COP30
Seier! Brasilianske urfolk jubler for landrettigheter etter årelang kamp
Brasil anerkjenner fire nye urfolksområder på klimakomferansen COP30. Regnskog på størrelse med Troms fylke får styrket vern, og urfolket Kaxuyana var blant de som kunne slippe jubelen løs - etter 20 års kamp.
Brasils urfolksminister (til venstre) og ledere for Kaxuyanafolket var synlig rørt på kunngjøringen. Foto: Photo: Ruben Caixeta – Iepé
Av Regnskogfondet.
Tirsdag 18. november 2025 kom endelig kunngjøringen fra Brasils president Lula da Silva på klimakonferansen COP30; Fire urfolksterritorier, som lenge har ventet på formell rettsstatus, fikk formell anerkjennelse. Urfolksrepresentanter jublet, danset og gråt da nyheten kom.
De fire nye områdene dekker til sammen 25.000 kvadratkilometer med regnskog, omtrent på størrelse med Troms fylke.
Med dette får urfolksgruppene lovfestet rett til å forvalte skogområdene sine, som er svært utsatt for ulovlig avskoging og annen miljøkriminalitet.
RØRT: En tydelig rørt urfolksrepresentant på kunngjøringen av de nye urfolksområdene. Foto: Mayra Wapichana/Funai
20 års kamp kronet med seier
Den klart største av disse fire urfolksområdene, Kaxuyana-Tunayana-territoriet, er på hele 22.000 kvadratkilometer.
Regnskogfondet har, sammen med vår urfolkspartner Iepé, i 20 år jobbet for formell anerkjennelse av dette territoriet.
– Anerkjennelsen av urfolksterritoriet Kaxuyana-Tunayana er av stor betydning, fordi det gir sikkerhet til oss, skogens folk, vårt territorium og til det biologiske mangfoldet. Vi urfolk kjemper ikke bare for oss selv, men for fellesskapet og for naturen, sier Juventino Kaxuyana, leder for Kaxuyana-folket. Han fortsetter:
– Uten et offisielt anerkjent territorium er det ingen helse, ingen utdanning, ingen kultur. For oss som står i frontlinjen i denne kampen var dette fantastiske og rørende nyheter. I går kveld kunne jeg ikke sove fordi jeg tenkte på det. De som ikke lenger er blant oss – min onkel, min bror, min tante – fikk ikke oppleve at dette territoriet ble offisielt anerkjent. Dette er en veldig emosjonell dag. Vi er så takknemlige.
Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet, var heller ikke upåvirket av kunngjøringen:
– Jeg er stolt av at Regnskogfondet har støttet urfolkets kamp i flere år sammen med våre partnere i Iepé - Instituto de Pesquisa e Formação Indígena. Men først og fremst er jeg takknemlig for at urfolk, som for eksempel de i Kaxuyana-Tunayana, har tatt opp klima- og naturkampen for oss alle, sier han.
PROTEST: Urfolk på COP30 protesterer for anerkjennelse og beskyttelse av landområder- og en plass rundt bordet der beslutningene tas. Foto: Regnskogfondet
Ikke bare sett, men hørt
Under klimatoppmøtet har det være flere urfolksdemonstrasjoner med representanter fra hele Amazonas. Kravene har i stor grad dreid seg om anerkjennelse og beskyttelse av urfolksområder, men også at flere urfolk må få en plass rundt forhandlingsbordet.
Brasil har under klimaforhandlingene forpliktet seg til å sørge for bedre beskyttelse av urfolksterritorier på til sammen 590.000 kvadratkilometer, noe som tilsvarer Frankrikes landareal.
For å få til dette holder det ikke med beskyttelse på papiret. Overvåking av områdene og miljøpolitiets og urfolks egen innsats for å stanse inntrengere er avgjørende.
– Den formelle anerkjennelsen av disse områdene er en milepæl for historisk rettferdighet og internasjonalt lederskap og viser verden at Brasil anerkjenner, verdsetter og styrker sine tradisjonelle folk som viktige partnere i kampen mot klimakrisen, uttalte Ana Kahyana, president for Kaxuyana, Tunayana og Kahyana urfolksføderasjon, AIKATUK.
Fakta: Formell anerkjennelse av landområder
- Definisjon
Formell anerkjennelse er siste stadiet i avmerkingen av et område som tilhørende urfolk.
- Juridisk grunnlag
Prosessen formaliserer urfolks rett til landområdene de tradisjonelt har okkupert, slik det er garantert av den nasjonale (føderale) grunnloven (f.eks. fra 1988 i Brasil).
- Betydning for urfolk
Gir urfolkene større juridisk sikkerhet. Dette er en viktig forutsetning for å garantere retten til liv og sikre deres eksistens og tradisjonelle levesett.
- Miljøfordeler
Studier viser at urfolksterritorier fungerer som effektive barrierer mot avskoging og annen miljøforringelse.
Kontakt:
Anders Haug Larsen
Direktør for internasjonal påvirkning
(+47) 932 17 626
andershl@rainforest.no