Adform Tracking Pixel

Den røde menneskeapen

Orangutangen blir i Indonesia kalt mennesket fra skogen. Kanskje ikke så rart når den deler 97 prosent av vårt DNA.

Tre orangutanger sitter på en trestamme i regnskogen.

NESTEN MENNESKE: Orangutangen er ganske like oss mennesker og deler 97 prosent av vårt DNA.

I dag lever orangutangen kun i regnskogene på øyene Borneo og Sumatra i Indonesia. Det antas at det i dag bare finnes 50 000 orangutanger på Borneo, mens bestanden på Sumatra teller færre enn 10 000 dyr. Og de blir stadig færre. Fortsetter dagens utvikling står orangutangen i fare for å bli utryddet.

Orangutangen er et meget intelligent dyr. Når troperegnet øser ned over regnskogen finner orangutangen fram blader og grener for å konstruere en paraply eller regnjakke. Samme metode brukes når orangutangen vil ha litt skygge fra den stekende solen i tretoppene.

To orangutanger sitter i et tre og bruker en grein som paraply for å dekke seg for regnet.

OPPFINNSOM: Orangutangen bruker grener og blader til å beskytte seg for regnet.

Men oppfinnsomheten stopper ikke her. Når sumatraorangutangen spiser yndlingsfrukten durian, kan den bruke et blad som serviett til å tørke seg rundt munnen med. Og ved å bruke grener som spisepinner kan den fiske insekter ut fra hulrom i trærne eller honning ut fra bikuber.

Bor i tretoppene

Det er ikke bare orangutangens store hjerne og intelligens som kan minne litt om mennesket. Hvis du ser nøye etter vil du legge merke til orangutangens store, sorte øyne som anatomisk sett er plassert på nøyaktig samme sted som hos mennesket. I tillegg har orangutangen hender til å gripe med akkurat som oss.

Over 90 prosent av kostholdet til orangutangen består av frukt.

Forskere antar at mennesket og orangutangen skilte sine veier et sted for mellom 9 og 13 millioner år siden.

Dette veiskillet har ført til at mens vi mennesker liker oss best på bakken, er orangutangen stort sett å finne høyt oppe i tretoppene i regnskogen. Her bruker den store deler av dagen sin til å lete etter mat. Og det er stort sett frukt det går i. Over 90 prosent av kostholdet til orangutangen består av frukt. I tillegg består menyen ofte av nektar, honning, sopp, spirer, insekter, bark og blader.

Orangutangen er for tung til å slenge seg fra grein til grein som aper er så kjent for.

Og når orangutangen ikke leter etter mat, leter den etter en plass å sove. Orangutangen sover og oppholder seg i nye reder hver natt, som de lager av blad og greiner høyt oppe i trærne.

Med sine svært lange armer og et armspenn på hele 2,2 meter er det lett for orangutangen å vandre fra tre til tre. Men på grunn av sin store tyngde, blir det vanskelig for orangutangen å slenge seg fra grein til grein som aper er så kjent for. I stedet bruker orangutangen sin egen kroppsvekt til å gynge forsiktig fram og tilbake på ei høy grein, helt til den bøyer seg nok til at orangutangen kan gå over til nabotreet.

Trives best alene

Det er store synlige forskjeller mellom hunn- og hannorangutangen. Hunnene rager rundt 100 centimeter over bakken og veier 45 kilo. Hannene er dobbelt så store med sine nesten 150 centimeter og opptil 90 kilo.

Hannorangutangen lever stort sett som en eneboer i skogen.

Og det er som regel hannorangutangen som er mest aktiv når det kommer til å forføre det andre kjønn. Ved hjelp av store kjertler i strupen samler hannorangutangen sammen nok luft til å brøle kraftig til sin utvalgte. Hannen har også store, brede kinnputer, et langt skjegg og en hengende halspose. I tillegg har hannen lange hår på armene som kan se ut som en kappe når armene er utstrakt.

Men i motsetning til oss mennesker og andre såkalte menneskeaper som sjimpanse og gorilla, trives orangutangen best alene. Hannene lever stort sett som eneboere i skogen, mens hunnene lever med ett eller to av sine siste avkom. Orangutangene får som regel et barn om gangen hvert 6.-7. år, og barna er totalt avhengig av mødrene sine fram til i 8-årsalderen.

En orangutang liggende i et bur.

TRUET: Avskoging er et så stort problem for orangutangen at forskere frykter den vil bli utryddet om få tiår dersom ødeleggelsene fortsetter.

Orangutangen kan bli opp til 60 år gamle, men er i dag svært truet. Det skyldes spesielt at regnskogen som den lever i hugges ned til fordel for blant annet store oljepalmeplantasjer. Et annet alvorlig problem er at ungene fanges og selges som kjæledyr, sirkusdyr eller som mat. Ofte blir moren skutt når ungen stjeles fra henne.

Regnskogfondet jobber ikke direkte med å bevare orangutangen, men ved å bevare regnskogen og sørge for en forsvarlig forvaltning av ressursene vil også orangutangen få bedre muligheter til å overleve.