Regnskogmilliardene 15 år: Slik ble det til

I desember 2023 kom nyheten om at den norske klima- og skogsatsingen får en milliard kroner ekstra i statsbudsjettet for 2024.

I 2007, da satsingen ble lansert i på klimatoppmøtet på Bali trodde nesten ikke politikere og presse det de hørte ifølge Lars Løvold som var daværende leder i Regnskogfondet. Men da saken ble lagt frem på pressekonferansen ble det mottatt som et oppsiktsvekkende og viktig internasjonalt klimaforslag.

- Da var det applaus på pressekonferansen. Det har jeg aldri vært med på noensinne. Hverken før eller siden, forteller Kristin Halvorsen i Regnskogpodden aktuelt.

En lobbyhistorie

Hva er historien bak Norges satsning på bevaring av regnskog?

– Verden våknet for klimatrusselen rundt 2007. Det var et toppmøte i FN om klima, der daværende statsminister Jens Stoltenberg var med, forteller Løvold i Regnskogpodden aktuelt.

Det var den kjente økonomen Nicklas Stern som beredte grunnen da han i 2006 lanserte en rapport som viste at det overlegent mest kostnadseffektive klimatiltaket var å ta vare på regnskogen. Regnskogfondets leder Løvold og daværende leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken foreslo derfor det dristige nye klimatiltak for regnskog og klima; Norge skulle bruke sek milliarder norske kroner årlig på regnskogbevaring.

– Sett fra 2007 øyne så er seks milliarder ganske mye å foreslå, sier Løvold og utdyper:

– Hvorfor foreslo vi det? Det var 10% av kalkylen til Stern. Norge kunne ta 10%, tenkte vi. Et rikt oljeland.

– Disse to Larsene hadde laget et veldig godt argument og gjort grunnarbeidet og hadde kunnskapen, minnes daværende finansminister Kristin Halvorsen.

Daværende statsminister, sosialøkonomen Jens Stoltenberg lot seg også begeistre, men seks milliarder ble det ikke.

– Jens Stoltenberg elsket det kostnadseffektive, og det skulle være klimatoppmøtet på Bali. Han hadde veldig lyst å komme med noe som kunne faktisk bevege klimaforhandlingene. Det ble til slutt ikke seks milliarder, men tre, forteller Halvorsen.

Amazonasfondets fødsel

Parallelt med kunngjøringen om norske milliarder til regnskogen, annonserte Brasil opprettelsen av Amazonasfondet.

Fondet ble opprettet i 2008 for å kunne ta imot internasjonal støtte i kampen mot avskoging.

- Amazonasfondet er et rent brasiliansk initiativ, forklarer Løvold.

Ny internasjonal politisk vilje

Løvold forteller at lenge var det nesten bare Norge som bidro med midler til skogbevaring som et klimatiltak.

Nå har USA, Danmark, Sveits og Storbritannia, samt flere private og offentlige stiftelser signalisert vilje til å bidra med midler.

Nye regjeringer i regnskogland som tar regnskog, klima og miljø på alvor har skapt et nytt momentum for regnskogbevaring. Både Indonesia, Brasil og Colombia har lykkes med å få ned avskogingen kraftig.

Norge annonserte nylig resultatbasert støtte på minst en milliard kroner til Indonesia og 100 millioner kroner til Colombia for sine imponerende kutt.

– Politisk vilje er helt avgjørende. Du kan ikke å tvinge et land til å vare på skogen sin. Du må skape en type enighet, og hvis det er sterk vilje fra toppen, så får man til utrolig mye på kort tid, sier Lars Løvold.

Mer norsk regnskogsatsning i 2024

De gode resultatene til land som Brasil, Indonesia og Colombia koster, men størrelsen på de norske regnskogmilliardene stod uendret i 15 år. Med den nye ekstramilliarden til regnskogen i 2024 styrker Norge sin posisjon som et ledende land på regnskogbevaring.

Så hva er det viktigste verdens ledere nå må gjøre for å sikre at regnskogen bevares?

– Fattige land har aldri kunnet stole på at de rike landene er villig til å betale. Forutsigbarhet og troverdig finansiell støtte slik at man kan fortsette å jobbe, ikke bare ett år her og litte grann der, men systematisk arbeid med de store regnskoglandene er viktig. Vi klarer ikke å nå klimamålene dersom vi fortsetter å rasere regnskogen. Den er avgjørende for det biologisk mangfoldet og for jordbruket langt utenfor regnskogområdene, sier Lars Løvold.

Neste generasjons økonomi: Amazonas 4.0

Lars Løvold ser for seg en framtid der regnskogen blir en del av en bærekraftig skogøkonomi som kommer lokalsamfunn og menneskeheten til gode:

– Forskere snakker nå om Amazonas 4.0. Det dreier seg om å tenke helt annerledes når det gjelder å bruke ressursene. Å investere i det vanvittige genetiske og biologiske mangfoldet til å utvikle nye forretningsmodeller og involvere lokalbefolkningen i å produsere på andre måter og satse på moderne økonomi. Du kan ikke bare tenke at vi må lage en park rundt det hele. Du må lage neste generasjons økonomi.

– Regnskogen egner seg ikke for standard kapitalisme, det å produsere mye av det samme - effektivt. For regnskogen er det snakk om nye næringsveier. Nye produkter; medisinsk, men også på alle andre mulige områder som kan utvinnes fra skogen på en bærekraftig måte. Ved å satse på en slik ny økonomi, og ved å sørge for at lokalbefolkningen får en sosial utvikling som gjør det godt å bo i skogen. Det er en framtid jeg tror på.