Slik kan norsk laks true skog og mennesker i Brasil

Norsk oppdrettslaks spiser store mengder soya fra Brasil. En rapport fra Regnskogfondet og Framtiden i våre hender viser at produksjonen av soya bidrar til avskoging og store helseproblemer for lokalbefolkningen.

Flyfoto av soyaplantasjer i Brasil.

Soyaplantasjene har spist seg inn i skogen nær Xingu-territoriet i Brasil.

Soyaguiden - for deg som liker laks:

Denne laksen har spist MYE soya*

  • Lofoten laks
  • Lofoten røkelaks
  • Coop laksefilet
  • X-tra laksefilet (Coop)
  • Rema 1000 laksefilet
  • Rema 1000 røkt laks
  • First Price røkt laks (Norgesgruppen)
  • Fiskemannen røkt laks (Norgesgruppen)

Denne laksen har spist MINDRE soya

  • Lerøy laksefilet (gj.snitt 15%)
  • Lerøy røkt laks (gj.snitt 15%)
  • First Price laksefilet (Norgesgruppen, gj.snitt 15%)
  • Fiskemannen laksefilet (Norgesgruppen, gj.snitt 15%)
  • Salma fersk laks (14,5-15,9%)

Denne laksen har spist LITE soya**

  • Coop Änglamark økologisk laksefilet (opp til 15 %)
  • Coop røkelaks (opp til 15 %)
  • Lofoten økologisk røkt laks (gj.snitt 0,5-5 %)
  • Rema 1000 økologisk laks (0,5-5%)
  • Lerøy økologisk laks

Alle tall er hentet fra fôrprodusentenes svar på en undersøkelse gjort av Regnskogfondet i 2016 og merkevareprodusentenes svar på en undersøkelse gjort av Framtiden i våre hender og Regnskogfondet i 2017.

Regnskogfondet og Framtiden i våre hender mener at norsk oppdrettsnæring må redusere sitt soyaforbruk. Det er svært viktig at de råvarene som brukes istedenfor soya er produsert på en bærekraftig måte. På et generelt grunnlag stilles det strengere krav til råvarene i fôret til økologisk laks, blant annet krav til at fiskemelet som benyttes er bærekraftig produsert. Vi kan ut over dette ikke gå god for det øvrige fôret i fisken som spiser mindre soya.

*I følge merkevareprodusentene spiser laksen fôr fra Skretting, Ewos og Biomar. Det varierer hvor mye soya fôret inneholder, og hvor mye fôr laksen får fra hver produsent. Fôret fra Skretting inneholder i gjennomsnitt 26 %, fôret fra Ewos i gjennomsnitt 23 %, og fôret fra Biomar i gjennomsnitt 14 % soyaproteinkonsentrat. Disse gjennomsnittstallene har Regnskogfondet fått tilsendt direkte fra fôrprodusentene Skretting, Ewos og Biomar. Skretting er for øvrig den største fiskefôrprodusenten i Norge, og er både den som lager mest fôr og Skrettings fôr har høyest soyainnhold. Ewos er den nest største fiskefôrprodusenten, og fôret fra Ewos har nest høyest soyainnhold. Biomar er den minste av de tre, og fôret deres har lavest soyainnhold.

**Økologisk laks spiser økologisk soya. Økologisk soya dyrkes uten helseskadelige sprøytemidler og er derfor langt mindre problematisk enn den konvensjonelle soyaen. Coop Änglamark økologisk laks har spist opp til 15 % økologisk soya, mens lakseproduktene i den gule kategorien har spist i snitt 15 prosent konvensjonell soya. Änglamark skiller seg derfor frå produktene i den gule kategorien både i forhold til mengde og type soya.

Norge er verdens største lakseprodusent. Lakseoppdrett blir trukket frem som et viktig bidrag til norsk økonomi, og Regjeringen ønsker nå å femdoble lakseproduksjonen innen 2050.

Framtiden i våre hender og Regnskogfondet viser i rapporten Fra brasiliansk jord til norske middagsbord at en slik vekst vil bidra til økt avskoging, mer bruk av sprøytemidler og flere konflikter med lokalsamfunn. Organisasjonene krever derfor at soyaforbruket i norsk oppdrettsindustri reduseres.

Rapporten viser at produksjon av soya i Brasil har flere problematiske sider:

  • Fører til avskoging av savanneskog og press på regnskog i regionen.
  • Beslaglegger store jordbruksareal.
  • Fordriver lokalbefolkning fra områder som skal brukes til plantasjer.
  • Bidrar til alvorlige helseskader hos arbeidere og befolkning på grunn av verdens høyeste sprøytemiddelbruk.

For mye soya i norsk laks

I dag er den norske produksjonen av oppdrettslaks avhengig av soya fra Brasil. Over 20 prosent av fiskefôret består av brasiliansk soya, og med unntak av den økologisk merkede fisken inneholder alle lakseprodukter i norske butikkhyller soya fra Brasil.

– En femdobling av oppdrettsnæringen vil være helt uansvarlig hvis den norske laksen skal fortsette å spise soya fra Brasil. Dette vil være drivstoff til en industri som vokser ukontrollert på bekostning av skog og mennesker, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet.

