskoging direkte ikke er et stort problem i Norge. Med unntak av Paraguay, som eksporterer mye kjøtt, spises kjøtt fra Sør-Amerika i stor grad i de landene det er produsert. Lær fra regnskogen er et større problem i Norge.

Det er imidlertid fremdeles viktig å redusere forbruket av kjøtt, både for klimaets og regnskogens skyld. Når folk spiser mer kjøtt (fra kylling, svin eller okse), øker etterspørselen etter kraftfôr og dermed etter soya. Dette bidrar til den globale etterspørselen – og den tilhørende soyaekspansjonen i Sør-Amerika. For å dekke dagens og framtidas matbehov, må vi bruke mindre mat som mennesker kan spise på å fore opp fisk og dyr, og bidra til et mindre ressurskrevende kosthold.

«Kvegavtale» har redusert avskogingen, men problemet består

I 2009 signerte Brasils største kjøttprodusenter en avtale kjent som «kvegavtalen». Det skjedde etter sterkt nasjonalt og internasjonalt press. Avtalen forplikter kjøttprodusentene til å sikre at deres leverandører ikke ødelegger regnskog i sin virksomhet.

Avtalen bidro til at tempoet i avskogingen i brasiliansk Amazonas gikk ned. Kvegavtalen er en viktig milepæl i arbeidet med å kreve at selskaper tar ansvar for sine leverandørkjeder, og er et godt eksempel på at hardt lobbyarbeid gir resultater. Men problemet er ikke løst.

Kvegavtalen ingen garanti

Dessverre gir ikke kvegavtalen noen garanti mot avskoging. For det første er det bare de tre største kjøttprodusentene som omfattes av avtalen, og den dekker kun den brasilianske delen av Amazonas.

I tillegg kontrolleres bare den gården som er direkte leverandør til disse produsentene, og ikke alle gårdene i leverandørkjeden.

Ofte selges dyr mellom flere gårder, eller kvegeiere flytter dyrene mellom ulike gårder gjennom livsløpet før de ender opp hos en kjøttprodusent,. Alle disse gårdene kan altså ha vært involvert i avskoging uten at dette blir fanget opp.

Videre finnes det ingen sertifiseringsordninger som sikrer kontroll av produksjonen og sanksjonering dersom regler brytes. Store kjøttprodusenter som JBS følger fremdeles ikke kvegavtalens krav, selv over ti år etter at kvegavtalen ble inngått. I desember 2022 ble 15 kjøttprodusenter i den brasilianske delstaten Pará sjekket. JBS viste seg å være selskapet med flest kyr fra ulovlige gårder.

Videre finnes det ingen sertifiseringsordninger som sikrer kontroll av produksjonen og sanksjonering dersom regler brytes.

Noen av kjøttprodusentene har meldt seg inn i forumer som Global Roundtable for Sustainable Beef og Brazilian Roundtable on Sustainable Livestock hvor de diskuterer mulige løsninger og felles forpliktelser for å få ned avskogingstallene.

Et problem med disse forumene er imidlertid at løsningene blir lite ambisiøse og mange tiltak er alt for svake eller blir aldri iverksatt.

Hva bør norske myndigheter gjøre?

• Implementere regelverk for offentlige innkjøp, og sikre at disse er avskogingsfrie. Kjøtt og soya må inkluderes i et slikt regelverk.
• Stille krav til næringene om sporbarhet og full åpenhet i leverandørkjedene.

Hva gjør Regnskogfondet?

Regnskogfondet jobber med å redusere forbruket av råvarer som driver avskogingen. Dette gjelder hovedsakelig kjøtt og lær, palmeolje, soyafôr, mineraler, tømmer og papir. Vi jobber for at politikere vedtar lover og regler som krever at disse råvarene skal være avskogingsfrie og for at at investorer skal kreve at selskapene de plasserer pengene sine i ikke bidrar til ødeleggelse av regnskog.