Soyaindustrien ødelegger store skogområder

Det er nemlig den globale etterspørselen etter soya som fører til at store skogområder i Sør-Amerika hvert år ødelegges for å rydde plass til nye plantasjer. Regnskogen i Bolivia og savanneskogen i Brasil er eksempler på skoger som er under hardt press fra soyaindustrien.

Nesten 40 000 km2 skog ble årlig ødelagt i Sør-Amerika mellom 2000 og 2010, og det meste til fordel for soya- og kjøttproduksjon.

Allerede i dag legger den norske oppdrettsnæringen beslag på jordbruksarealer i Brasil på størrelse med Vestfold fylke.

Hvis norsk lakseindustri femdobles uten at fôrsammensetningen endres, vil norsk lakseproduksjon beslaglegge større jordbruksområder i Brasil enn den samlede jordbruksjorda i Norge i 2016.

Fordriver urfolk og lokalsamfunn

Brasil er verdens nest største soyaprodusent, men er også blant de landene i verden med skeivest fordeling av jord. Urfolk og småbønder har blitt fortrengt ved etablering av nye soyaplantasjer. I dag ønsker to hundre tusen fattige familier seg en jordlapp for å dyrke mat.

Arealet den norske oppdrettsnæringen legger beslag på i Brasil tilsvarer størrelsen på 11 000 småbruk i brasiliansk målestokk.

– Vi kan ikke bidra til en landkonflikt mellom fattig og rik i Brasil, sier konstituert leder i Framtiden i våre hender, Christoffer Ringnes Klyve. Å basere produksjonen av vår mat på areal som kunne ha gitt fattige familier et livsgrunnlag er usolidarisk og ineffektivt, sier Klyve.

SPISER SOYA: Den norske oppdrettsnæringen legger i dag beslag på jordbruksarealer i Brasil på størrelse med Vestfold fylke.

Sprøytemiddel på helsa løs

Brasil har det høyeste forbruket av sprøytemidler i verden og soyaindustrien står for halvparten av dette forbruket. Sprøytemidler som er ulovlige i Europa blir brukt i Brasil. Sprøytingen skjer i stor grad med fly og kan foregå 100 meter fra bebyggelse, barneskoler og drikkevannskilder.

Forskere ved delstatsuniversitet i Mato Grosso har påvist sammenheng mellom den store bruken av sprøytemidler og medfødte misdannelser og kreft. Forskerne sammenlignet tilfeller av kreft i mage, spiserør og bukspyttkjertel i brasilianske kommuner som produserer soya og andre jordbruksvarer for det internasjonale markedet med tilsvarende krefttilfeller i kommuner uten slik produksjon. De fant 27 ganger så mange tilfeller av kreft i «soyakommunene» som i de andre kommunene.

– Vi kan ikke spise laks som har forårsaket store helseskader i Brasil. Norske fiskefôrprodusenter har et ansvar for produksjonsforholdene nedover i kjeden, sier Klyve.

Skogen brenner for å rydde plass til nye plantasjer i Brasil.

Soyaplantasjer har erstattet savanneskog i Brasil. Savanneskogen er blant annet hjemmet til jaguaren.

Flyfoto av soyaplantasjer i Brasil.

Soyaplantasjene og skogen slåss om plassen nær Xingu-territoriet i Brasil.

Sertifisert soya er ikke godt nok

Norske soyaimportører har de siste årene fått mye ros for å kjøpe sertifisert soya. Men heller ikke sertifisert soya svarer på de problemstillingene oppdrettsnæringen står overfor.

For det første er ikke kriteriene gode nok, og sertifiseringsordningen er kritisert for manglende uavhengige kontrollinstanser og hemmelighold.

– Sertifisert soya gir ingen garanti for at laksen på middagstallerkenen vår ikke har bidratt til helseproblemer eller avskoging, sier Løvold.

For det andre vil dessverre ikke utfordringene være løst selv om fôrprodusentene skulle klare å sikre at all soyaen de kjøper virkelig er avskogingsfri og bærekraftig. Dette er fordi den globale etterspørselen stadig øker, og presser fram den ukontrollerte ekspansjonen vi ser i bransjen.

Derfor oppfordrer Regnskogfondet og Framtiden i våre hender norsk fôrindustri til å redusere sitt soyaforbruk.

Det er spesielt viktig at forbruket av soya ikke øker i takt med ambisjonen om femdobling av produksjonen, og at oppdrettsindustrien finner bærekraftige alternativer til soyaen i fiskefôret.

Bare økologisk laks er uten «problemsoya»

Som forbrukere bør vi kunne kjøpe laks som garantert ikke har bidratt til problemene i Brasil. Framtiden i våre hender og Regnskogfondet ber derfor norske fiskeprodusenter om å levere soyafrie laksealternativer.

Som det fremkommer av rapporten Fra brasiliansk jord til norske middagsbord inneholder alle konvensjonelle lakseprodukter soya fra Brasil.

– Foreløpig er det bare økologisk laks som er uten «problem-soya», men vi håper norske lakseprodusenter tar utfordringen og møter etterspørselen etter soyafri laks, sier Klyve.

To jaguarunger på en gren

Hvor skal jeg brøle hvis jungelen forsvinner?

Kontakt

Lars Løvold

Spesialrådgiver kunnskaps- og læringsprogrammet
(+47) 481 88 148
lars@rainforest.no